Derfor anker vi – til forsvar for kildevernet og pressefriheten

Vi er skuffet over at retten i så liten grad har gått inn de mest sentrale og prinsipielle spørsmålene i saken, skriver Ole Jacob Sunde og Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius. Foto: Fredrik Varfjell, Ole Berg-Rusten/NTB

Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge.

I en verden preget av usikkerhet og trusler er velfungerende sikkerhetstjenester en nødvendig del av et trygt samfunn. Samtidig må vi passe på våre liberale, demokratiske verdier, som ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet. Det er jo nettopp disse som skal beskyttes. Derfor må vi også vokte grensene for statens inngrep i de samme frihetene.

Oslo tingrett har avsagt dom i saken Stiftelsen Tinius har reist mot staten, om overvåkingssystemene i den nye E-tjenesteloven. Vi tapte i første runde, men anker videre til lagmannsretten fordi vi mener at dommen lider av vesentlige svakheter. Vi mener saken i seg selv er så prinsipielt viktig at den fortjener en ny og grundigere behandling av en høyere instans.

Kildevern

Vi mener at tingrettens dom blant annet viser for liten forståelse for hvordan journalistisk arbeidsmetode fungerer i praksis, og ikke minst hvordan teknologi gjør det mulig å overvåke nær sagt alt – også kontakt mellom en journalist og kildene. Det kan gjøre reelt kildevern illusorisk.

Lignende systemer i henholdsvis Sverige og Storbritannia har i nyere tid vært prøvd i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og i begge sakene fant domstolen krenkelse av personvernet, og der det var anført, også av pressefriheten.

Tingretten gir etter vårt syn en for overfladisk vurdering av hvilke konsekvenser den nye etterretningsloven har for kildevernet og pressefriheten. Eksempelvis vektlegges at E-tjenesten bare overvåker kommunikasjon som «krysser landegrensene».

Dette mener vi er en forfeilet tilnærming i en tid der vår digitale kommunikasjon sømløst sender biter av informasjon via og mellom servere over hele verden, og der journalistikk og kommunikasjon med kilder daglig foregår på tvers av landegrenser.

Et annet eksempel fra dommen er at bare «metadata» samles inn. Dette høres ufarlig ut, men dreier seg i realiteten om data som kan kartlegge i detalj vår adferd, digitalt og fysisk. Det er nettopp metadata som viser hvordan vi beveger oss, og hvem vi kommuniserer med. Og når slike data samles inn i så store mengder, blir kartleggingen nær total.

Som de teknologisk sakkyndige vitnene i retten forklarte, samler E-tjenesten i realiteten inn, og lagrer, enorme mengder data om store deler av befolkningens daglige, digitale aktivitet og kommunikasjon.

Bør belyses grundig

Det var kanskje ikke overraskende at staten fikk medhold i første rettsinstans. Men vi er skuffet over at retten i så liten grad har gått inn de mest sentrale og prinsipielle spørsmålene i saken. Når staten gir seg selv så stor frihet til å masseovervåke oss, bør de teknologiske forutsetningene og virkningene belyses grundig. Det synes vi mangler i denne dommen.

Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Spørsmålene som reises i saken, berører selve kjernen i den uavhengige journalistikken og retten til fri formidling av informasjon. Derfor tar vi saken videre. Ikke bare på vegne av oss selv, men på vegne av ytringsfriheten, kildevernet og en fri og uavhengig presse.