De har alle «voksenjobber» – velger likevel å bo i kollektiv

Ekteparet Knut Marius Uddu Skjerve (37) og Inger Helene Svartdal (35) er blant dem som ikke har råd til å kjøpe bolig.

Da de fikk jobb i henholdsvis Oslo og Drammen, ble derfor løsningen å etablere et nytt voksenkollektiv i sistnevnte by.

Der leier paret en 150 kvadratmeter stor villaleilighet med fire soverom for 25.000 kroner i måneden, og framleier til to andre som er ferdig med studenttilværelsen.

Bak seg har paret åtte års erfaring med kollektivlivet som ikke-studenter.

– Det er først og fremst av økonomiske årsaker vi gjør det. Men jeg merker med årene at det blir mer og mer ideologisk også, sier Svartdal.

De får ofte reaksjoner fra kolleger og venner på samme alder som sier det «aldri ville fungert for dem».

– Jeg tror mange har dårlig erfaring med kollektiv fra studietiden, men det er ikke et godt bilde på det å leve i kollektiv som voksen, sier Skjerve.

Paret mener flere nordmenn kunne hatt godt av å bo sammen med andre i perioder av livet. Nå betaler paret rundt 11.500,- måneden for husleie, vann og avløp, strøm og internett.

I dag har de fulltidsjobber i et strømnettselskap og et direktorat.

– Vi får muligheten til både å spare og leve. Vi har mer disponibel inntekt som gjør at vi har råd til ferier, finere mat i hverdagen og kan stort sett kjøpe oss det vi vil, sier Skjerve.

Familiemøte og klare regler

Vilde Sørensen (24) er lektor og har akkurat flyttet inn i kollektivet.

I tillegg bor doktorgradsstipendiat Josephine Marie Sachs (28) i leiligheten, men hun er på ferie når NRK besøker samboerne.

For Skjerve og Svartdal er god kjemi avgjørende når de skal velge hvem de skal bo med. Det var en fordel at Sørensen er glad i brettspill da paret skulle velge sitt siste tilskudd til kollektivet.

Her er det hverken felles spising eller matbudsjett, men beboerne inviterer stadig hverandre på middag når det passer.

På kveldene spiller de gjerne brettspill, drikker vin og ser film.

– Det er viktig vi har en god relasjon i bånn. Da er det også enklere å løse konflikter dersom de oppstår, sier Skjerve.

Rom for å være alene sammen

Likevel skal det være rom for å slappe av for seg selv i stuen.

– Når vi flytter inn med nye samboere, så har vi alltid et «familiemøte» tidlig der vi går gjennom regler og hva slags kollektiv vi vil være. Da snakker vi også høyt om at det ikke er forventninger om at man skal underholde andre i fellesarealene, sier Skjerve.

– Jeg kan gjerne sitte i stolen og se på Netflix med hodetelefoner på dataen, sier Svartdal.

For Sørensen, som er helt ny i Drammen, har det vært godt å komme til et kollektiv.

– I fjor bodde jeg alene på hybel i Stavanger uten å kjenne mange. Jeg tror det blir en annen følelse fremover nå. Du kan være sliten etter jobb, men så kommer du hjem til et fellesskap. Jeg tror det kan være lurt for de som føler seg ensomme, sier hun.

Kollektivet deler på ett kjøkken og ett bad. De har derfor laget seg rutiner for hvem som spiser middag når, og hvem som dusjer på morgenen og kvelden.

Tror flere vil velge å dele

I dag bor mer enn én million nordmenn alene, og antallet er i vekst.

Samtidig bor stadig færre i store husholdninger med flere enn tre personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det skjer samtidig som det er stadig dyrere å bo. Snittprisen for leie av en toroms leilighet i Oslo er i dag 16.288 kroner.

Unge som vil kjøpe seg inn boligmarkedet, må ta mer lån og få hjelp av foreldre til å kjøpe bolig.

I Norge er kollektive boformer mindre utbredt sammenlignet med Sverige og Danmark.

Men Solvår Irene Wågø, seniorforsker og forskningsleder ved Sintef Community. tror flere vil dele bolig her hjemme fremover.

Hun mener bofellesskap, der beboerne ofte eier private enheter, kan være svar på mange av dagens utfordringer i boligpolitikken.

– De fleste kollektiv har oppstått på privat initiativ, men i dag finnes det flere utbyggere som jobber mye med å etablere deleløsninger som reelle alternativ til ordinær boligutvikling. Da eier man gjerne mindre enheter som er private med eget bad og kjøkken, men deler større fellesarealer og gjesteleiligheter, sier hun.

.

– Kan redusere eget forbruk

Wågø har intervjuet beboere om hvordan de opplever å bo i kollektive boformer i Norge.

I tillegg til å dele på fellesarealer, gir en kollektiv boform også muligheter til å dele på andre ting og dermed redusere forbruk.

– Ved siden av å redusere arealbruk, kan man redusere eget forbruk gjennom å dele. Alle trenger ikke å investere i alt av utstyr. Man kan jo dele på alt fra ski og kajakk til kjøkkenutstyr, sier hun.

Hun sier det er mange fordeler med denne måten å bo på. I tillegg mener hun det kan redusere ensomhet.

– De jeg har intervjuet setter først og fremst pris på de sosiale aspektene, hjelp i hverdagen og det å kunne bety noe for andre.

– Mange eldre sier de setter pris på å kunne stille opp som reserve-besteforeldre for barn som bor langt unna egne besteforeldre, og foreldre i tidsklemma med familie som bor langt unna, setter pris på hjelp og mulighet til egentid, sier Wågø.

Likevel understreker hun at bofellesskap ikke er for alle.

– Man må jo være litt raus. Man må tåle andre mennesker og være tolerant. Men dette kan særlig være en fordel hvis man bor i et kollektiv med barn. Da tenker jeg at barn lærer seg toleranse gjennom å bo flere sammen, sier Wågø.

Vurderer å fortsette å bo i kollektiv

Ekteparet i 30-årene sier de er klar over at det på sikt heller vil lønne seg å eie og leie ut.

Når muligheten byr seg, er paret åpne for å fortsette å bo i kollektiv.

– Man er et lite team som hjelper hverandre. Hvis noen skal få levert noe på døra fra postbudet, så er det alltid noen hjemme som tar imot det. Man har flyttehjelp hvis man trenger å bære noe tungt.

– For oss har det vært et enkelt valg og fungert godt i nesten alle tilfellene, sier Skjerve.

Men ekteparet innrømmer at det også har oppstått vanskelige situasjoner de siste årene.

Da krigen mellom Ukraina og Russland brøt ut, inntok plutselig storpolitikken kollektivet. Da ble det vanskelig å bevare god stemning da den ene samboeren hadde et annet syn på invasjonen av Ukraina enn ekteparet selv.

– Da var det fint at vi uansett skulle flytte fra hverandre om noen måneder, sier Skjerve.