5 hours ago
8
48-åringen setter seg ned med VG etter at hun torsdag ettermiddag ble valgt til LO-leder for de neste fire årene.
Hun er veldig klar på at det er en ting som er viktigere enn alt annet:
– Jeg har bare én fiende – og det er arbeidsledigheten.
Hun sier det budskapet ikke bare er til eget parti og LO.
– Alle som bidrar til å sikre og skape arbeidsplasser er fagbevegelsens allierte. Jeg elsker industrien, jeg elsker norsk næringsliv – og den norske velferdsstaten.
LO har vært kritiske til alle rikinger som har skatteflyttet til Sveits og «nå skal vi ta de rike» er blitt trukket frem av dem som et fiendebilde på noe som har blitt sagt av den avtroppende LO-lederen.
– Vi du si at «vi skal ta de rike»?
– Vi i fagbevegelsen forstår bedre enn noen betydningen av at vi har et lønnsomt næringsliv, av at vi legger til rette for nyskaping og arbeidsplasser. Samtidig skjønner vi verdien av at vi har gode velferdsordninger og en sterk offentlig sektor.
Hun sier det ikke er motsetning mellom et konkurransedyktig næringsliv og en solid offentlig sektor.
Ble enstemmig valgt.– Tvert imot, det henger sammen. Når vi er gode til å dele, har rettferdig fordeling, så fremmer det verdiskapningen.
– Vil du ta de rike?
– Jeg vil heller si at norsk næringsliv bidrar positivt med arbeidsplasser og gode inntekter til fellesskapet. Men vår evne til å dele er under press. Vår modell for å finansiere velferdsstaten angripes og kan forvitre, hvis vi ikke passer på:
– Vi ser høyrepartiene roper høyt om helt uansvarlige og usosiale skattekutt.
Og vi ser at enkelte flytter penger mellom land, utnytter skattehull og benytter seg av skatteparadiser, og slipper unna med lite eller ingen skatt.
Hun legger til:
– Jeg har aldri likt at det er noen som forsøker å være gratispassasjerer. Jeg er glad i norsk industri. Den sikrer oss verdiskaping – den gir oss trygghet, den gjør oss klokere, den sikrer mer rettferdighet. Men den kommer ikke av seg selv. Alle må bidra. Skape og dele er mitt mantra.
– En leders ansvar i vanskelige valg, er at de faktisk må skjære gjennom og velge, det er ofte ganske ensomt å være toppleder?
– Ja, det er det, men det er bare en del av det. Det viktigste er de prosessene frem til du må skjære gjennom; at de prosessene er gode. Å være leder handler ikke om å bestemme, men å lede og forvalte tilliten du har blitt tildelt.
Foto: Tillitsvalgte i selskapet Nexans samlet seg for ære henne. Det er bedriften hun jobbet i før hun ble heltidstillitsvalgt.– Hva slags leder er du?
– Jeg er en samlende leder. Jeg liker folk, å se og lytte til folk – og ta veloverveide beslutninger.
– Lyttende og handlekraftig?
– Ja, det er en god beskrivelse. Dette er ikke et onewomanshow.
– Hva slags menneske er du?
– Jeg liker ikke snikksnakk, er direkte og er ikke redd for tøffe kamper når vi har landet noe vi står sammen om.
– Du er ikke et bymenneske har du sagt: Kan du utdype det overfor alle oss som bor i storbyer og stortrives?
– Jeg er oppvokst godt utenfor byen og er glad i naturen og å ha naturen tett på. Jeg skjønner godt at mange liker å bo i byen, men for meg er det viktigere å ha skauen tett på og luft og natur. Det er der jeg føler meg mest hjemme.
– Du kjenner dine svake sider; kan du nevne et par?
– Jeg kan nok være litt for utålmodig, men jeg er bevisst på det og prøver å bruke utålmodigheten positivt.
Foto: David Bach / E24– Kan du beskrive ferden fra å forberede deg på å bli leder i Fellesforbundet, sjokket som Eggum-saken ga, til plutselig skulle lede giganten LO?
Hun tenker seg litt om.
– Kanskje som å bli kastet inn i en tørketrommel. Det føltes ganske intensivt, det må jeg være ærlig å si. Det ble ganske hektisk, men når ting stormer er jeg vant til å ta en ting av gangen, stå i det og løse ting på best mulig måte. Jeg finner en eller annen slags ro, når ting er hektiske og det er stor uforutsigbarhet.
– Du bor sammen med din mann på Tjøtta på Helgeland. Skal du fortsette å helgependle dit eller blir det en ny status?
– Sivilstatusen skal ikke endre seg, ler hun.
– Jeg har som mål å komme meg hjem til Tjøtta når jeg kan. Det ligger ikke på bordet å flytte. Vi er glad i å bo der vi bor.
– Liker du å lage mat og er det du som i hovedsak gjør det når du og mannen din koster dere når du er hjemme i helgene?
– Ja, det gjør jeg.
– Så det er du som lager maten når du er hjemme i helgene?
– Nei, det er i hovedsak han, men vi lager ofte sammen. Da står vi å småkoser oss med matlagingen og kjekler litt om hvem som skal gjøre hva.
– Hva er det beste du lager?
– Jeg holdt på å si havregrøt, men du må ikke skrive det. Jeg er glad i både fisk og kjøtt.
– Øl eller vin?
– Vin.
– Rød eller hvit?
– Rød. Rødvin går til alt. Jeg kan drikke hvitvin også.
– Men ikke øl?
– Nei, ikke nå lenger. Jeg synes det var godt før, men jeg er ikke glad i det lenger.
– Er du morgenfugl?
– Ja.
– Nachspiel?
– Jeg er ikke den som holder ut lengst, men rette stemningen og rette dagen og energien, så kan det bli dratt utover.
I kveld skal Åge Aleksandersen spille for LO-kongressen, i en hall som er reist ute på Youngstorget.
– Blir det dansing og sent?
– Nei, det blir nok ikke noe dansing. Og i morgen skal vi opp og fatte mange vedtak, så veldig sent blir det ikke.
English (US)