Det er nok andre ting å irritere seg over i verden enn joggere rundt Sognsvann

Det er nok andre ting å irritere seg over i verden enn joggere.

Er det mulig å snakke ned Sognsvann som kurator Zane Cerpina gjør i debattinnlegget «Helvetet på Sognsvann» i Aftenposten?

Med turstien rundt på 3,3 flate kilometer er dette et gratis paradis for hele Oslos befolkning. Jeg vet hva jeg snakker om – jeg har gått rundt vannet nesten daglig i to år, fra snøen går om våren til den dukker opp igjen utpå høsten.

Gåing på ikke-asfalt måtte jeg begynne med etter et par ryggoperasjoner. Og jeg går sammen med joggere, overvektige folk, tynne folk, joggere med barnevogn, innvandrere, forelskede par, venninnegrupper, rullestoler, folk med krykker, vanlige turgåere og grupper fra sykehjem sammen med pleiepersonalet sitt.

Det er vidunderlig å se det grønnes, så kommer hvitveis, i mai kommer liljekonvallen. Nylig så jeg et andepar som geleidet tre andunger over gangstien.

Etter hvert er det blåbær og bringebær, også gratis for alle. På sommeren bader folk. Noen padler kajakk, noen svømmer langt, noen kort. Noen prøver fiskelykken også.

Sognsvann har siden 1976 vært en populær badeplass. Rundt innsjøen går en turvei tilpasset bevegelseshemmede, med flere godkjente bålsteder. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Innvandrere feirer nasjonaldager og har piknik. Herlig. Lukt av bål og brente pølser sprer seg over vannet. Noen har store musikkanlegg med popmusikk eller etnisk musikk.

Om høsten kan man følge høstfargene komme og forsvinne.

Dette er en av Oslos oaser som er til for alle. I tillegg har den en kjempestor, gratis parkeringsplass og T-bane som går til døren. Takk, Oslo kommune.

Sognsvann er en kakofoni av lyder, farger, stemninger og folk. Håper du åpner sjelen og blikket ditt og klarer å ta inn hva jeg beskriver. Det er nok andre ting å irritere seg over i verden enn joggere rundt Sognsvann.