Den lange utryggheten

Det som skulle være en helt vanlig time hos gynekologen ble en rystende opplevelse, som har forfulgt henne helt siden det skjedde i 1994.

Senere skulle det vise seg at Eva ikke var den eneste som hadde vonde erfaringer med legen.

I dokumenter fra Helsetilsynet står det om minst ni andre kvinner som over flere år opplevde lignende hendelser.

Gynekologen har hele tiden avvist at han har gjort noe straffbart. NRK har vært i kontakt med legen flere ganger i 2025, senest denne uken.

Han sier at han ikke har gjort noe galt og ønsker ikke å gi noen flere kommentarer til det som kommer frem i denne saken.

Nesten 30 år senere forteller tre av kvinnene sin historie om hvordan dette har preget dem.

Klarer ikke gynekolog lenger

For Eva er det tanken på dagens unge kvinner som gjør at hun vil stå fram og fortelle. Hun håper det kan være med på å hindre at flere opplever svik og seksuelt grenseoverskridende atferd fra leger.

– Gynekologisk undersøkelse er jo viktig for oss kvinner.

Eva har kun gått til gynekolog én gang etter det som hendte, da var det hos en kvinne.

– Jeg vet jo at jeg burde ha gått til gynekolog. Men jeg gruer meg så fælt, bare jeg tenker på det.

Flere sliter i ettertid

Evas sak ble kjent for NRK da vi kartla hvor mange leger som er blitt meldt til Helsetilsynet for seksuelt grenseoverskridende atferd de siste 20 årene.

NRKs undersøkelser viser at over 200 pasienter var involvert i disse sakene.

Over halvparten av pasientene NRK har snakket med mener at opplevelsene har plaget dem i ettertid.

Eva har kjent på akkurat dette. Og gjør det fortsatt, selv om det har gått 30 år.

Timen hos gynekologen

Eva husker tilbake til dagen det skjedde. Hun var i midten av femtiårene og hadde hatt problemer med underlivet. Fastlegen ba henne derfor om å ta en time hos gynekologen.

Der hadde de et moderne ultralydapparat som kanskje kunne gi noen svar.

Hun husker mannen i den hvite legefrakken som satt bak skrivepulten da hun kom inn på legekontoret. En sykepleier fulgte Eva og gynekologen inn i det hvite undersøkelsesrommet, men forsvant raskt ut igjen.

Legen satt på en krakk med ultralydapparatet i hånda. Det skulle brukes til å undersøke Eva innvendig. Fra stolen kunne hun se skjermen der ultralydbildene skulle vises.

Eva forteller til NRK at legen begynte å føre apparatet inn og ut av henne, igjen og igjen.

Og hun sier at han sa: «Sånn ser det ut når du har samleie, føles det også sånn?». «Nei, langt ifra», svarte Eva og reiste seg opp fra stolen.

Dokumenter fra helsemyndighetene viser at legen senere beklaget at han hadde vært «noe frittalende» under ultralydundersøkelsen.

Eva sier til NRK at legen trykket seg tett inntil henne, og hun kjente at han hadde reisning under buksa. Hun fikk på seg klærne i en fart og forlot undersøkelsesrommet. Legen har ikke erkjent at han hadde ereksjon under denne undersøkelsen, viser saksdokumentene.

– Det verste er at jeg betalte for timen – det ergrer meg ennå, sier Eva.

Da hun kom hjem brast det for henne. Hun gråt og gråt og fortalte om hva som hadde hendt til familien. Eva sa det også til fastlegen, og skrev en klage til Rådet for legeetikk.

Kanskje kunne Eva hindre at flere ble utsatt for det samme.

Mente Eva misforsto

Noen måneder senere hadde legeforeningens etiske råd behandlet klagen. I uttalelsen fra rådet ble gynekologen sitert på denne måten:

«Det pasienten mener jeg sa til henne under ultralydundersøkelsen kan medføre riktighet, men som sagt er det lenge siden og jeg kan ikke med sikkerhet bekrefte det».

Gynekologen mente også at Eva hadde misforstått hvorfor han sto så tett inntil henne. Han forklarte det med at det var trangt i undersøkelsesrommet, og at han derfor måtte stå svært nær Eva da hun tok på seg klærne sine.

I uttalelsen fra rådet merket de seg at legen «ikke helt avviser» klagen på språkbruk under undersøkelsen.

Rådet mente likevel at det ikke var mulig for dem å avgjøre hva legen hadde sagt eller gjort under undersøkelsen, men skriver:

Etter at Eva sendte inn klagen ønsket legen en samtale med henne. Men det ønsket ikke Eva, hun orket ikke.

Eva visste ingenting om at gynekologen samme år ble anmeldt til politiet av en annen pasient.

Saken ble imidlertid henlagt, og legen fortsatte i jobben sin. Så gikk det tre år, og historien tok en ny vending. Eva fikk støtte fra uventet hold.

Wenches historie

Wenche er blitt over 50 år, og skammen hun har følt på i nesten halve livet kan fortsatt blusse opp.

– Det er viktig å snakke om det. For det skal ikke være mitt ansvar. Det er ikke jeg som har gjort noe galt. Det er ikke jeg som skal føle på skam, men jeg gjør det likevel.

I 1998 var Wenche i slutten av 20-årene. Hun hadde nettopp fått barn, og dette var første gangen hun gikk til gynekologisk undersøkelse hos denne legen. Det var samme gynekolog som hadde behandlet Eva fire år tidligere.

Wenche forteller til NRK at legen strøk henne nedover magen, og så nappet henne i kjønnshårene.

– Redselen traff meg mens jeg satt i gynekologstolen. Jeg prøvde å distansere meg fra det som skjedde ved å stirre intenst på noen hvite pyntestjerner som var festet i taket.

Gynekologen har i 2025 ikke ønsket å svare på NRKs spørsmål om hva som skjedde med Wenche på legekontoret. Han har avvist å ha gjort noe galt.

Wenche ble som paralysert og kvalm av angst, forteller hun. Blodet dunket hardt i tinningen hennes.

– Den måten han undersøkte meg med fingrene sine på, det var ikke sånn det skulle være. Samtidig la jeg merke til at han ikke hadde hansker på seg engang.

Da Wenche reiste seg fra stolen, sier hun at legen forsøkte å gi henne en klem. Noen dager etter gynekolog-timen var det verste sjokket over, og Wenche kjente på et dypt sinne.

Hun anmeldte gynekologen for seksuelt overgrep og ble avhørt av politiet.

Wenche forteller at i avhøret hos politiet fikk hun et inntrykk av at saken ville stå sterkere dersom flere kvinner også meldte seg.

Derfor begynte hun å undersøke saken på egen hånd. Via ei venninne fikk hun høre om en annen kvinne som skulle ha opplevd noe lignende.

Det viste seg å være Eva.

Ny politianmeldelse

Tilfeldigvis kjente Wenche til Eva fra før. Hun hadde for flere år siden vært barnepasser for barnebarna til Eva. Wenche dro derfor på besøk til Eva, og de snakket sammen om hva de hadde opplevd.

Dermed anmeldte også Eva gynekologen til politiet.

Over ett år senere fikk begge et brev i postkassen. Saken mot gynekologen var henlagt. For andre gang ble en anmeldelse av seksuelle overgrep fra legen henlagt fordi politiet mente at det ikke var tilstrekkelige bevis.

Nå snart 25 år senere, er Wenche igjen på besøk hos Eva. De to kvinnene har holdt kontakten og støttet hverandre gjennom årene.

– I ettertid har jeg tenkt på om jeg burde mast mer på politiet, slik at andre skulle slippe å bli utsatt for det samme. Men jeg skjønner at det kan være vanskelig å bevise når det er ord mot ord, sier Wenche.

– Vi ble jo faktisk ikke trodd. Og det er det verste, for det var jo ikke bare oss, sier Eva.

I løpet av ni år ble gynekologen på Østlandet anmeldt flere ganger av flere kvinner.

Saken mot gynekologen vokser

Midt på 2000-tallet ble saken kjent offentlig. Lokalavisa skrev en liten artikkel om at politiet etterforsket en gynekolog for seksuelle overgrep mot en kvinnelig pasient.

Etter artikkelen meldte fem andre kvinner seg.

Blant disse kvinnene var Mary. Nesten ti år etter sin egen opplevelse hos gynekologen varslet også hun politiet.

Skammen som ikke forsvinner

Mary var i slutten av 20-årene. Hun husker at legen var pent kledd med skjorte og slips under den hvite frakken.

Under undersøkelsen fortalte Mary at hun slet med smerter i ryggen etter en trafikkulykke noen år tidligere. Dette ville han undersøke og ba Mary gå ut av gynekologstolen.

Hun forteller til NRK at hun stod avkledd på gulvet, mens legen stilte seg bak henne. Mary sier at han først ville undersøke brystene for brystkreft, og at han knadde lenge.

Legen skrev senere til Helsetilsynet at han gjorde en helt vanlig medisinsk undersøkelse av Mary.

Mary sier at hun fikk beskjed om å ta i gulvet med hendene. Hun forteller at legen tok tak i hoftene, og at han trykket underlivet sitt mot baken hennes. Mary sier hun kjente at han hadde ereksjon. I svaret som legen senere ga til Helsetilsynet har han ikke kommentert denne beskrivelsen.

Mary skvatt brått unna, kledde på seg og skyndte seg hjem, forteller hun til NRK.

– Det var fryktelig guffent, og jeg følte på en vanvittig skam. Hadde jeg lagt opp til det? Var det noe jeg hadde sagt eller gjort?

Senere forklarte legen til Helsetilsynet at han noen ganger gjorde ryggundersøkelser, hvor pasienten bøyde seg fremover med strake knær. Han sto da bak pasienten og holdt på hoftene mens pasienten bevegde ryggraden.

Mary har aldri blitt kvitt skammen hun følte.

– Det har ødelagt mye i livet mitt. Selvfølelsen min har skurret veldig, og jeg har tenkt; er jeg bra nok? Mine egne vonde følelser har nok også påvirket mine nærmeste.

Etter det som skjedde, har hun vanskelig for å stole på folk i helsevesenet. Hun gruer seg til å gå til lege, og unngår det i det lengste.

– Jeg er alltid redd når jeg må gå dit.

Mary har også fått problemer med at noen berører kroppen hennes.

– Massasje og fysioterapi, og at noen berører baken min, det takler jeg ikke. Jeg skvetter og fryser til. Det stikker i hele meg.

Henlagt for tredje gang

Etter at Mary og fire andre kvinner kontaktet politiet i 2004, ble gynekologen for tredje gang siktet for seksuelle overgrep mot pasienter.

Legen ble nok en gang etterforsket, og politiet ønsket å ta ut tiltale for å behandle saken i retten. Statsadvokaten var uenig i politiets vurdering.

Saken ble henlagt, igjen fordi det ikke var gode nok bevis.

NRK har bedt politiet om innsyn i etterforskningen av sakene mot gynekologen, men har ikke fått svar. To politifolk som i 2004 jobbet tettest med etterforskningen, sier til NRK at de husker lite annet enn at bevisene ikke ble vurdert som gode nok. Ingen av dem jobber lenger i politiet.

Men da politiet la bort saken, hadde Helsetilsynet begynt egne undersøkelser av legen.

Legen: «latinsk væremåte»

Helsetilsynet gikk gjennom både anmeldelser og varslinger mot gynekologen helt siden 1994, og fant det overveiende sannsynlig at han hadde oppført seg på en måte som var uforenelig med å være lege. Han mistet derfor autorisasjonen som lege i 2005.

Kravene til bevis etter helsepersonelloven er mindre strenge enn etter straffeloven.

Gynekologen har selv sagt til helsemyndighetene at han aldri har gjort noe som skulle tilsi at han burde miste autorisasjonen som lege. Han klaget til Helsepersonellnemnda.

I klagen forklarte legen at han hadde en «latinsk væremåte» og derfor var kroppsnær slik at det kunne bli misforstått. Han skrev også at han hadde en tilstand som gjorde at han tidvis fikk ufrivillig ereksjon, men at han ikke hadde noen seksuell lyst på pasientene.

Ifølge legen hadde han aldri hatt seksuelle hensikter med sine undersøkelser, og at han handlet etter faglig skjønn.

Nemnda trodde på pasientene. De la vekt på at flere kvinner, uavhengige av hverandre, hadde fortalt liknende historier, og legen flere ganger var anklaget for tilsvarende forhold:

På dette tidspunktet hadde det gått over ti år siden Eva varslet for første gang.

Fikk ikke vite

I dag er gynekologen pensjonist. NRK har gjentatte ganger vært i kontakt med legen, som sier han ikke opplever at han har gjort noe galt, og at han har forsøkt å glemme saken.

Han ønsker ikke å kommentere det som er kommet fram i denne saken.

Verken Eva, Wenche eller Mary fikk vite at gynekologen ble fratatt autorisasjonen som lege i 2005.

Det oppdaget de først lenge etterpå. Kvinnene trodde han hadde sluttet som lege i byen. Mary undres over hvorfor de aldri har fått noen oppfølging av helsevesenet i årene som fulgte.

Tidligere i år spurte NRK Helsetilsynet, Helsedirektoratet og Helsedepartementet om hvem som har ansvar for oppfølging av pasienter som er utsatt for overgrep fra leger.

Alle instansene var enige om at forbedringspotensialet er stort.

Håper andre får bedre hjelp

En tidligere kommunelege på Frosta i Trøndelag ble nylig dømt for voldtekt av mer enn 60 pasienter gjennom mange år. Legen anket dommen og trakk erkjennelser av flere overgrep som han kom med under rettssaken. De mange titalls fornærmede må dermed gjennom en ny runde i lagmannsretten til høsten.

Mary forteller til NRK at hun har tenkt mye på kvinnene på Frosta.

– Jeg synes så innmari synd på dem. Du går til en person du stoler på for å få hjelp, og du tror på autoriteten og utdannelsen de har. Vi vil så gjerne ha tillit til legen og at det han gjør er riktig, sier Mary.

Hun tror det er en typisk årsak til at kvinner ofte venter lenge med å varsle om vonde opplevelser.

Mary håper kvinnene på Frosta får bedre hjelp og støtte enn hun selv fikk etter at hun varslet.

Et annerledes liv

Eva forteller at det som skjedde har skapt et mørke som har plaget henne. Det har også rammet samlivet med mannen 86 år gamle Eva har vært gift med siden hun var tenåring.

– Det sitter i meg og har gjort hele tida. Den ekle selvfølelsen jeg fikk. Noe er blitt ødelagt. Det er helt sikkert, sier hun.

Hjemme i det hvite huset forteller Eva at hun tror livet hennes hadde vært annerledes om hun hadde gått til en annen gynekolog for 30 år siden.

– Det har vært tungt, og den opplevelsen unner jeg ingen. Det vonde du har inni deg blir du ikke kvitt ordentlig.

Hun sier også at det har hjulpet henne å være åpen om det hun opplevde.

– Du har hatt et godt liv likevel?

– Ja, det har jeg hatt. Med 13 oldebarn og 7 barnebarn, så ...

Eva stopper midt i setningen, smiler forsiktig, og ser mot familiebildene som står på hylla i stua.