Desperat kamp for å få ut familien: - Jeg vet de er i live

2 hours ago 2

Natt til fredag, klokken 01:31, snakket Maria (49) med faren og de to små nevøene sine på telefon fra under bygningsmassene. Familien graver fortsatt.

La Guaira, Venezuela Oppdatert lørdag 4. juli kl. 23:03

– Jeg vet de er i live, sier Maria (49) til VG.

Hun sitter på en haug i et hav av sammenraste bygninger i et av områdene i La Guaira der jordskjelvene rammet hardest: Et nabolag med store blokker, der mange bodde trangt og under enkle kår.

Bygningene klappet fullstendig sammen under skjelvet. Mellom skivene av betong ligger det mange synlige døde kropper, og lukten i området er sterk.

Men det har også blitt hentet ut overlevende med jevne mellomrom, ifølge de frivillige.

Og Maria er overbevist om at faren og nevøene Santiago (7) og Thomas (13) kan reddes, selv om det har gått 10 dager.

– Jeg snakket med faren min på telefon frem til 01.31 i morges da han gikk tom for batteri. Han sa vi måtte hjelpe ham, at barna var i live. At de hydrerte seg med urin, sa Maria til VG fredag formiddag.

Kampen for å få dem ut har fortsatt gjennom fredag og natt til lørdag uten hell. Den fortsetter videre lørdag.

Når VG publiserer denne saken, har de enda ikke lykkes med å få kontakt eller lokalisere familien.

Kaotiske scener

Maria kommer selv fra enkle kår. Det har gjort det vanskelig å kommunisere med redningsarbeiderne som har rykket til La Guaira fra hele verden for å hjelpe dem som leter etter sine kjære, både døde og levende.

13 medlemmer av familien hennes ble begravd i ruinene. Tre er hentet ut døde, forteller hun. Men hun sier at hun har hatt kontakt med faren på telefon flere ganger tidligere i dagene som har gått siden jordskjelvet.

Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Naboer og andre som graver etter mennesker har prøvd å hjelpe dem, men uten hell. Uten mer avansert utstyr er det både vanskelig og risikabelt.

Og Maria har ikke blitt hørt når hun har prøvd å si ifra til hjelpearbeiderne i kaoset.

Det var først da hun kom inn i teltet til frivillige Milagros (37), som har reist til La Guaira fra en naboby for å hjelpe til med det hun kan, at hun fikk nytt håp om å nå familien.

– Maria kom til teltet vårt fordi hun trengte noen medisiner, og var så stresset at hun holdt på å besvime. Så forklarte hun situasjonen. Jeg sa jeg skulle prøve å få tak i hjelp, fordi hun ikke har klart å få tak i det alene. Da jeg var den som spurte, så hørte de på oss, sier Milagros til VG.

Hun er tydelig frustrert. Hun mener det er vanskelig å flytte fokuset til disse hardt rammede nabolagene, og mener de som kommer derfra, ikke tas på like stort alvor.

– Vi er alle mennesker, vi er alle de samme foran Gud. Maria har en annen klassebakgrunn, men hun er ikke noe mindre verdt.

Svake hjerteslag

Milagros klarte å få tak i et team med frivillige redningsarbeidere fra Brasil som har mer avansert utstyr. Fredag ettermiddag gjennomførte de en måling etter hjerteslag gjennom de sammenraste bygningene, mens VG var til stede.

Det brasilianske teamet gjør søk etter tegn på menneskeliv Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Alle i området fikk beskjed om å skru telefonene over i flymodus, mens de senket utstyret inn i gropen familien og naboer selv har gravd ut.

Der fikk de et svakt utslag på maskinene som lette etter hjerteslag.

Men bygningsmassene imellom var for tykke til at de kunne bekrefte om det faktisk var liv.

Redningsarbeiderne forklarte at det var nødvendig å komme seg gjennom to lag til med bygningsmasse, før de kunne gjøre en ny test.

Fordi gruppene spesialiserer seg på ulike ting, var ikke dette noe de kunne hjelpe med.

Gjennom dagen og natt til fredag har familien derfor gravd desperat videre etter å ha fått hjelp fra Milagros og hennes team med å låne utstyr av andre frivillige og hjelpearbeidere. Lørdag har de fortsatt ikke funnet sine kjære.

Mister ikke håpet

Familien til Maria er ikke de eneste som ikke har mistet håpet. Nabolaget er fullt av frivillige og familier som graver med det de har.

Med jevne mellomrom er det noen som løfter en knyttet hånd og roper «Silencio!» – Stillhet. Det betyr at de har hørt noe som kan være tegn til liv.

Noen ber om stillhet fra en av de andre ruinhaugene Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Ropet sprer seg fra haug til haug, og alt og alle stanser opp. Summingen fra maskiner, mennesker og trafikk går over i en komplett stillhet, fylt av et forsiktig håp.

I dagene VG har tilbrakt i ruinene, har dette som regel vart i noen knappe minutter, før det kommer signal om at alt kan fortsette som før. Da betyr det at det ikke ble funnet liv som var mulig å redde.