Den neste krigen styres av kunstig intelligens

Norge, som en av verdens mest gjennomdigitaliserte nasjoner, befinner seg midt i målskiven. Når teknologien utvikler seg raskt, endres trusselbildet drastisk, og vi risikerer å bli tatt med buksene nede av en ny høyteknologisk militær trussel vi ikke er forberedt på.

Droner som velger sine egne mål

Kunstig intelligens er allerede en aktiv aktør på moderne slagmarker. I krigen i Ukraina har droner fått hovedrollen, og står bak så mye som 70 prosent av alle drepte og sårede på begge sider. Mange av dronene er fjernstyrte, som betyr at en operatør kontrollerer dem med en joystick. Men stadig oftere styres de ikke av mennesker i det hele tatt, men av kunstig intelligens. Da er det teknologien selv som bestemmer hvor den skal fly og hvilke mål den skal angripe.

Teknologien vil bli brukt fordi den er effektiv

Ukraina viste hvor effektiv slik teknologi kan være da de i juni i år sendte et massivt droneangrep på 117 droner som traff flybaser dypt inne i Russland. Da Russland forsøkte å jamme kontrollsignalene, klarte de KI-styrte dronene på egen hånd å navigere de siste kilometerne mot målet helt uten menneskelig inngripen.

For Ukraina er dette selvsagt en fordel, men det finnes en bismak i denne utviklingen. En sverm av KI-droner krever ingen erfaren soldat og kan bygges for noen hundre tusen kroner, en ubetydelig sum sammenlignet med prislappen på kampfly eller krigsskip. Prislappen gjør at ikke bare statlige supermakter rår over denne nyeste teknologien, men også små terrorgrupper og enkeltpersoner med onde hensikter. Konsekvensen er at trusselbildet har blitt både bredere og mer uforutsigbart enn noen gang.

Teknologi viktigere enn soldater

Tidligere var det de store nasjonene, med tilgang på enorme mengder soldater, som hadde overtaket i krig. Antallet soldater var avgjørende for seieren, slik Sovjetunionen under andre verdenskrig kunne vinne frem ved å sende millioner av unge menn til fronten. Nå er det teknologi som er i ferd med å ta over som den avgjørende kraften på slagmarken.

Og når mennesket gradvis fjernet seg fra frontlinjen, når det ikke lenger er vi som velger mål eller avgjør når skuddene skal falle, skapes en ny avstand til krigens blodige virkelighet. Vi kan føre krig med langt færre soldater i kamp og teknologien kan gjøre drapene for oss. Det gjør terskelen for krig lavere og trusselen mot Norge større.

Cyberkrig på autopilot

Trusselbildet som vokser fram i kjølvannet av kunstig intelligens handler ikke bare om droner. Kunstig intelligens har også trådt inn i de tause, usynlige konfliktene på nett. Digitale angrep som tidligere krevde en samlet flokk av hackere, kan nå gjennomføres av KI-systemer som opererer på egen hånd. Kina har allerede beskyldt USA for å bruke slike verktøy til presise og målrettede angrep mot sårbare deler av kritisk infrastruktur som energiforsyning og transport til vannsystemer. For få år siden var det et massivt dataangrep på det norske storting. Sakene viser at KI er blitt et sentralt våpen i cyberspace.

Strømnett, sykehus, vannforsyning og transport er attraktive mål for fiendtlige stater eller terroristgrupper. Det er ikke urealistisk at vi vil oppleve KI-program fra andre nasjoner eller terrorgrupper lamme det norske kraftnettet midt på vinteren eller stenge ned kommunikasjonssystemer.

KI-propaganda

Sannheten er det første som faller i krig, sies det. Derfor utgjør KI-basert propaganda en reell trussel mot samfunnets stabilitet. Den sprer seg lynraskt, treffsikkert og ofte uten at noen legger merke til det, og påvirker holdninger og handlinger uten motstand.

Ett eksempel er en falsk video som viser Ukrainas president Zelenskyj i ferd med å overgi seg til Russland. Et annet er Isreals massive spredning av KI-generert propaganda på nett for å påvirke søkemotorere og språkmodeller.

Politisk oppvåkning før det er for sent

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens endrer hvordan krig og konflikter blir kjempet, og teknologien utvikler seg så raskt at Norge risikerer å bli hengende etter. Handlingsrommet krymper, og nå trengs en tydelig erkjennelse av at dette er en sikkerhetstrussel på linje med tradisjonell militærmakt.

En løsning for Norge må være en kraftig økning i investeringene, som et nasjonalt senter for KI-sikkerhet bygger for å gjøre oss ledende på trygg og pålitelig teknologi. Selv om Norge neppe vil utvikle de største KI-systemene, kan vi bli verdensledende på sikkerhet, og dermed styrke både vår egen og våre alliertes beredskap.

Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi å våkne opp til en virkelighet der kriger utkjempes på måter vi ikke er forberedt på, og der Norge står uten både forsvar og forståelse for hvordan den høyteknologiske krigføringen fungerer.