Derfor skjer dette med «alle»: – Det definerer karrieren din

Vi har sett det så mange ganger før. Ekstraomgangene er ferdige, og det må straffer til for å avgjøre kampen. 

«Hele» verden følger med - og man vet så godt at det er vinn eller forsvinn. 

For mange blir presset altfor stort. 

– Et slikt øyeblikk er jo knallhardt. På mange måter så står du på kanten av stupet. Det kan i hvert fall føles sånn.

Det sier professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøyskole, Geir Jordet. Han er en av verdens ledende eksperter på nettopp straffer. 

I dette VM har vi allerede hatt noen høydramatiske runder som har endt med straffer, og både storlagene Tyskland og Nederland måtte reise hjem etter noen særdeles svake straffekonkurranser. 

Hvorfor er de store lagene så svake på straffer? Og hvor mye trener lagene egentlig på straffe?

RØK UT: Tyskland røk ut mot Paraguay i 16-delsfinale. Foto: Martin Rickett / Pa Photos / NTB

– Knuser drømmer

Jordet forklarer at det handler mye om den spesielle rammen rundt en straffesparkkonkurranse. 

– Du vet at du skal ta et spark som kan bli historisk. Det er mange millioner mennesker som ser på, sier han og påpeker: 

– Det kan være at du misser, og da knuser du drømmene til alle de du er glad i. Og det kan faktisk definere deg og din karriere for alltid, sier han. 

Så langt har Norge sluppet unna straffekonkurranse, men i søndagens åttedelsfinale mot Brasil kan det fort snu. 

Jordet mener da at det viktigste man kan gjøre i en sånn situasjon er å følge planen man har lagt på forhånd, og gjøre det man har trent på. 

– Det handler om å gjøre en jobb. Det verste er jo det motsatte, at du blir overrumpla av følelsene og at du lar følelsene dine få ta over – for dette er ubehagelig og smertefullt.

– Bygges som et håndtverk

Jordet sier at det varierer veldig hvor mye de ulike lagene trener på straffer. Noen trener mye og planlegger det i mange år, mens andre ikke trener i det hele tatt. 

Likevel er det én ting som kjennetegner de spillerne som er best på straffer. 

– De er ofte lidenskapelig opptatt av straffespark. De bygger dette som et håndverk og trener på det hele tiden. De leter etter måter å perfeksjonere sin teknikk på, og de har en privat rutine som de gjør før sitt skudd, sier han.

Han vil trekke frem Harry Kane som en av nåtidens beste straffeskyttere.

– Han er en som har gjort samme rutine nå i nesten tolv år, men han har en rå fleksibilitet i måten han utfører hvert spark på, som gjør ham totalt uforutsigbar for keepere. 

Ofte de nest beste som må ta

Men hva med Norge da? Hvor stiller vi oss i en eventuell straffekonkurranse?

– Vi har noen fantastiske straffeskyttere på det norske laget. Og Erling Haaland er selvfølgelig den som er enklest å nevne først. 

Men nylig forskning viser faktisk at over 60 prosent av de som tar et spark i en straffekonkurranse, starter kampen på benken. 

Det betyr at man ikke alltid får brukt de beste straffeskyttere, og at man da også må tenke på flere alternativer. 

– Ofte er det de som blir avgjørende, og de er selvfølgelig de som må forberedes skikkelig.