Den aggressive russekålen invaderer Sør-Norge. Nå inviterer Oslo til kamp langs Akerselva

De vakre, gule blomstene lyser opp veikanter, enger og jorder, men Oslo vil ikke ha den.

Den er fin å se på, men fortrenger andre planter. I Oslo prøver de nå å bli kvitt den gule russekålen. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Hadde de fremmøtte fulgt gammel folketro, burde de ha startet på mandag. Ifølge tradisjonen er det nemlig mest gunstig å rive opp ugress og røtter når månen er på vei fra fullmåne mot nymåne.

Men verken månefasen eller kraftig regn tirsdag ettermiddag stoppet osloborgerne på dugnad for å bekjempe russekål.

I Sagene bydel hadde en gruppe frivillige møtt opp med spader og regntøy. Etter knapt én time hadde de allerede en haug med søppelsekker fulle av ugresset.

– Den sprer seg veldig fort, og hvis den tar over, er det ikke plass til andre planter, sier Regine Baur-Gauth (70). Hun mener plantens utbredelse er skummel.

– Russekålen kunne vært en grønnsakplante, om den ikke hadde vært så invaderende, mener Baur-Gauth. Hun har med seg en handlepose som fylles opp med blader som skal spises til middag.

Det var ikke et problem å få fyllt sekkene på dugnaden tirsdag . Helene Lo Cascio Sætre koordinerte bydelens innsats for Oslo kommune. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Invaderende plante

– Hvis du reiser med tog eller bil rundt om i Oslo, ser du store, gule åkre. Den er veldig dominerende mange steder, bekrefter biolog og naturforvalter i Oslo kommune, Bård Bredesen.

Selv knasker han gjerne i vei på blomsterknoppene når han er ute på jobb. De smaker som en litt pepperaktig brokkoli. Likevel liker han dem ikke.

Russekålen står nemlig oppført på listen til Artsdatabanken over fremmede arter med «svært høy risiko». Den har både stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Det betyr at den fortrenger det meste av annet liv der den vokser, slik at kløver, blåklokker og andre lokale blomster forsvinner.

Blomsten kom antagelig med på et kornlass fra Russland, og har vært i Norge siden 1800-tallet. Nå finnes den stort sett over hele Sør-Norge. De siste årene har den økt kraftig, både i mengde og utbredelse.

Frøene spres mest med jordmasser som flyttes i forbindelse med veibygging og andre byggeprosjekter.

Trenger frivillige

Oslo kommune bruker mye ressurser på å bekjempe uønskede fremmede arter for å ta vare på naturmangfoldet. Aftenposten har tidligere skrevet om uønskede planter som ødelegger truet natur på øyene i Oslofjorden. Så langt har det gått, at Miljødirektoratet foreslo å forby den vanligste sorten syrin.

Kommunen bruker også mye krefter på å holde russekålen i sjakk.

Men nå trenger de flere folk med på laget mot de fremmede artene. Derfor har Bymiljøetaten, Sagene og Nordre Aker bydel invitert folk med på russekål-dugnad langs Akerselva.

Den gjenstridige kålen kan blomstre flere ganger i sesongen, og den er ikke lett å bli kvitt, sier Bredesen.

– Det holder ikke å klippe dem ned en gang, for at de ikke skal blomstre og frø seg det året. Man må klippe minst to-tre ganger i sesongen, og selv ikke det gjør at den forsvinner.

Derfor bør røttene kuttes. Og selv etter at røttene er kuttet, er det risiko for at planten spirer igjen året etter.

På grunn av den kraftige roten er russekål vanskelig å bekjempe. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Må gjenta dugnaden

Helene Lo Cascio Sætre koordinerer bydelens innsats mot Russekålen. Sammen med de frivillige luker hun ut røttene til russekålen. Med gjørmete spader beveger de seg fra sted til sted langs elven.

– Problemet er relativt omfattende. Når jeg først fikk opplæring i å kjenne igjen arten, ser jeg store gule tepper overalt. Særlig langs veier og togskinner, sier Sætre.

Denne dugnadskvelden er den første av tre og arrangeres i samarbeid med Pådriv Oslo. Til senere anledninger ønsker Sætre at de kan invitere skoleklasser eller barnehager. Slik blir det også større sjanse for at de klarer å få bukt med røttene som er lenger ned i jorden.

– Vi ønsker å gjøre folk bevisst på problemet og gi opplæring om hvordan planten ser ut, sier Sætre.

Gul russekål er en fremmedart i norsk fauna og står oppført på Fremmedartslista med status svært høy risiko (SNL). Milla Vasbotten (30) er med på dugnade. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Regnet hjelper til

– Det er nesten som spa, utbryter en av de frivillige, mens de graver i en skråning langs Akerselva.

– Det er kanskje ikke spa, men i alle fall en treningsøkt, svarer en annen.

Det er tungt arbeid, men regnet gjør jorden bløt, slik at det er lettere å dra ut røttene, forklarer Aase Gisleberg (65). Hun har møtt opp for å hjelpe til. Det frivillige arbeidet er også noe hun vil videreføre.

– Det er artig hvis vi får til dette med dugnad. I Oslo er det generelt ikke så mye av det, sier Gisleberg.

Søppelsekkene bæres videre til neste lokasjon, og i hånden har også 70 år gamle Baur-Gauth handleposen, som fylles sakte opp. Når hun kommer hjem, skal hun kutte plantene opp, steke og deretter koke dem. Da er det klart til å spises.