De rike prioriteres over vanlige folk

KRONIKK: ØYVIND THOMASSEN

førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH)

Skal vi oppsummere argumentene for at formuesskatten må fjernes, så blir det at velstående nordmenn må få sitte igjen med mer penger.

Da vil de nemlig investere mer, og alle vi andre vil få det bedre.

Det er selvsagt helt riktig at hvis formuesskatten fjernes, så vil de som betaler den i dag sitte igjen med mer.

Men det samme gjelder hvis vi fjerner eller reduserer skatt på vanlig inntekt. Så hva er egentlig forskjellen? Hvorfor er ikke høyresiden i norsk politikk like ivrig etter å redusere skatt på lønn?

Det uttalte målet er jo at vanlige folk skal få det bedre.

La oss bruke vanlig folkevett og ikke virkelighetsfjern fagøkonomi, slik milliardær Roger Hofseth, Høyre-politiker Nikolai Astrup og deres meningsfeller vel foretrekker.

Da skulle man tro at dette enklest kunne gjøres ved likefrem å redusere skatten vanlige folk betaler på inntekten sin.

REFSER SINE EGNE: – Dette er spesielt beklagelig for oss velgere som ideologisk hører til på høyresiden, skriver NHH-forskeren. Foto: Anja Ariel Tørnes Brekke / VG

Men i stedet synes en samlet høyreside å mene at det er bedre for mannen i gaten at skattelette kommer i form av at Norges rikeste betaler mindre skatt.

Det innfløkte resonnementet dette synspunktet bygger på, går som følger: Hvis vi gir bedriftseiere skattelette, vil de ha mer penger.

Rike bedriftseiere vil derfor bruke de ekstra pengene de sitter igjen med på en spesielt fornuftig måte.

Da vil vi andre på ett eller annet vis også få det litt bedre. De rike er rike fordi de vet best. Derfor bør vi gjennom skattesystemet sørge for at de blir rikest mulig.

Hvorfor ikke gå enda lenger? Hva med en negativ formuesskatt?

La staten gi et årlig tilskudd til de rikeste, i en fast prosentandel av formuene deres, for å støtte samfunnsgagnlige investeringer.

Slik kan mannen i gaten endelig nyte godt av velstanden de rike skaper for oss alle.

Her er en alternativ fortelling: Hvis vi lar vanlige folk betale mindre av inntekten sin i skatt, vil de sitte igjen med mer penger.

De ekstra pengene vil gå til to ting: Noe vil gå til å kjøpe varer og tjenester man tidligere ikke så seg råd til. Denne økte etterspørselen gir i sin tur økt inntjening og økte vekstmuligheter for norske bedrifter i alle bransjer.

Den andre tingen de ekstra pengene vil gå til, er sparing.

Enten det skjer på bankkonto, i aksjefond, eller ved å investere i en svogers oppstartsbedrift, vil all ekstra sparing finne veien til investering i næringsaktivitet – mye av det via høykompetente spesialister hos banker og fondsforvaltere.

Slik vil skattelette på inntekt direkte komme vanlige folk til gode, istedenfor at de må vente på at det på magisk vis skal dryppe litt på dem fra Astrups og andres økte formuer.

Dagens formuesskatt kan nok ha noen uheldige virkninger, men ingen av dem er særlig relevante for store formuer.

Et nyttig grep kunne være å øke bunnfradraget og gjøre skattesatsen lavere for mindre formuer.

Dessuten kunne man for eksempel la skattegrunnlaget være laveste formue de siste fem år, for å unngå skatt på forbigående høye papirverdier.

Men Høyre og Fremskrittspartiet avslo hånlig å være med på Jens Stoltenbergs initiativ til et bredt skatteforlik, som nettopp kunne involvert en reform av formuesskatten i retning av det jeg skisserer her.

Utfordringen for Høyre og Frp ser ut til å være at en slik reform ikke ville hjelpe de store kapitaleierne, som lar milliardformuene vokse år for år i holdingselskaper, og som klarer seg med minimale utbytter.

For dem er det bare formuesskatten som gjør at de i det hele tatt må skatte på verdiøkningen i eiendelene sine, slik alle vi andre gjør på det vi tjener.

VIL HA SKATTEFORLIK: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) Foto: Fredrik Solstad / VG

Det er helt umulig å forstå hvorfor høyresiden er så opphengt i formuesskatten så lenge vi tar for god fisk at formålet er å hjelpe vanlige folk.

Besettelsen kan bare forstås når vi innser at motivasjonen simpelthen er at de rike ikke liker å betale skatt.

Mysteriet er hvorfor noen andre enn milliardærer, og de som er finansiert av dem, lar seg rive med.

Som vanlige lønnsmottagere er det lett å glemme hvor mye skatt vi betaler, fordi den trekkes av arbeidsgiver før den når kontoen vår.

Men vi lønnsmottagere burde være langt mer opprørte over at vi selv skal betale nesten halve lønnen vår i skatt enn over at milliardærer skal betale litt skatt på sine stadig økende formuer.

Dette er også det naturlige standpunktet for borgerlige partier som Høyre, Frp og Venstre.

Når de likevel bryr seg mer om formuesskatt enn skatt på lønn, er den uunngåelige konklusjonen at disse partiene er blitt til talerør for milliardærer, heller enn for vanlige velgere.

Dette er spesielt beklagelig for oss velgere som ideologisk hører til på høyresiden, men som ikke lar oss hjernevaske til å gå milliardærenes ærend.