Derfor er samepolitikk blitt en kruttønne

Av mer enn 2000 arrangement på årets Arendalsuke, var det kun to som omtalte sametingsvalget.

Hadde ingrediensene i den stadig mer polariserte samepolitikken vært et fenomen i amerikansk politikk, og ikke i vår egen bakgård, ville kanskje interessen vært betydelig større?

For her blandes identitetspolitikk, rettighetskamp, vekst vs. vern og store geografiske motsetninger til en eksplosiv cocktail.

Med et utenforblikk er det lett å tenke at en same er en same, men motsetningene innenfor det samiske er sterke og voksende.

Det er mange grunner til at årets valg er historisk spennende, og engasjerer langt utenfor samiske kjerneområder.

Samepolitikken er blitt mer polarisert

Med den sterke framveksten av Nordkalottfolket, kan et utfordrerparti vinne og snu opp ned på samepolitikken.

Der det så langt dominerende partiet Norske Samers Riksforbund (NSR) hegner om særskilte rettigheter for samene som urfolk, jobber Nordkalottfolket for likhet mellom ulike folkeslag i nord.

De utfordrer den særstillingen reindrifta har, og mener sametinget i altfor stor grad er blitt en bremsekloss for utvikling i nord.

Ordskiftet er hardt, og tidvis uforsonlig.

Fordi samepolitikk går inn i langt flere rikspolitiske konflikter, berører den langt flere

Det handler om at Sametinget i større grad har fått rettigheter i arealsaker. Den bruker de blant annet til å komme med innsigelser.

Flertallet med NSR i spissen mener at utbygging av alt fra kraftlinjer, vindmøller, gruvedrift, hyttefelt og gang- og sykkelveier er en betydelig trussel mot reindrifta. Protester mot Melkøya, ny kraftkabel i Finnmark, Fosen-saken og gruvedrift i Nussir er eksempler på det.

Mindretallet anført av Nordkalottfolket mener man går for langt og hindrer utvikling av Finnmark. Ofte hører man utsagn om at «Finnmark kan bli et museum».

I tillegg ser vi at stadig flere saker havner i rettsvesenet. Fosen-saken er et eksempel på hvordan domstolen sikrer samiske rettigheter.

Flertallet i Sametinget har også saksøkt staten for Melkøya-vedtaket, noe Nordkalottfolket mener er galt å gjøre, selv om heller ikke de støtter Melkøya.

Reinsdyret i rommet

En grunn til at Nordkalottfolket har fosset fram i nord, handler om en følelse av forskjellsbehandling. Særlig mener de reindrifta har for mange særfordeler, for eksempel til bruk av utmark og motorisert ferdsel.

Irritasjon over reindrift er ikke nytt i Finnmark. I byer som Alta og Hammerfest har politikere fra flere partier vunnet stemmer på dette i ordinære valg.

I samepolitikken er dette noe Nordkalottfolket profilerer seg på, mens NSR er nær knyttet til reindrift som næring og kultur.

Identitetspolitisk vepsebol

Noe som gir samepolitikk ekstra sprengkraft, er at den trykker på identitetspolitiske strenger. Nordkalottfolket gjør det sterkt i de sjøsamiske områdene som ble sterkest utsatt for fornorskning.

Fordi de mistet språk og kultur, føler mange at de blir stemplet som en slags b-samer, både av storsamfunnet og andre samer.

Fornorskningen nådde ikke like sterkt de samiske kjerneområdene i Indre Finnmark, og her lever språk og kultur sterkere. Derfor er det mange forbinder med å være same, knyttet til språk, kofter, reindrift og joik.

Mye av debatten handler om hvem som er god nok same, og ord som sameinkvisisjon og koftepoliti dukker stadig opp.

Fordi de «fornorskede» samene føler de blir straffet nok en gang, vekker det følelser når det brukes uttrykk som «falske samer» om samer som Sandra Borch.

Samtidig fryktes det fra andre siden at samisk språk og kultur, som allerede er under stort press, skal vannes ut.

Samepolitikken som kamparena

De siste årene har det vært en voldsom vekst i samemanntallet. Det handler om at stadig flere blir bevisst sin samiske identitet, men også at samepolitikk er blitt en kamparena.

Men veksten er slett ikke jevnt fordelt, verken politisk eller geografisk.

Sametingets rolle i arealsaker har ført til betydelig mobilisering for Nordkalottfolket. Industriledere (som vel å merke er samer), har sagt rett ut at de melder seg inn for å påvirke innenfra.

Samtidig har Fosen-saken og andre aksjoner ført til sterk mobilisering for NSR.

Det er heller ikke tilfeldig hvor i landet de ulike partiene vokser. Nordkalottfolket vokser særlig i kyststrøk og byer i Finnmark. I tillegg til å dominere fullstendig i Karasjok og Kautokeino, gjør NSR nesten rent bord storbyene sør i landet, som Oslo, Trondheim og Tromsø.

Det har fått flere til å spørre om samepolitikken på sikt vil styres av samer som ikke lever livet sitt i Sapmi, som er de tradisjonelle leveområdene i nord, men av bysamer i sør.

For alle vet hvor folketallsveksten er, og det er forsiktig sagt ikke i Finnmark.

Som også er en del av konfliktens kjerne.

Når vi vet hvor ulikt man ser på samepolitikk og utvikling i nord ut fra om man har ståsted fra Karasjok eller fra Alta, kan man bare tenke seg hvordan det vil kunne bli mellom Grünerløkka og Porsanger.