De rødgrønne må betale bensin­regningen

Det har vært en klar regel i norsk politikk. De partiene som inngår samarbeid om et statsbudsjett, holder seg til disse utgiftsrammene i det året budsjettet gjelder. Eventuelt finner man sammen med budsjettpartnerne om hvilke utgifter som skal økes – og hvordan disse skal finansieres.

Denne regelen brøt Senterpartiet like før påske. Da gikk de sammen med de borgerlige opposisjonspartiene om å senke avgiftene på diesel og bensin. For å dempe prisjokket fra Trumps og Netanyahus krig mot Iran.

Sps budsjettbrudd er dramatisk. Både på grunn av de store summene partiet som budsjettpartner bruker sammen med opposisjonen. Og på grunn av de politiske konsekvensene for det rødgrønne samarbeidet.

Det er riktig at Norge tjener store summer på høyere oljepris. Noen beregninger viser at dette dreier seg om en milliard kroner om dagen. Sånn sett er det ikke så mye å bruke noen statlige milliarder på lavere avgifter.

Men det er lenge siden utfordringen for Norge har vært mangel på penger. Vår utfordring er å ikke bruke for mange statlige milliarder, slik at ikke prisene og renta stiger enda mer. Og de milliardene som ble brukt til lavere bensin- og dieselpris kunne ha finansiert en tannhelsereform, gratis barnehage eller halv moms på mat.

Også derfor har reaksjonene fra andre partier på rødgrønn side vært svært krasse mot Sp. SVs nestleder Lars Haltbrekken kaller vedtaket før påske for «idiotisk». Topper i MDG har brukt ordet «uansvarlig».

I ukene framover skal Ap-regjeringen sy sammen et opplegg for å finansiere avgiftskuttene. I revidert nasjonalbudsjett må Ap få flertall for dette sammen med nettopp SV og MDG samt Rødt og Sp.

Da disse partiene forhandlet om statsbudsjett før jul, satt MDG saken på spissen og truet med regjeringskrise. Nå skal MDG stemme sammen med Sp om et opplegg for å finansiere Sps samarbeid med de borgerlige om et kutt i de avgiftene som MDG og SV vanligvis vil øke.

Det kan bli like dramatisk som forhandlingene før jul.