Denne mannnes sak viser at Gjenopptagelseskommisjonen ikke fungerer godt nok

Freddy Hulbacks sak viser at Gjenopptagelseskommisjonen ikke fungerer godt nok, mener innleggsforfatteren. Aftenposten intervjuet Hulback flere ganger, her i Oslo fengsel våre 2018. Han døde før kommisjonen konkluderte i saken hans. Foto: Jan Tomas Espedal

Retten kan umulig vite hva som skjedde i leiligheten på Hauketo.

Gjenopptagelseskommisjonen skal sikre at feilaktige dommer ikke blir stående. Men kommisjonen fungerer dårlig. Enten må den styrkes med bemanning og budsjetter, eller så må den erstattes med noe annet.

I saken mot Freddy Hulback skal man være jurist og vel så det for å forstå hvorfor drapsdommen skal bli stående slik den ble avsagt av Eidsivating lagmannsrett.

Kort fortalt: Palmesøndag 2001 befant seg tre menn i en leilighet på Hauketo i Oslo. Alle brukte narkotika, alle var kriminelle. To av dem kom ut igjen mens tredjemann lå igjen inne, død av overdose.

Dommerne i Eidsivating lagmannsrett konkluderte med at det skjedde et drap. De mente det mest sannsynlige er at Hulback rettet en pistol mot hodet til kameraten sin, som gikk under kallenavnet «Tommen», og ga ham valget mellom å bli skutt eller å sette en dødsdose heroin på seg selv.

Problemet er at ingen vitner har påstått noe slikt.

Kronvitnets forklaring

Den yngste av mennene var ikke sprøytenarkoman, men ruset seg på hasj og Rohypnol, selv om sovepillene, etter hans egen forklaring, gjorde ham «slækk» og gjorde at han etterpå kunne glemme ting.

Den mannen ble påtalemyndighetens kronvitne da han forklarte at Hulback hadde drept «Tommen». Forklaringen kom etter at mannen selv ble varetektsfengslet, siktet for medvirkning til drap.

«Tommen» døde ikke av et pistolskudd. Ikke døde han av kvelning heller, slik kronvitnet forklarte og dommerne synes å beskrive i dommen, til tross for at rettens sakkyndige avviser dette. «Tommen» døde av Nordens største overdose. Og den overdosen ble Hulback dømt for å ha drept ham med, ved enten:

1. å ha truet med en pistol, eller
2. selv å ha satt overdosen på ham.

Hvis 1) er svaret, så har det skjedd uten at kronvitnet oppfattet noe av det. Han har tvert imot forklart at det var «helt stille i leiligheten».

Hvis 2) er svaret, at Hulback satte dødsdosen, stemmer det dårlig med at han var ruset på heroin da dosen ble satt.

Obduksjonen viste nemlig at «Tommen» ikke hadde andre sprøytestikk i kroppen enn det ene, vanlige stikkstedet hans, i lysken.

Det betyr i så fall at en svært ruset Hulback har løftet vekk penisen og pungen på «Tommen» og klart å sette overdosen nøyaktig der, uten at «Tommen» protesterte.

En av grunnpilarene i norsk straffejustis er at rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Et annet ordspråk er at «det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt».

Hva om dette gjaldt deg?

Jeg som journalist vet ikke hva som skjedde i leiligheten. Jeg kan ikke si om Hulback drepte «Tommen» eller ikke. Men det vet heller ikke dommerne i Eidsivating. Likevel slo dommerne fast at et drap er bevist ut over enhver rimelig tvil.

I vinter konkluderte Gjenopptagelseskommisjonen at dommen er uangripelig.

Hva om dette gjaldt deg? Eller en av dine nærmeste? At du eller han eller hun befant dere i en leilighet der en mann døde av overdose? Og etterpå blir dømt til å leve resten av livet i en fengselscelle fordi en annen som hadde vært i den samme leiligheten, sier at han oppfattet det slik at du tok livet av ham?

Til tross for at du hele tiden har sagt at det som skjedde, var at du forsøkte å holde fyren på beina og røske tak i ham og riste i ham for å holde ham i live? Fordi du trodde det er hva man skal gjøre i slike tilfeller?

Eller gjør dommere forskjell på folk som står foran dem?

Ble Hulback dømt fordi han tidligere var dømt for drap? En av Norges fremste vitnepsykologer Svein Magnussen mener det. Han sier at et vanlig menneske ikke ville blitt dømt på de bevisene som retten ble forelagt i denne saken.

Døde mens han ventet på svar

Jeg er ingen jurist. Men jeg kjenner til mandatet som Gjenopptakelseskommisjonen må forholde seg til. Og jeg har gått nøye inn i denne saken, og lærte at jo mer nøye man går inn i den, dess mer uforståelig fremstår rettens og kommisjonenes avgjørelser.

Men jeg påstår altså ikke at den tar feil, at Hulback ikke har gjort det han var tiltalt for. Jeg sier bare at bevisene ikke holder.

Man trenger ikke å være jurist for å forstå det.

Fem år, til tross for at kommisjonen skal prioritere saker der søkeren sitter på soning. Freddy Hulback døde mens han ventet.

La oss si at kommisjonen hadde kommet til motsatt slutning. Hvordan ville fem års ventetid ha sett ut da? Det ville ha vært en skandale.

Særlig tatt i betraktning av at det tross alt ville vært ha kort tid etter at Viggo Kristiansen endelig fikk sin rettferdighet, etter årevis med gjentatte begjæringer om gjenåpning av sin dom i Baneheia-saken. Det må være lov å spørre om dette kan ha påvirket kommisjonens medlemmer til å trykke på den feige knappen.

Når tvilen ikke kommer tiltalte til gode

Hvis kommisjonens medlemmer har gått inn i de vinglete og tidvis selvmotsigende forklaringene fra påtalemyndighetens kronvitne, må de i det minste ha kjent på en tvil om hvorvidt det er hold i dem.

Det er nesten ikke til å tro at dommerne i Eidsivating har avgjort Hulbacks skjebne med lovens strengeste forvaringsdom basert på denne mannens forklaringer.

Vi trenger et system der en høyere instans har årvåkenhet nok, mandat, mot og vilje nok til å gå inn i slike saker for å sette skapet på plass. Gjenopptagelseskommisjonen fungerer rett og slett ikke godt nok.

Innleggsforfatteren er tidligere krimjournalist i Aftenposten.