Dersom det går galt, er det henne alle vil skylde på

GRANÅSEN (Aftenposten): Gambler Norge bort VM-gullet? Oppgaven til ferskingen i VM-stafetten er nådeløs.

Kristin Austgulen Fosnæs ble nummer 10 på fellesstart med skibytte i VM-debuten søndag. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ble du også overrasket etter at kvinnelandslagets trenere offentliggjorde lagsammensetningen til fredagens stafett? Du er ikke alene.

De fire navnene er udiskutable. Kristin Austgulen Fosnæs, Astrid Øyre Slind, Therese Johaug og Heidi Weng var et opplagt laguttak – i den rekkefølgen.

Men det opplagte er ikke alltid like opplagt i et VM – for ferskingen Fosnæs får det ganske ubehagelige oppdraget med å være ankerkvinne foran 40.000 engasjerte hjemmesupportere i Granåsen.

Går det galt på siste etappe, er det hun som får skylden.

Hvorfor ikke Weng?

Hvorfor er det ikke rutinerte Heidi Weng som går siste etappe? Hun har gjort det tidligere, og er den beste spurteren på det norske laget.

Var hun for redd for oppgaven? Ble presset for stort? Weng har tidligere gitt uttrykk for at hun ikke liker å gå siste etappe, og det kan også ha avgjort dette valget, uten at vi vet hvordan de interne diskusjonene har vært.

Eller er det et rent taktisk valg, at Norge ikke ville hatt en sjanse i en tett duell mot svenskenes supersprinter Jonna Sundling uansett hvem som hadde gått siste etappe?

Med dette uttaket handler det om å bli kvitt favoritten Sverige tidligst mulig.

Fosnæs bør ha en avstand på minst 20 sekunder ned til Sundling ankeretappen på 7,5 kilometer.

Dette bør skje

Da er scenarioet slik:

1. etappe: Heidi Weng er en bedre distanseløper enn Sveriges startkvinne Emma Ribom. På tirsdagens 10 kilometer klassisk var hun halvannet minutt bedre en Ribom, uten at vi skal legge altfor stor vekt på et enkeltrenn. Det er stor forskjell på å gå enkeltstart og starte i et samlet felt, men Weng bør ha kapasitet til å kunne gå fra svensken med 20–25 sekunder på en 7,5-kilometer.

Norge får ikke bruk for spurtegenskapene til Heidi Weng. Foto: Lise Åserud / NTB

2. etappe: Frida Karlsson er normalt en litt bedre utøver klassiskløper enn Astrid Øyre Slind, men det var ikke veldig mange sekundene forskjell på dem i enkeltstarten tirsdag. Dersom Slind får over 20 sekunder, må Karlsson jage. Hun kan bli stresset, mens Slind kan gå sitt eget løp i front.

3. etappe: Selve dronningduellen! Therese Johaug mot dobbelt gullvinner Ebba Andersson. Dersom de to går ut likt, skal Norge få slite. Johaug klarte aldri å kvitte seg med Andersson i fellesstarten. Hun ble stresset og var lite komfortabel med å ha svensken i ryggen. En stresset Johaug går dårligere teknisk. Men med en ganske stor luke kan Johaug gå med lavere skuldre, og være i stand til å øke forspranget.

Skal det lykkes for Therese Johaug i duellen med Ebba Andersson? Foto: Terje Pedersen / NTB

4. etappe: Hvor stort forsprang trenger Fosnæs før ankeretappen? Sundling har råsterk kapasitet og er verdens beste spurter. Går de ut likt, er det bare å dele ut gullet til Sverige. Men om Fosnæs får 20–25 sekunder, kan dette bli en ellevill etappe. Husker du da tapre Finn-Hågen Krogh forsvarte Norges gull mot Sergej Ustjugov i Lahti-VM-VM i 2017? Han hadde 17,7 sekunder forsprang ned til russeren. Ustjugov var nær, men klarte aldri å komme seg i posisjon til å spurte om gullet.

Dette blir en thriller. Dersom det går bra for Norge, kommer Kristin Austgulen Fosnæs til å leve lykkelig den neste tiden. Dersom det går galt, er det henne alle vil skylde på.

Så brutalt og nådeløst, velkommen til en ankeretappe i en stafett på hjemmebane!