Denne saken er som et gufs fra nær fortid

Nemlig stengning av gangbroer over Otra på Hagen og Haus frem til ny bro kommer på plass, tidligst i 2027.

For oss i Sødal Terrasse vel er denne saken som et gufs fra nær fortid. Kommunen stenger nærmest uten forvarsel livsviktige fartsårer for myke trafikanter og setter liv og helse for de kjæreste og mest sårbare på spill.

Kommunen organiserer noe skyss - ellers må syklister og fotgjengere klare seg selv. I stedet for å sykle og gå trygt, blir man overlatt til å bevege seg i veibane eller ty til privatbil.

Politikere i kommune og fylkeskommune toer hendene og skylder på hverandre. Fylkeskommunens trafikkavdeling fremstår handlingslammet. Atter er det aksjoner og avisskriverier. Folk som er avhengige av de to hengebroene for fremkommelighet, må ty til privatbil og alt for sjeldne bussforbindelser.

Vi på Sødal fikk til slutt gjennomslag for sunn fornuft ved midlertidig nedsatt fart og fartshumper, etter at kommunen først ved et pennestrøk ga private utbyggere tillatelse til å stenge gang- og sykkelveien vår på ubestemt tid. Vårt ramaskrik om hvordan dette ville påvirke oss, og hvilke livsfarlige situasjoner som var i ferd med å bli dagligdags, ble i utgangspunktet avfeid med uforstand.

Den gang tenkte vi at administrasjon og politikere kanskje tok lærdom av saken. Den tragiske ulykken på Torridalsveien på strekningen nærmere byen, burde virkelig vært en vekker.

Paradokset er at vi alle er enige om at vi ikke har noen å miste. Vilkårlig saksbehandling, handlingslammelse, manglende samordning og unnfallenhet er uakseptabelt, og bidrar ikke til å nå dette målet.

I Trafikksikkerhetsplanen for Kristiansand kommune 2022-2026, står visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansand slik å lese: «I Kristiansand er transportnettet slik innrettet, at det både føles trygt og er sikkert for myke trafikanter å ferdes i. I Kristiansand skal ingen bli drept eller alvorlig skadd i trafikken. […] Barns forutsetninger og begrensninger skal vies særlig oppmerksomhet. Det fysiske transportnettet skal kjennetegnes av sikkerhet, trivsel, framkommelighet, lesbarhet, aktivitet og trygghet. Trafikantgrupper skal være tilstrekkelig atskilt og det er tilrettelagte muligheter til å nå barnehage, skole, jobb, fritidsaktiviteter og rekreasjonsområder til fots eller på sykkel. […] Det legges spesielt vekt på å trygge skoleveier og legge til rette for at flest mulig skal kunne sykle til skolen».

Dette ser bra ut på papiret og i presentasjoner, men hvor er disse prinsippene når kommunen vedtar stengning av etablerte ferdselsårer uten at alternativ foreligger? Det går an å mane frem et sammenlignbart eksempel – at man stenger en hovedvei for biler uten forvarsel, og uten at alternativ foreligger. Det er nesten umulig å se for seg, fordi det så å si aldri skjer. Dersom man stenger bilveier, foreligger det en plan, det blir varslet i god tid, og den verste ulempen man kan oppleve, er som regel noe forsinkelse og kø, eller en kort omkjøring. Ryggmargsrefleksen hos planleggerne er solid: en plan for omkjøring og alternative ruter skal foreligge før stengning.

Dette grunnprinsippet ser gang på gang ut til å være fraværende når det gjelder den mest sårbare gruppen, nemlig de myke trafikantene. Agder fylkeskommune ble for sin del igjen godkjent som trafikksikker fylkeskommune i oktober 2024. Godkjenningsordningen er ifølge fylkeskommunen ett av flere ledd for å nå «Nullvisjonen» om null drepte og hardt skadde i trafikken. En nullvisjon er vel og bra, men den må understøttes av faktisk bevissthet om forebygging, handling og gjennomføring.

Når man ser på eksempler som stengning av gangbro ved Haus og Hagen, samt gang- og sykkelstien til Sødal/Skaugo, kan man nesten lure på om fylkeskommunen og kommunen aktivt etterstreber at uforutsigbarhet skal være realiteten for de mest utsatte?

Torridalsveien har mange utfordringer: trafikkøkningen er en av dem. Løsningen synes åpenbar, nemlig å få ned trafikkmengden gjennom etablering av bedre busstilbud, samt skape trygghet for myke trafikanter ved å senke farten på utsatte strekninger, gjerne forsterket av fartsreduserende tiltak slik som humper. Mindre trafikk muliggjør også at de som av ulike grunner bruker bil, kommer raskere frem.

Vi som bor på Sødal er ikke avhengig av gangbroene ved Haus og Hagen for å komme til og fra skole, fritidsaktiviteter og jobb. Men vi føler imidlertid 100% med foreldre og barn som fortviler over situasjonen og kjemper for trafikksikker ferdsel for myke trafikanter.

Derfor, fylkes- og kommunepolitikere og administrasjon: vær deres ansvar bevisst. Vær føre var. Ta grep i forkant – ikke etterpå. Da slipper dere fortvilelse hos innbyggere som kastes ut i utrygghet av farlige trafikkforhold som dere selv har skapt.