De fører til forvirring og viser sårbarhetene. Derfor er hybridangrep så effektivt.

3 weeks ago 18

NYHETSANALYSE: Billig, lav risiko og store konsekvenser. Å sende droner mot flyplasser er svært effektiv hybridkrigføring.

Dronehendelsene i Danmark denne uken har ført til omfattende politioperasjoner og store problemer med flytrafikken. Foreløpig er det ikke klart hvem som sto bak. Her fra Kastrup mandag, da flyplassen ble stengt for trafikk i mange timer på grunn av droneobservasjoner.

Publisert: 26.09.2025 13:48

– Danmark har de siste dagene vært utsatt for hybridangrep, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen torsdag kveld.

Uttalelsen kom etter en rekke hendelser der uidentifiserte droner hadde kretset over danske flyplasser og militære anlegg.

Begrepet hybridkrigføring er blitt mer og mer utbredt de siste årene, men det har ingen helt klar definisjon. I de fleste sammenhenger brukes det for å beskrive en blanding av konvensjonell og ukonvensjonell krigføring, ofte gjennom aksjoner der det skal være vanskelig å finne ut eller bevise hvem som står bak.

Eksempler på hybridkrigføring kan være sabotasje, dataangrep og desinformasjon. Dette er virkemidler som effektivt kan bidra til å spre usikkerhet og som kan få store konsekvenser.

Aalborg lufthavn ble stengt på grunn av dronehendelsene natt til torsdag.

Få svar

Danske myndigheter har pekt på at det er en «kapabel aktør» som står bak. Mange ser mot Russland, som avviser at de har noe med hendelsene å gjøre.

På danske myndigheters pressekonferanse torsdag var det også tydelig hvor mye man ikke vet.

Lederne for politiet, forsvaret og de danske sikkerhetstjenestene sto på rekke og sa det rett ut: Vi vet ikke hvem som sto bak, hva slags droner det var, hvor de kom fra eller hvor de ble av.

Rikspolitisjef Thorkild Fogde, forsvarssjef Michael Hyldgaard, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste Thomas Ahrenkiel og sjef for Politiets Efterretningstjeneste Finn Borch møtte pressen i København torsdag kveld.

Dette til tross for at danske myndigheter hadde gjennomført en omfattende aksjon som involverte både politi, spesialstyrker og forsvaret. Helikoptre skal ha forsøkt å følge dronene, men de slapp unna.

Danskene har omtalt dronene som «store droner». Videoer viser at de har blinkende lys, som tyder på at det kan dreie seg om større kommersielle droner. Slike kan ha svært lang rekkevidde. De kan styres med langtrekkende radiosignaler, via mobilnettet eller via satellitt.

Angrep med lav risiko og høy gevinst

Å fly dronene inn mot sivile flyplasser får store konsekvenser. Ingen flyveledere vil sende sivile fly i luften i områder med droner. Selv en liten drone kan gjøre stor skade om den blir dratt inn i en flymotor.

Konsekvensene er åpenbare: Mange passasjerer rammes. Flyplasser og flyselskap taper mye penger. Samfunnet må finansiere omfattende politioperasjoner. En motstander får testet beredskapen. Og sårbarhetene blir tydelige for alle. Usikkerhet sprer seg.

Å skyte mot dronene utgjør også en risiko. Fallende vrakdeler kan føre til store skader. Kuler og missiler kan komme på avveie. Skyter man en drone ned, mister man også muligheten til å spore den.

Et dronefremstøt som dette kan gjennomføres med ganske lav risiko. Dronene er relativt rimelige. De kan sendes ut fra skip i internasjonalt farvann eller fra kjøretøy uten å bli oppdaget. Det gjør at droner også kan omgå «dronemurer» av den typen EU planlegger å etablere langs unionens østlige grenser.

På denne måten blir dronehybridkrigføringen svært effektiv.

Krigen i Ukraina har ført til at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden 2022 har vært mer dramatisk enn på mange tiår.

Nylig varslet Danmark at de skulle skaffe seg langtrekkende våpen i det statsministerens kalte et «paradigmeskifte».

Likevel virker Danmark å ha blitt tatt på sengen av det som har skjedd de siste dagene. Et av Nato-alliansens stiftelsesland fremstår avkledd og i forlegenhet, skriver BBC.

Nå er selvransakelsen i gang.

– Jeg skal ikke legge skjul på at de ikke har virket godt nok, sier forsvarsminister Troels Lund Paulsen om landets systemer for å hindre droneangrep.

De nordiske demokratiene er fremdeles preget av at samfunnet driftes som i fredstid, med tydelige og ordnede skillelinjer mellom politi og forsvar. Det er ingen massiv militær tilstedeværelse ved flyplasser og havner. Det er ikke utplassert omfattende luftvernsystemer utplassert for å skyte ned droner eller militærfly som krenker luftrommet.

Denne ordnede modellen står i motstrid til hybridkrigføringens formål, som er grenseoverskridende, opererer utenfor internasjonale regler og visker ut skillet mellom krig og fred, sivilt og militært.

Demokratiene kommer bakpå

Danmark og allierte i vår del av Europa sliter også med at landene henger langt bak i dronekappløpet. Natos medlemsland har mange avanserte våpensystemer, men de er i stor grad tilpasset en mer konvensjonell form for krigføring.

Flere flyplasser har fått på plass systemer for å oppdage droner, men mangler tilsynelatende løsninger for å stanse dronene når de først dukker opp.

Innen droneteknologi er Kina i tet, et land sikkerhetstjenester i Skandinavia vurderer som en stor risiko. På slagmarken i Ukraina utvikler den militære droneteknologien seg lynraskt på begge sider.

En ukrainsk soldat sender av gårde en drone i Kharkiv-regionen 24. september.

Mens dette skjer, går prosesser i våre fredelige demokratier langt saktere. Anskaffelser av nye våpensystemer og sikkerhetstiltak skal gjerne gjennom mange trinn: Utredninger, høringsrunder, faglige og politiske debatter og anskaffelsesrunder.

Dette er prosesser som har utviklet seg gjennom tiår med fred. Hybridkrigføringen viser hvordan de i liten grad er tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

En ny tid?

Den danske regjeringen ser ut til forberede seg på at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er på vei inn i en ny og enda mer dramatisk fase.

Torsdag sa statsminister Mette Frederiksen at danskene må forberede seg på flere angrep. Hun kaller det «en ny virkelighet» som krever en annen type krisehåndtering.

Budskapet fra statsminister Mette Frederiksen er at Danmark står i en alvorlig situasjon. Berlingske skriver at enkelte også mener at retorikken hennes er så hard at den bidrar til trappe opp krisen.

Danmark er blant de største støttespillerne til den ukrainske forsvarskampen. Ukrainerne har nå tre og et halvt års erfaring med å bekjempe russiske droner, og har utviklet både teknologi og rutiner for å stanse slike. Dette er erfaringer som kan ha stor verdi for andre europeiske land, noe Fredriksen selv trakk frem torsdag.

Norge har så langt blitt forskånet for like omfattende hendelser som Danmark. En mulig droneobservasjon stengte Oslo lufthavn i noen timer natt til tirsdag, men mye er fortsatt uklart rundt hva som egentlig skjedde der.

Spørsmålet henger likevel i luften: Når et naboland med areal mindre enn Finnmark ikke klarer å sikre egen infrastruktur, hvordan skal vi klare det samme?

Read Entire Article