– Det er ganske uutholdelig. Her er franskmennenes heteste tips for hetebølgen

Hva gjør heten med kroppen din, og hvordan takler du den best? Franske myndigheter har noen gode – og overraskende tips.

Franske myndigheter ber folk holde seg inne i varmen. Russiske Svetlana valgte å kjøle seg ned i Trocadero-fontenen i Paris. Foto: Tom Nicholson, Reuters / NTB

– Alle er i fare, til og med de med god helse, står det i advarselen fra franske myndigheter.

Hetebølgen, som har brent seg fast med temperaturer over 40 grader i flere dager, har fått meteorologene til å utstede rødt farevarsel for store deler av Frankrike tirsdag og onsdag.

– Det er ganske uutholdelig. Bare man beveger seg ut av døren, slår heten mot deg. Det gir nesten litt Sahara-følelse, for luften er så tørr, sier Vibeke Knoop Rachline.

Hun har bodd i Paris siden 1972 og jobbet som journalist, blant annet for Aftenposten. Når Aftenposten snakker med henne tirsdag formiddag, sitter hun i en taxi. Termometeret utenfor et apotek hun passerer, viser 44 brennhete grader.

Tirsdag morgen stilte statsministeren med et kobbel regjeringskolleger på nasjonal TV og ba folk være forsiktige.

– Myndighetene er utrolig engstelige. De frykter en reprise på hetebølgen i 2003, sier Rachline. Den tok livet av nesten 15.000 mennesker i Frankrike.

Termometeret ved apoteket som Rachline passerte, viste 44 grader. Her er det litt kjøligere. Foto: Benoit Tessier, Reuters / NTB

Tar en halv million liv i året

Toppen av Eiffeltårnet er stengt i to dager. Det samme gjelder flere hundre skoler. Det er innført kjørerestriksjoner for å redusere luftforurensningen. Transportoperatøren RATP står klar til å dele ut 30.000 vannflasker til reisende med kollektivtransport. Offentlige svømmebasseng gir gratis inngang, og det er etablert offentlige kjølerom.

Tiltakene er en del av Frankrikes egen beredskapsplan for hetebølger, kalt «Plan Canicule», som ble utarbeidet etter hetebølgen i 2003.

Det kan virke fjernt for solhungrige nordmenn som strømmer sørover i ferien for å få litt sol og varme i kroppen. Men årlig dør rundt en halv million mennesker som følge av hete, ifølge WHO. Rundt 36 prosent av dødsfallene skjer i Europa.

Hva gjør egentlig heten med kroppen som gjør den så farlig?

Tøft for hjerte og nyrer

Når temperaturen stiger oppover 30-tallet, øker faren for overoppheting og dehydrering.

Når du blir overopphetet og kroppstemperaturen kommer over 40 grader, er det fare for heteslag. Det kan være dødelig. Organene kan skades blant annet fordi blodet kan koagulere.

Blodårene utvider seg i varmen, noe som kan føre til blodtrykksfall. Det kan igjen føre til besvimelse og øker faren for hjertestans.

Risikoen for heteslag øker med fysisk aktivitet.

Kroppens viktigste våpen for å kjøle seg ned, er å svette. Det gjør at man taper mye væske, som det kan være vanskelig å kompensere for med å drikke. Dehydrering gir lavt blodtrykk og kan føre til nyresvikt og økt belastning på hjertet.

Dehydrering kan også gi hodepine, svimmelhet, sløvhet og dårlig søvn.

Turister som har lagt ferien til Paris, trosser rådene om å holde seg inne på dagen. Foto: Tom Nicholson, Reuters / NTB

Rammer forskjellig

Hetebølger er spesielt farlige for eldre, nyfødte og folk med kroniske sykdommer. Barn under ett år sliter i varmen fordi temperaturreguleringssystemet deres ikke er fullt utviklet.

Eldre sliter med å kjøle seg ned fordi svettekjertlene er blitt mindre følsomme for signalene fra hjernen, ifølge Norsk Helseinformasjon.

Men også yngre, friske folk kan være i faresonen om de er fysisk aktive eller er nødt til å jobbe ute.

En arbeider som legger fiberkabler forsøker å kjøle seg ned i Köln, Tyskland. Foto: Stelios Misinas, Reuters / NTB

Hete tips mot heten

Med rødt varsel kommer også en strøm av anbefalinger om hvordan folk skal forholde seg til varmen.

Dette er rådene fra franske myndigheter:

1. Drikk vann flere ganger om dagen. Fortsett å spise normalt.
2. Ikke gå ut i de varmeste timene, mellom 11 og 21.
3. Hvis du må gå ut, ta på deg hatt og lette klær.
4. Forsøk å oppsøke et kaldt sted eller sted med aircondition to til tre timer om dagen.
5. Begrens trening og annet fysisk aktivitet.
6. Hold boligen kjølig ved å lukke skodder og vinduer om dagen og lufte om kvelden og natten.
7. Sjekk innom eldre, kronisk syke eller isolerte mennesker du har rundt deg.
8. Fukt huden flere ganger om dagen ved å bruke en spray, en våt klut eller ved å ta varme dusjer eller bad.

Disse gutta i Trocadero-fontenen i Paris tar rådet om å fukte huden på alvor – men styrte unna varm dusj. Foto: Tom Nicholson, Reuters / NTB

Anbefaler varm dusj mot varmen

Varme dusjer? Det kan høres lite logisk ut, men myndighetene anbefaler faktisk lunkne eller varme dusjer i sin beredskapsplan.

Tar du en kald dusj, trekker blodårene seg sammen for å bevare varmen. Dette reduserer blodstrømmingen til huden og hindrer kroppen i å kvitte seg med overflødig varme. Etterpå kan kroppen overkompensere ved å utvide blodårene, slik at man føler seg enda varmere.

Dusjer du i vann som er litt varmere enn kroppstemperaturen, øker det blodstrømmen til huden og hjelper kroppen å kvitte seg med varme.

Rene badstuen

Rachline følger anbefalingene og forsøker å holde seg mest mulig inne i varmen.

– Jeg bor i sjette etasje, og der blir det rene badstuen, så jeg passer på å åpne vinduene kun sent om kvelden og tidlig om morgenen. Ellers er de lukket, sier hun.

– Jeg har gått til innkjøp av en ny vifte som er ganske effektiv, og drikker vann hele tiden. Datteren min, som er lege, ringer to ganger om dagen for å sikre at jeg drikker nok, legger hun til.