Den lille øya midt i maktens sentrum

3 weeks ago 29



Tett, varm luft ligger over Ebeye når morgenen gryr. Smale grusgater fylles av mennesker på vei til havna. 

Ebeye er del av Marshalløyene som ligger langt ute i Stillehavet – en stripe av sand på størrelse med 60 fotballbaner. 

Det kunne vært et tropisk paradis, men her finnes lite å leve av. Folk lever i stor fattigdom og er helt avhengig av det som importeres fra USA. 

 Hollie Adams / Reuters / NTB
KORT FERGETUR: Det tar 20 minutter å dra fra den amerikanske basen på Kwajalein til Ebeye. De to samfunnene er som natt og dag, sier en amerikansk veteran som nå er utenriksminister i øyriket. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Strategisk viktig

For det meste i øysamfunnet er skapt av amerikanerne. På 50-tallet flyttet USA folk hit for å utvide militærbasen på naboøya Kwajalein. 

Militærbasen er kritisk viktig for USA fordi den geografiske plasseringen gir landet tilgang til og kontroll over store deler av Stillehavet. 

Fra basen drives det testing av ballistisk missilforsvar, romovervåking og ikke minst bruker USA basen for å motvirke kinesisk innflytelse i Stillehavsregionen.

Viktigheten av øya gjenspeiles imidlertid ikke i levestandarden for lokalbefolkningen.

Lokalbefolkningen betaler en høy pris, skriver nyhetsbyrået Reuters som har besøkt Ebeye.

Diabetesepidemi

Korab Lanwe (42) går fra dør til dør. Han er diabeteskoordinator på øya, og tar Reuters med på runden sin. Han følger med på pasienter med diabetes, og de er ofte svært dårlige.

Om lag en tredel av øyas 10.000 innbyggere har diagnosen. 

 Hollie Adams / Reuters / NTB

DIABETES: En stor andel av innbyggerne på Ebeye har diabetes, men det er dårlig behandlingstilbud. Korab Lanwe går fra hus til hus og hjelper så godt han kan. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Korab Lanwe, the diabetes coordinator at Ebeye Hospital, stands at home in Ebeye, Marshall Islands, June 16, 2025. REUTERS/Hollie Adams To match Special Report USA-PACIFIC/ISLAND-DEFENSE Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

DIABETES: En stor andel av innbyggerne på Ebeye har diabetes, men det er dårlig behandlingstilbud. Korab Lanwe går fra hus til hus og hjelper så godt han kan. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Korab Lanwe, the diabetes coordinator at Ebeye Hospital, inspects the foot of patient Winda Kaminaga, 71, who suffers from complications related to diabetes and cellulitis, at her home in Ebeye, Marshall Islands, June 13, 2025. REUTERS/Hollie Adams To match Special Report USA-PACIFIC/ISLAND-DEFENSE Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

DIABETES: En stor andel av innbyggerne på Ebeye har diabetes, men det er dårlig behandlingstilbud. Korab Lanwe går fra hus til hus og hjelper så godt han kan. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Korab Lanwe, Ebeye Hospital diabetes coordinator, tests the blood pressure of diabetes patient Winda Kaminaga, 71, at her home in Ebeye, Marshall Islands, June 13, 2025. REUTERS/Hollie Adams To match Special Report USA-PACIFIC/ISLAND-DEFENSE Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

DIABETES: En stor andel av innbyggerne på Ebeye har diabetes, men det er dårlig behandlingstilbud. Korab Lanwe går fra hus til hus og hjelper så godt han kan. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Baalam Melle, a diabetes nurse, and Korab Lanwe, Ebeye Hospital diabetes coordinator, visit diabetes patient Bonnie DeBrum, 90, at her home in Ebeye, Marshall Islands, June 13, 2025. REUTERS/Hollie Adams To match Special Report USA-PACIFIC/ISLAND-DEFENSE Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

DIABETES: En stor andel av innbyggerne på Ebeye har diabetes, men det er dårlig behandlingstilbud. Korab Lanwe går fra hus til hus og hjelper så godt han kan. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Mange går umedisinert. Folk lider med sår som aldri gror, misfargede vonde bein og nyresvikt. Dialyse finnes ikke og mange må amputere lemmer. 

Hvis man må amputere, er det få proteser å oppdrive. De må importeres til høy pris.

Mange dør i 50-årene. 

– Det skremmer meg. Jeg tenker på mine egne barn og øyas framtid, sier han.

Forskjellsbehandling

Forholdet til USA preger hele livet her. Mange lokale jobber på militærbasen på naboøya. 

Noen hundre får fast lønn, men majoriteten av øyas 10.000 innbyggere får bare strøjobber. De lever i trange boliger og livnærer seg av billig importmat. 

– Forskjellen mellom Ebeye og Kwajalein er som natt og dag, sier Kalani Kaneko. Han er utenriksminister for Marshalløyene og tidligere amerikansk soldat.

 JESSICA DAMBRUCH / AFP / NTB
«NESTEN HIMMELEN»: Amerikanerne som bor her kaller Kwajaleit «Almost heaven» – nesten himmelen. Foto: JESSICA DAMBRUCH / AFP / NTB
 Hollie Adams / Reuters / NTB
ATOLL: Det bygges en molo for å beskytte øya mot stigende havnivå. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Kwajalein er et amerikansk samfunn. Her bor 1300 amerikanske soldater med aircondition, svømmebasseng, egne butikker og sykehus. 

Innbyggerne på basen får ferske varer ukentlig. 

En kort båttur unna må innbyggerne på Ebeye klare seg uten. 

Selv ikke de som arbeider på basen, får lov til å handle fersk mat i butikkene, ifølge Reuters.

– Som veteran føler jeg skam. Hvordan forklarer jeg dette til barna mine? spør Kaneko. 

 Hollie Adams / Reuters / NTB
SKAMMER SEG: Utenriksminister på Marshalløyene, Kalani Kaneko, sitter på kontoret sitt i Majuro. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

USA har bidratt med noe. For noen år tilbake ble det bygget et avsaltingsanlegg, og et kloakkanlegg. Det ble også finansiert skole og boliger for enkelte familier. 

Mange mener det er langt fra nok. Omfanget av diabetes og funn av giftstoffer i fisk i området tyder på det. 

En rapport fra 2017 advarer om forekomst av arsenikk og PCB i fisk. Begge deler er kreftfremkallende, eller kan skade nervesystem og forplantningsevne. 

 Hollie Adams / Reuters / NTB
GIFTIG FISK: Selv om det er godt kjent at det finnes giftstoffer i fisken utenfor Ebeye, er det mange som fisker og spiser fisk i mangel på alternativer. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

Krav om opprydding er aldri fulgt opp. 

– De vet at fisken er farlig. Men folket elsker fisk. Og de har ikke noen alternativer, sier miljøansvarlig, Calvin Juda.

Hvis man ikke skal spise fisk, må man ty til importert mat fra USA. Det betyr hermetikk, prosessert kjøtt og ris. Det dårlige kostholdet forårsaker den høye andelen av diabetes. 

Gjennomsnittlig levealder er 52 år. 

En viktig ressurs for USA

USA beskriver Kwajalein som en avgjørende ressurs for amerikansk sikkerhet. 

Øygruppen ligger i Mikronesia og ble brukt som støttepunkt av Japan under andre verdenskrig, men våren 1944 tok USA kontroll over området og det var avgjørende for USAs fremmarsj i Stillehavskrigen. 

Etter krigen ble Marshalløyene formelt underlagt amerikansk administrasjon gjennom et FN-mandat, og USA fikk rett til å anlegge militærbaser der. Denne rettigheten har de fram til 2066 mot visse betingelser om å bidra med bistand. 

 AP / NTB
INVASJON: Amerikanske soldater settes i land på Kwajalein 2. mars 1944. Foto: AP / NTB

Fra 1946 til 1958 brukte USA området til omfattende atomprøvesprengninger som fikk langvarige konsekvenser for både miljø og lokalbefolkning, ifølge FN.

Fremdeles så er det beliggenheten midt i Stillehavet som gjør Marshalløyene så viktige for USAs makt i regionen. Kontroll her vil gi en enorm fordel. 

Lojalitet som utfordres

De dårlige levekårene lager en mulig handlingsrom for Kina. Beijing frister med store beløp og investeringer, og de lokales lojalitet utfordres. 

For mange på Ebeye handler det om hvem som kan utgjøre størst forskjell fortest mulig. 

 Hollie Adams / Reuters / NTB
FERGELEIE: Et barn går på fergeleiet hvor fergen fra det amerikanske forsvaret frakter mennesker mellom øyene. Foto: Hollie Adams / Reuters / NTB

– Kineserne sier at de kan fikse sykehuset og havna, at de kan gi oss jobber, sier Kaneko.

Han ble kontaktet av en alliert av Kina som sa at de kunne gi øya 100 millioner dollar (en milliard kroner) nå, og forvente mer i framtiden hvis Marshalløyene droppet anerkjennelse av Taiwan som et eget land. 

I 2024 vedtok USA et støtteprogram på hundre millioner dollar som vil gå til Ebeye og resten av Marshalløyene. 

Kaneko bedyrer at han fortsatt har tillit til USA, men advarer om hva som kan skje hvis levekårene ikke bedres.

– Hvis folk fortsetter å lide, vil framtidige ledere lete etter andre løsninger, sier han.

Read Entire Article