Derfor må dyrene dø: – Jeg er glad det ikke er min jobb

Hvorfor kan vi ikke bare flytte dyrene? Flere faktorer spiller inn, forklarer forsker.

Hannbjørnen som ble skutt i Jarfjord i Finnmark. Foto: Statens naturoppsyn

Denne uken ble en hannbjørn felt etter at en turgåer ble bitt av en bjørn i Jarfjord i Finnmark. I etterkant viste det seg at det kan ha vært feil bjørn.

Det er ikke første gang et vilt dyr er blitt avlivet etter å ha vært i kontakt med mennesker.

Kjendishvalrossen Freya måtte i 2022 bøte med livet etter et opphold i Oslofjorden fordi hun kunne være en trussel for menneskers liv og helse.

I 2017 ble knoppsvanen «Havnesjefen» avlivet etter at den angrep flere mennesker i Os utenfor Bergen.

Kjendishvalrossen Freya ble i 2022 dømt til døden fordi hun kunne være en trussel for menneskers liv og helse. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Ikke som på TV

Men hvorfor må disse dyrene dø? Kan vi ikke bare flytte dem ut i naturen?

– Disse tingene er vanskelig. Flytting er ingen magisk og enkel løsning på alt.

Det sier John Linnell. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Hans forskningsfelt handler om interaksjoner mellom mennesker og vilt.

– Å bedøve et stort villdyr er faktisk en utrolig vanskelig oppgave. Det er ikke som på TV hvor du skyter en pil og det går ned med en gang, sier Linnell.

For å bedøve et dyr må man stå på 30 meters avstand, og når dyret er skutt med bedøvelsen kan det ta opp til fem minutter før det går ned. Før det slukner, kan det vandre rundt uten kontroll, ifølge Linnell.

Ifølge Linnell er det ikke mange i Norge som har kompetansen til å gjøre dette.

Avlivning er ofte det raskeste

Linnell forklarer at det kan ligge mye bak en avgjørelse om man skal avlive eller flytte et dyr.

– Det kommer an på hva som ligger bak. En binne binne hunnbjørnsom har unger, kan føle seg truet og bite. Det er en naturlig situasjon hvor en bjørn er redd. Den kan nok leve et vanlig liv videre, sier Linnell.

– Men en bjørn som er vant med å spise søppel og være rundt mennesker kan vise aggressiv adferd. Da kan det være at man må gripe inn.

Ofte vet ikke de som bestemmer hva som ligger bak, og det kan ta lang tid å finne årsaken til at et dyr har angrepet. Menneskelig press kan også bli en del av ligningen.

– I mange tilfeller er folk redde. Frykten folk har er ofte ikke rasjonell, men mange er ikke villig til å vente dager eller uker. Avlivning er ofte det raskeste.

– Det er en vanskelig situasjon for de ansvarlige. De må ofte fatte beslutninger med mindre kunnskap enn det de skulle ønske å ha. Jeg er glad det ikke er min jobb.

Statens naturoppsyn hadde meg seg hunder trent til sporing av bjørn i forbindelse med fellingen av bjørnen i Finnmark. Foto: Statens naturoppsyn / Miljødirektoratet

Setter ikke en hvalross på SAS eller Norwegian

– Flytting er ikke alltid et reelt alternativ, sier Linnell.

I noen tilfeller, som med en hvalross, er det mange faktorer som spiller inn.

– Å bedøve en hvalross er ikke enkelt.

Bedøver man et stort pattedyr i vann vil det synke, og da risikerer det å drukne. I tillegg er en hvalross pakket inn i mye spekk og fett slik at det er vanskelig å nå helt inn.

Det kan også være krevende å flytte en stor og tung hvalross til der den hører hjemme, som er i Arktis.

– Skal du flytte den til Svalbard tar du den ikke på SAS eller Norwegian, sier Linnell.

Du setter kanskje ikke en hvalross på et fly, men Freya var ikke fremmed for transportmidler. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Samtidig som Freya var på badeferie i Oslofjorden, hadde også Finland en hvalross på besøk, den fikk navnet Stena.

Stena ble besluttet flyttet til et dyresykehus. Hun ble bedøvet og pakket inn i en transportkasse og lastet på en lastebil, men overlevde ikke turen.

– Ikke alle dyr overlever flytting, sier Linnell.