Det er sprøtt å tenke på, men dette kan bli enda villere

Antonio Nusa, Andreas Schjelderup og Ståle Solbakken har mer i vente. Foto: Stig B. Hansen

MIAMI: Finale i England? Ja, hvorfor ikke?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Norge – England 1–2

Norge var utslått, men ikke nedslått. Spillerne var skuffet, men bør være stolte.

Dette laget skapte så mange minner at det er vanskelig å velge.

Jeg kommer til å huske at Erling Braut Haaland gikk fra fotballstjerne til globalt fenomen.

Spillere som Patrick Berg, Andreas Schjelderup og Ørjan Håskjold Nyland startet litt i bakgrunnen, men vokste til å bli stjerner.

Laget fremsto som kompiser på guttetur. Kameratgjengen ble manges yndlinger.

Antonio Nusa nøt øyeblikkene, Martin Ødegaard dirigerte spillet og slo på trommen, supporterne erobret Times Square og rodde på Miami Beach, Ståle Solbakken brølte «Carlo Ancelotti, we are coming for you», Norge trillet ballen rundt Brasils stjerner og rystet England.

Aller mest vil jeg huske gledesscenene i Norge, som var så fine at jeg fikk lyst til å klone meg selv for å være der.

Antonio Nusa og laget har en stor fremtid foran seg. Her klemmer han David Møller Wolfe. Foto: Stig B. Hansen

Sprøtt å skrive

Norge har hatt flyt. Mot England gikk marginer, en kameravaier og dommeravgjørelser imot. Au!

Men den bærende historien fra VM handler om et landslag som virkelig slo gjennom på fotballens største scene.

Landslagssjef Ståle Solbakken er mest stolt av lagfølelsen. Alle spillerne og hele støtteapparatet har bidratt. De har vært seks og en halv uke på reise, men det «har ikke vært en kjedelig stund».

– Det tror jeg ikke fansen i Norge heller har hatt, sa Solbakken.

Fotball-VM i Amerika har vært som en fjelltur. Hver gang Norge trodde toppen var nådd, ventet et enda høyere fjell.

Klatreturen stoppet i kvartfinalen. Norge holdt på å felle enda en gigant, men de avgjørende øyeblikkene gikk Englands vei.

Den store VM-triumfen er at Norge er blitt et lag som spiller helt på høyde med de største lagene.

Kanskje får Norge aldri igjen en så god sjanse til å nå semifinalen i VM. Men selv etter sommerens ville fotballfest tror jeg høydepunktet ligger foran dette laget.

Det er sprøtt å skrive det, men det er flere grunner til at det kan slå til.