– Det er litt godt å ikke være så kjent

Ida skal til OL med mormor og morfar som hovedsponsor.

– Det er mormor og morfar som er hovedsponsorene mine. Det er de jeg har å takke for at jeg får lov til å reise rundt, og at jeg egentlig har kvalifisert meg til OL i det hele tatt, sier Ida Waldal.

19. februar står hun på startstreken i Stelvio Ski Centre i Bormio. 21-åringen fra Hommelvik blir samtidig historisk, når randonee står på OL-prgrammet for første gang.

«Hun er Trøndelags ukjente OL-håp» skrev Adresseavisen da uttaket var klart i midten av januar.

– Jeg er absolutt ikke veldig godt kjent. Og det er litt godt også, å ikke få så mye oppmerksomhet av media. Men jeg vil jo helst bli litt mer kjent etter hvert, for slik det er nå er det for eksempel vanskelig å få sponsorer, sier hun.

– Etter at OL-uttaket ble kjent har det dukket opp firma både fra Stjørdal og Meråker som er interesserte, melder hovedsponsor morfar Lars fra stua.

Mormors hemmelige våpen

Drøye tre uker før det smeller i Italia, mellom kiropraktørbesøk og en treningstur i Meråkerfjella, er Ida innom hos besteforeldrene i et viktig ærend. Hun har med seg den nye OL-dressen, og har et oppdrag til mormor Ingvild.

I rollen som sydame, er Ingvild er bokstavelig talt med når Ida konkurrerer i OL. Med nål og tråd fikser hun de avgjørende detaljene på dressen til barnebarnet.

Modifisering og optimalisering av utstyret er nemlig en viktig del av sporten.

– Alle nasjonene driver hele tida med videreutvikling av hvordan man raskest mulig kan gjøre de skiftene som gjøres undervegs i konkurransene. Det kommer nye ting hele tida, sier hun.

Bronsedrøm

I Bormio skal Waldal konkurrere i to displiner - sprint og mixstafett. Målet er å gå videre fra heat, håpet er finaleplass - og drømmen er medalje.

– I sprint fikk jeg en sjuendeplass i VM i fjor, og jeg håper å være blant de seks som kvaler til finalen. I mixstafett er Frankrike og Spania overlegent de to beste lagene, mens Sveits og Østerrike også er veldig sterke.

Waldals makker i mixstafetten er vossingen Hans-Inge Klette.

Tvilen melder seg

Foran OL-sesongen har Waldal vært på tre høydeopphold, men aller helst skulle hun hatt langt flere døgn i høyden.

– Jeg har kjent litt på det at vi stiller med litt andre premisser enn konkurrentene våre, men vi gjør jo så godt vi kan ut ifra de midlene vi har, sier hun.

Den siste verdenscuprunden før OL går i spanske Boí Taüll på nesten 3000 meters høyde. Dit drar de norske landslagsløperne helt uten akklimatisering i forkant. De aller siste OL-forberedelsene gjør Waldal & co i de italienske alpene.

– Føler du deg godt forberedt?

– Man begynner jo alltid å ha tvile når det nærmer seg. Jeg fikk trent bra i sommer, og var i veldig god form i høst, sier hun.

Og det er liten tvil om at 21-åringen legger ned mye trening. Etter å ha gått på en smell som junior, er hun nå tilbake på rundt 900 timer i året. Og da er ikke alle timene hun bruker på utstyrsdrill inkludert.

– Men vi har ikke like mange gjennomkjøringer på ski som konkurrentene våre har, og de har hatt tøffere dueller for å kvalifisere seg til OL. Vi satser på å få formtoppen under OL. Jeg håper vi lykkes med det.

Nervevrak

En ting som derimot er helt sikkert, er at nervene vil stå i helspenn i Hommelvika når Ida skal kjempe om OL-medaljer.

– Mamma kommer til å være et nervevrak, sier Ida.

For mormor Ingvild kan det rett og slett bli for meget.

– Jeg har fått spørsmål om jeg skal reise nedover for å se på. Men det tør jeg ikke. Den sprinten skal jeg ikke overvære, det er så mye som kan gå galt, sier hun.

– Du får holde for ørene og se den i reprise på TV, flirer Ida.