Datasentre utgjør nesten halve strømkøen. – Det er helt vanvittig.

For tredje vinter på rad skal dataprosesser på Ulven varme opp vannet som sendes ut i rørene til Hafslunds fjernvarmeselskap Celsio.

I datasenteret til Stack leier både private selskaper og offentlige instanser plass til sine dataservere.

Som retur for varmen får datasenteret kaldt vann, som kjøler ned serverne. Dermed slipper de å bruke strøm for å drive kjølemaskiner, som må gå for fullt om sommeren når behovet for fjernvarme er mindre.

– Det er et columbi eggcolumbi eggEt uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem. Christofer Columbus banket et egg i bordet slik at det ble stående uten å falle. . Det er skikkelig bra, sier direktør Geir Erik Almquist i Stack fornøyd.

– Hvis du kan bruke kraften to ganger, er det mye mer fornuftig, sier han.

Stack er foreløpig eneste datasenter i Norge som utnytter varmen fra dataserverne. Nå vil de utvide kapasiteten. Kunstig intelligens gjør at behovet for datakraft øker når for eksempel sykehusene tar i bruk KI til bildeanalyser.

Selskapet har derfor søkt om å få 7 megawatt til. Men det får de først i 2035.

De er nemlig langt fra de eneste som ønsker mer strøm i Oslo. Foran dem i køen står selskaper som vil ha 50–100 MW for å bygge datasenter.

– Det er helt enorme mengder strøm de søker om, sier Almquist.

Ny strømsluker

Strøm er allerede mangelvare i Norge. Og langt verre skal det bli.

• Husholdningene kjenner det på strømregningen.
• Bedrifter som ønsker å etablere seg eller utvide, får nei fordi det ikke er kapasitet i strømnettet.
• Planene for utslippskutt og grønn omstilling vil kreve enorme mengder ny strøm.

Men samtidig eksploderer strømetterspørselen fra én bransje: Datasentre.

Store datasentre utgjør hele 43,6 prosent av alle prosjekter som venter i strømkøen, ifølge oversikten til Statnett.

Til sammen ønsker sentrene en kapasitet på 7392 megawatt. Det tilsvarer 64,75 terawatt-timer hvis anleggene går for fullt.

Til sammen brukte alle norske husholdninger 39,8 TWh i fjor.

Altså krever disse planlagte nye datasentrene 1,54 ganger forbruket til norske privatkunder – til sammen.

– Det i seg selv er jo helt vanvittig, sier Lars Haltbrekken i SV.

I kartet under ser du alle datasentrene som står i kø for å få tildelt strøm:

Haltbrekken sier at både strømregningene til vanlige folk og de økende konfliktene mellom kraftbehov og natur viser at strømmen må brukes langt smartere.

Derfor vil SV innføre et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre i Norge som avgjør hvor mange, hvor og hvordan de skal bygges.

I dag er det ingen slik styring. I stedet er det opp til den enkelte kommune å bestemme. Prosessen er slik:

1. Kommunen må godkjenne datasenteret etter plan- og bygningsloven.
2. Når planene er godkjent, stiller datasenteret seg i kø for å få tildelt strøm.
3. Statnett gjør ingen prioriteringer av hvilke aktører eller bransjer som får strøm. Så lenge prosjektene vurderes som «modne», er det først-til-mølla-prinsippet som gjelder.

– Vi kan ikke ha datasenter i hver eneste krik og krok av landet, sier Haltbrekken.

Vil unngå flere «Google-sentre»

– Det er først når du kan se alle planer under ett, at man kan si hvilke datasentre vi trenger og hvor det er smart å legge dem, ut fra hvor man har kraft og kan utnytte den enorme mengden spillvarme, sier han.

Han mener det hadde vært naturlig at blant annet senteret Google bygger utenfor Skien ville fått avslag i et slikt system. Her er det ingen krav om å utnytte spillvarmen, som ifølge Naturvernforbundet kunne varmet opp over en halv million leiligheter i året.

Å bruke varmen bør være et absolutt krav for å få konsesjon, mener Haltbrekken. I tillegg bør systemet vurdere om datasenteret er nødvendig ut fra for eksempel hensyn til nasjonal datasikkerhet, og om området har nok kraft tilgjengelig.

Har strammet inn litt

Regjeringen har allerede innført et midlertidig forbud mot datasentre som brukes til å utvinne kryptovaluta. Dette er nemlig svært strømkrevende: Ifølge digitaliseringsminister Karianne Trung gikk en tredjedel av all strøm til datasentre i 2023 til å produsere kryptovaluta.

SV mener forbudet må gjøres permanent.

I fjor kom det også krav om at datasenter med over 2 megawatt elektrisk effekt må gjøre en kost-nytte-analyse av om overskuddsvarmen kan utnyttes. Nå vil regjeringen senke grensen til 1 mw og innføre krav om at varmen som hovedregel må utnyttes. Men bare hvis analysen viser at det lønner seg.

– Det er ikke godt nok, sier Haltbrekken.

Han mener det styrker argumentet om at det trengs et konsesjonssystem som kan sørge for at det kun bygges datasenter der strømmen kan brukes to ganger.

Regjeringen: Vil ikke forskjellsbehandle

Men noe konsesjonskrav vil regjeringen ikke være med på.

– Å begrense enkeltaktørers tilgang til kraft ville vært svært inngripende og er ikke i tråd med dagens organisering av kraftmarkedet, skriver statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet i en e-post til Aftenposten.

Hun mener staten ikke kan forskjellsbehandle industrier og kraftkunder og mener det vil gi fare for at ønskelige prosjekter blir rammet.

Gjennom rørene ut fra Stack på Ulven skaper datakraften lune hjem i et høstkjølig Oslo. Almquist skulle gjerne gitt mer datakraft til kundene og sendt mer varme ut i nettet.

Men nå må de pent vente tålmodig i køen bak konkurrenter som kanskje ikke har planer for å gjøre dobbel nytte av kraften de får.

– Når du bare tar strømmen og slipper varmen ut i luften, får det noen konsekvenser, sier han.

Både Haltbrekken og Almquist er enige om at det er helt nødvendig at Norge har kapasitet til å lagre viktige data på en trygg måte.

– Hvis datasenter som dette mangler tilgang til strøm, vil vi alle merke det. For de leverer tjenester som de fleste benytter seg av hver dag, sier Almquist.