Det er ikke kollektivtransport, det er kollektiv krenkelse

På togstasjonene har Vy bemannet opp betraktelig. De ansatte står på rekke og rad, ikke for å lose folk videre, men for å sitere skiltene som står rett ved siden av dem, skriver Charlotte Karlsen. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

Effektivitet? Service? Komfort? Nei. Tragisk.

40 kvadratcentimeter. Det er omtrent den plassen jeg hadde på toget. Det er akkurat stor nok plass til å stå på ett ben og angre på at jeg i det hele tatt forsøkte å reise miljøvennlig denne dagen.

Jeg er én av dem som virkelig prøver. Jeg vil reise grønt. Jeg pendler, betaler sure 250 kroner billetten og prøver å holde på idealismen. Men etter den siste tidens togturer har jeg mistet piffen.

Det frister mer med en rusten Leaf fra 2014 med obligatorisk ladestopp på 20 minutter halvveis til jobb enn et nytt møte med Vys glansbilde av norsk kollektivtrafikk.

«Vi forstår at dette gir en mer slitsom reise»

Vy togs kundeservice gjør nærmest sport i å bagatellisere hendelsen i sitt svar, og det gir meg et helt nytt perspektiv: Det er jeg som har misforstått. Det er ikke toget som er problemet, det er forventningene mine.

Tenk at jeg trodde det var greit å ønske seg både plass og luft for 5 kroner og 34 øre pr. minutt. For en diva jeg er.

Stappfullt også utenfor rush

Overkonduktøren visste ikke hvorfor vi kjørte med færre vogner. «Det pleier å være vedlikehold», sa han. Det var tydelig at han, i likhet med oss passasjerer, var blitt ofret i det store spillet om ansvar.

Men Vy vet råd: De sender sine stakkars ansatte ut i kulden og svarer med lenke til en nettside. Du vet det er alvor når problemet ditt havner under «Ofte stilte spørsmål».

«Det hele minner om et darwinistisk eksperiment.» Foto: Privat

Jeg har kjørt ukevis med «chicken bus» i Mellom-Amerika. Dette er mye verre.

Der hadde vi i det minste vinduer som kunne åpnes for å slippe inn luft, samt folk som tok ansvar og hjalp hverandre opp på taket når det ble for fullt inni.

I Norge står gravide og eldre sjanglende mellom dører og søyler mens konduktøren må stå og nekte folk adgang på stasjonen fordi toget er overfylt.

Vi snakker ikke om «kan ikke garantere sitteplass». Vi snakker om «kan ikke garantere oksygen».

Nylig svimte tre mennesker av på toget fra Dal til Oslo, meldte avisene. TRE personer med oksygenmangel. Da er det ikke lenger kollektivtrafikk, da minner det hele mer om et darwinistisk eksperiment.

Hva med de ansatte?

Det er vondt å se mennesker gå på jobb under slike forhold. Konduktørene får ikke bare dundrende hodepine, de får i tillegg ansvar for å roe ned frustrerte passasjerer, forklare det uforklarlige og brøyte seg frem mellom svette, svimle mennesker som desperat prøver å holde seg fast i noe annet enn hverandre.

«Effektivitet? Service? Komfort? Nei. Tragisk.» Foto: Privat

I sommer, og da mener jeg alle sommermånedene helt frem til 30. august, har det vært arbeid på sporet i forbindelse med utbygging. Utbygging er flott, og det er imponerende at de jobber døgnet rundt. Men når toget byttes ut med buss, kunne man kanskje tro at alternativet ble organisert.

Tja. På togstasjonene har Vy tog bemannet opp betraktelig. De ansatte står på rekke og rad, ikke for å lose folk videre, men for å sitere skiltene som står rett ved siden av dem. «Bussen til Kongsberg går der. Om 46 minutter.» Takk, jeg kan lese.

«Sånn er livet.»

Da jeg hadde ventet 20 minutter på en stasjon og endelig skulle bli fraktet seks minutter videre med tog, ble jeg møtt av 46 minutters ny venting på neste stasjon – i pissregnet. Jeg spurte en av skiltoppleserne om det virkelig kunne stemme. Han så på meg, løftet øyenbrynene og svarte: «Sånn er livet.»

Sånn er livet. Vy-tog-livet. Som passasjer må du altså venne deg til at «buss for tog» i praksis betyr «stå og fryse mens du ser bussen stå parkert, men ikke kjøre dit du skal fordi rutetabellen er hellig». Effektivitet? Service? Komfort? Nei. Tragisk.

Men Vy tog? De smiler i markedsføringen.

På nettsiden deres får vi presentert glade mennesker med kaffe og fjellutsikt. Ingen nevner at du mest sannsynlig kommer til å stå som sild i tønne med en fremmed manns armhule som eneste utsyn.

«Slutt å selge billetter til avganger dere vet er uverdige.» Foto: Privat

At du muligens må bruke 220 prosent av vanlig reisetid fordi buss for tog og tog for tog ikke korresponderer i det hele tatt.

Ingen reklameplakater viser deg stående klemt mot en glassdør mens du vurderer å investere i egen oksygentank.

Markedsføringen er i rute. Reisen din? Ikke fullt så mye.

Et forslag til løsning

Slutt å selge billetter til avganger dere vet er uverdige.

Våg å si stopp, og våg å prioritere sikkerhet, helse og verdighet fremfor nye kampanjer og nye tomme løfter om forbedring.

For akkurat nå er det eneste dere transporterer, troen på at norsk kollektivtilbud går rett inn i avgrunnen.