8 hours ago
2
Irans bødler har det travelt om dagen.
Det har vært en dramatisk økning i antall henrettelser i landet de siste årene.
Så langt i 2025 er fjorårets tall for lengst passert.
Over 1150 personer er henrettet idet vi har kommet til midten av oktober.
Økningen startet etter de omfattende «kvinne-liv-frihet»-demonstrasjonene i 2022, og etter krigen mellom Israel og Iran har tallene steget til det menneskerettighetsaktivister kaller ekstremt.
– I september henrettet de minst 171 mennesker, det vil si i snitt en henrettelse hver fjerde time, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, grunnlegger og leder av Iran Human Rights.
Les også: Moralpolitiet har tatt pause, mens bødlene jobber overtid
Han holder til i Oslo, og dokumenterer Irans utstrakte bruk av dødsstraff. Kun tilfeller som har blitt bekreftet av to eller flere kilder blir tatt med i statistikken, så det reelle tallet på henrettede kan være enda høyere.
– Dødsstraff er det viktigste instrumentet det iranske regimet har for å spre frykt blant folk, sier Amiry-Moghaddam til TV 2.
På den ene siden sender de et klart budskap om at de er i stand til å ta liv. Og de gjør det.
Dette, kombinert med manglende rettssikkerhet, sender et veldig viktig budskap, forklarer han:
– Dersom du er imot regimet eller trosser myndighetene, så kan det skje med deg òg.
Prestestyret i Iran har styrt med hard hånd siden de kom til makten etter den islamske revolusjonen i 1979.
Året 1988 har gått inn i historiebøkene som særlig blodig.
– Forbrytelse mot menneskeheten
Da beordret øverste leder, ayatollah Ruholla Khomeini, henrettelse av tusenvis av politiske fanger i det som blir kalt «den mørke sommeren».
Rundt 5000 personer ble henrettet mellom juli og september dette året, ifølge Amnesty International.
Andre organisasjoner anslår at så mange som 30.000 mennesker kan ha blitt drept i løpet av disse månedene.
Ifølge Amnesty International leverte iranske myndigheter i mange tilfeller ikke tilbake likene av de drepte til familiene. De har også i stor grad også hemmeligholdt hvor de henrettede ble begravet.
I løpet av årene som har gått, har iranske myndigheter rutinemessig nektet overlevende muligheten til å sørge over eller minnes sine kjære, og har tiltalt dem som har søkt sannhet og rettferdighet, ifølge Human Rights Watch.
– Denne massakren har blitt beskrevet som en forbrytelse mot menneskeheten, sier Amiry-Moghaddam til TV 2.
Flere av de som var involvert i massakren har siden sittet i posisjoner høyt oppe i Irans teokratiske maktstruktur.
Ingen av dem har blitt stilt til ansvar.
Og regimet prøver å fjerne det som kan dokumentere grusomhetene, mener menneskerettighetsaktivister.
Nå blant annet ved å dekke over – bokstavelig talt.
Overvåket
Det er kjent at tusenvis av henrettede politiske fanger ble begravet på seksjon 41 på den enorme Behesht-e Zahra-gravplassen i Teheran.
Under reportasjereiser til Iran, som er et av verdens verste land når det gjelder pressefrihet, kan ikke TV 2 jobbe fritt og filme alt vi vil.
Moralpolitiet har tatt pause, men bødlene jobber overtid
Men vi passerer seksjon 41 når vi blir tatt med av statens pressebyrå til seksjon 42, der flere av de drepte i tolvdagerskrigen med Israel i juni er stedt til hvile.
TV 2s fotograf er diskré når han vender kameraet mot seksjon 41, ettersom vi vet at dette er noe det iranske regimet ikke ønsker fokus på.
Gravplassene her har lenge vært bevoktet og overvåket for å avsløre markeringer eller tegn på opposisjon.
Det har også vært flere tilfeller av statlig ødeleggelse av gravminner her.
Men nå er de helt fjernet.
TV 2s bilder viser hvordan iranske myndigheter har planert hele seksjon 41, for å gjøre gravplassen om til parkeringsplass.
– Arbeidet pågår på en presis og smart måte, uttalte Teherans viseborgermester Davood Goudarzi til statlig TV i høst, og kalte de som lå begravet i området for «hyklere fra revolusjonens første dager».
Det er uklart om levningene fortsatt ligger under asfalten eller om iranske myndigheter har flyttet dem.
Myndighetene har tidligere ødelagt andre gravplasser for ofre for massehenrettelsene i 1988, og latt beinrester ligge igjen.
– Tegn på krise
Shahin Nasiri, som forsker på Seksjon 41 ved Universitetet i Amsterdam, sier at beslutningen om å lage parkeringsplass der passer inn i et bredere mønster av ødeleggelse.
– De fleste gravene og gravsteinene til dissidenter har blitt skjendet, og trærne i området ble bevisst tørket ut. Beslutningen om å gjøre dette området om til parkeringsplass representerer den siste fasen i ødeleggelsesprosessen, sier Nasiri til nyhetsbyrået AP.
Nasiri anslår at det var mellom 5000 og 7000 personer begravet på seksjon 41, inkludert kommunister, militante, monarkister og andre som regimet anså som religiøse lovbrytere.
– Det ser ut som, etter hvert som regimet kommer i enda dypere krise, så prøver noen av dem å fjerne det som finnes av bevis for forbrytelsene de har begått, sier Amiry-Moghaddam til TV 2.
Han mener både det at regimet nå fjerner gravene på seksjon 41, og den kraftige økningen av henrettelser vitner om et svekket regime.
Han sier det er en klar sammenheng mellom politiske hendelser og bruken av dødsstraff.
– Når regimet holder valg og de vil oppmuntre folk til å gå ut og stemme, og de inviterer utenlandske journalister, så går antallet ned. Men når de for eksempel frykter protester, eller rett etter protester, når regimet føler seg svekket eller truet, så går antallet henrettelser kraftig opp, sier han.
Og regimet fortsetter også å holde tilbake lik av henrettede.
Amiry-Moghaddam viser til seks politiske fanger som ble henrettet nylig, der kroppene ikke ble overlevert til familiene.
I tillegg følger de også med på og begrenser tilgang til gravene til de som får et kjent siste hvilested.
– De er redde for at folk skal samle seg. «Kvinne-liv-frihet»-demonstrasjonene i 2022 startet på gravplassen til Jina Mahsa Amini. Det er dette de frykter.
Aminis dødsfall i moralpolitiet varetekt ble en gnist som antente det iranske samfunnet, og i måned etter måned høsten 2022 var det landsomfattende protester mot regimet.
En av de første som ble hengt i forbindelse med «kvinne-liv-frihet»-demonstrasjonene, var 22 år gamle Mohsen Shekari.
Han ble dømt for å ha skadet et medlem av Irans Basij-milits under protestene, og for «moharabeh», på norsk «fiendskap mot Gud».
Shekari ligger også begravet på Behesht-e Zahra. Bare en håndfull familiemedlemmer fikk lov til å være til stede under begravelsen 9. desember 2022 – og siden har graven blitt vandalisert flere ganger.
– Vi har hørt at alle disse gravplassene blir overvåket, sier Amiry-Moghaddam.
Overfor TV 2 benekter iranske myndigheter at de bruker dødsstraff for å kontrollere egen befolkning, og svarer med å beskylde menneskerettighetsorganisasjoner for å la seg bruke av vestlige makter.
– Vi mener at institusjoner som hevder å forsvare slike prinsipper ikke bør la seg påvirke av politikk, sa talsperson for den iranske regjeringen, Fatemeh Mohajerani i slutten av september.
TV 2 møtte henne i Teheran, og konfronterte henne blant annet med de høye henrettelsestallene.
– Vi lytter gjerne til enhver oppriktig og rettferdig kritikk, fordi vi tror at konstruktiv kritikk kan bidra til forbedring. Men vi vil ikke tolerere noen form for innblanding, sier Mohajerani til TV 2.
Amiry-Moghaddam er ikke overrasket over svaret.
– I stedet for å ta ansvar for det de gjør, beskylder de menneskerettighetsorganisasjoner for å samarbeide med fiendtlige land.
Han mener prestestyrets klamrer seg til makten ved å spre frykt.
– Og det er ikke rart at folk er redde. De har å gjøre med et regime som dreper hver eneste dag.
English (US) ·