Demokratisk kortslutning

AFTENBLADET MENER: Styrings­partiene Høyre og Ap, med Senter­partiet på slep, banket mandag gjennom en ny smitte­vern­lov som har prinsipielt svært betenkelige sider.

Stortingets makt blir inn­skrenket i møte med en ny pandemi. Dette er en lov­endring Aftenbladet ikke støtter. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Skulle en ny pandemi ramme Norge, vil regjeringen nå kunne iverksette svært inngripende tiltak uten å involvere Stortinget.

Den kontroversielle lovendringen ble vedtatt med 111 mot 55 stemmer i et plenumsvedtak – der altså alle stortingsrepresentanter var til stede – i Stortinget mandag kveld.

Innstrammingene gjør at regjeringspartiene og Høyre nå gir fremtidige regjeringer mulighet til å innføre isolasjons- og karantenetiltak uten å gå veien om Stortinget.

Det er kanskje ikke overraskende at Høyre og Ap har funnet sammen i denne saken. De to såkalte styringspartiene har jo overlegent størst sjanse for å sitte i regjering, og å ha statsministeren, når eller hvis en ny krise rammer. Og Senterpartiet har etter alt å dømme valgt å stå last og brast med sin regjeringspartner i denne saken.

Protestene fra mindretallet i Stortinget har vært kraftige. Venstre-leder Guri Melby og Frp-leder Sylvi Listhaug har brukt harde ord om det de mener er en uakseptabel utvidelse av regjeringens fullmakter, på bekostning av landets øverste lovgivende forsamling.

Tilhengerne av lovendringen minner om at Stortinget fortsatt vil kunne gripe inn, som da Stortinget til slutt grep inn og avsluttet den nasjonale skjenkestoppen under koronaen.

Argumentet for å gjøre regimet fra pandemien mer permanent er at regjeringen trenger å handle raskt og effektivt i krisetider, og at de vanlige konstitusjonelle prosessene blir for trege.

Til dette innvender motstanderne at unntakstilstand – som en pandemi – snarere er et argument for at grensene for makten til regjeringen bør være tydeligere.

Evalueringen av tiltakene som ble satt inn under pandemien, har gitt noen svar. For eksempel er det nå mange som mener at tiltak som særlig rammet barn og unge – stengning av skolene i mange kommuner er det fremste eksempelet – ble for omfattende og hadde for mange utilsiktede skadevirkninger.

Hovedproblemet med loven som nå er vedtatt, er at den bryter fundamentalt med det bærende og grunnlovsfestede prinsippet for maktfordeling i det norske samfunnet. Det er Stortinget som vedtar lovene. Disse lovene skal være bindende også for regjeringer.

Den nye smittevernloven gir svært vide fullmakter til regjeringene. De kan sette annen lovgivning til side dersom situasjonen er alvorlig nok. Det er bare fantasien som setter grenser for hva regjeringen nå kan innføre av unntaksregler, uten å spørre Stortinget først.

Denne og liknende advarsler har et stort flertall på Stortinget valgt å ignorere. Det er svært skuffende.