Derfor tenker Amanda (21) på knebøy når hun løper

En gjennomsnittlig maratonløper bruker om lag fire timer på de 42.195 meterne som utgjør et maratonløp.

På fire timer får tankene god tid til å kverne.

– Første halvdel så var det egentlig ingen negative tanker. Da tenkte jeg på at det var veldig fint her på Svalbard, for vi fikk jo sett veldig mye.

– Og så plutselig så møter man en liten vegg, og den er litt vanskelig å komme seg over. Jeg tenkte at jeg skulle trent mer. Skulle tatt flere knebøy. Skulle tatt flere tå hev. For å komme seg forbi det, så måtte jeg egentlig bare tenke at det går bra uansett.

Det sier svolværingen Amanda Kransvik, som nylig løp sitt første maraton.

Blir helt borte

NRK har snakket med flere personer som løper langløp, om hva de tenker på for å få tida til å gå. Noen tenker mest på selve løpet, mens hos andre flyter tankende friere.

Som hos Alexandra Helmersen:

– Nei, kanskje jobb. Jeg har jo friår nå, så jeg tenker veldig på hva jeg skal gjøre til neste år. Fremtida.

Eller Dina Nilsen, som sier hun egentlig ikke tenker så mye:

– Jeg soner helt ut. For min del handler løping om å koble av det mentale og ikke tenke i det hele tatt. Spesielt i løp, så blir man jo helt borte.

Regner seg gjennom løpet

Flere av maratonløperne vi har pratet med sier de lager regnestykker.

Slik som Kyrre Neverdal, som også er fartsholder under flere løp.

– Jeg har mye hoderegning underveis. Har jeg sprunget i snittfart? Hvor lang tid jeg blir å bruke på resterende distanse?

Det å telle antall kilometer, dele opp løpet og følge med på farten er motiverende, forteller han.

Men:

– Når det begynner å røyne på og man begynner å bli sliten, så kan det jo selvfølgelig dukke opp: Hvorfor gidder du egentlig det her? Det er jo ingen som bryr seg. Du kan jo egentlig bare hoppe av løpet. Du kunne ha gjort dette gratis hjemme istedenfor å bruke 10.000 kroner på et løp og reising.

Da gjelder det å holde motivasjonen oppe.

– Selv om man prøver å få ei OK tid, så er det også viktig å ta inn over seg øyeblikkene, omgivelsene og ting du ser. Sånn som i Hadsel og Stokmarknes. Det er helt fantastisk der oppe.

Se hva flere maratonløpere NRK har snakket med forteller at de tenker på lenger ned i saken.

Frigjør hjernekapasitet

Det å løpe er enkelt.

I alle fall ifølge Ole Petter Hjelle.

Han er lege og har en doktorgrad i nevrobiologi. Han er også løpeentusiast med over 40 maraton i baklomma.

– Spiller du en fotballkamp for eksempel, så kan du ikke tenke på alt annet enn fotball. Du må ha fokus på det du driver med. Medspiller, motspillere, taktikker. Mens løpingen er, sånn motorisk sett, ganske enkel.

– Du behøver ikke å tenke på at du skal putte én fot foran den andre, legger han til.

Dermed frigjør løping ganske mye kapasitet som du kan bruke på å tenke på helt andre ting.

– Ofte løper jeg maraton og tenker på alt mulig annet enn akkurat det å løpe.

Fra engstelse til meditasjon

Ifølge en amerikanske studie (ekstern lenke) kan løpere komme inn i det de omtaler som en meditasjonstilstand – det idrettsutøvere ofte omtaler som sonen.

Ved å utstyre løpere med en EEG-bøyle på hodet, kunne forskerne følge med på følelsene deres under et maratonløp.

I begynnelsen av løpet var deltakerne engstelige. Etter om lag en halv kilometer begynte de å slappe av. En tilstand mange gikk inn og ut av gjennom løpet.

Mot slutten av de 42 kilometerne gikk flere av løperne inn i denne meditasjonstilstanden, spesielt de mest erfarne.

– Du har den delen av hjernen som aktiveres når du skal gjøre noe veldig spesifikt, og hvor du må konsentrere intenst på den oppgaven du driver med. Og den andre delen er «default mode network», hvor hjernen din vandrer. Hvor du kan dagdrømme, forklarer Hjelle.

Det å komme inn i denne tilstanden er blant annet viktig for kreativitet og hukommelse.

– Det er en veldig viktig hjernefunksjon som vi er litt bekymret for at vi ikke får brukt så mye i dag, fordi hjernen vår hviler sjelden.

– Når vi skal hvile hjernen vår i dag, hva gjør vi da? Jo, da legger vi oss på sofaen med en smarttelefon, og så skroller vi. Og da får ikke hjernen din hvile. For da er du fokusert på det du ser på skjermen, legger han til.

Del opp løpet, tenk positivt

Det å løpe så langt er ikke bare en fysisk øvelse, men også en ganske tøff mentaløvelse, understreker Hjelle.

– Det er langt og slitsomt, så det er lett å miste motet. Det er litt lett å synes synd på seg selv.

Derfor anbefaler han å dele opp løpet, slik som Neverdal gjør.

– Det handler nok litt om å prøve å tenke positivt også, spesielt om man blir veldig sliten, legger han til.

Les hva andre maratonløpere tenker på for å få tiden til å gå: