Det er synd at Aftenposten vier spalteplass til en bokanmeldelse uten bok

Boken «Alt jeg har lært om ledelse» er en naturlig forlengelse av Nicolai Tangens transparente tilnærming til ledelse, mener innleggsforfatteren. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

Det lille vi får som alibi for en anmeldelse, er overfladisk og ubegrunnet.

Nicolai Tangen har på en bemerkelsesverdig måte bidratt til å åpne Norges Bank Investment Management (Oljefondet) for offentligheten. Gjennom podkasten «In Good Company», dokumentarserien «Oljefondet» og nå med boken «Alt jeg har lært om ledelse», viser han hvordan fondet jobber, og hvordan han selv leder det. Boken er en naturlig forlengelse av Tangens transparente tilnærming til ledelse.

Det er derfor synd at Aftenposten vier spalteplass til en bokanmeldelse uten bok. I stedet brukes lanseringstidspunktet som ramme for kritikk av fondets investeringer i israelske selskaper. Tangen fremstilles som tonedøv. Det er ikke en bokanmeldelse å bruke en bok som påskudd for en kommentar om fondets investeringer.

Tabloid inntrykk

Vi får hverken vite hva Tangen mener om ledelse, høydepunkter fra hans lærdom, hvilke eksempler Tangen trekker frem, hvordan boken er bygget opp, eller om den fungerer som formidling. I stedet hentes løsrevne sitater frem for å karikere: «Pengelandslaget», «Lots of love from Oslo». Det gir et tabloid inntrykk av forfatterens person, men sier ikke noe om boken han har skrevet.

Anmelderen skriver selv at «vi kan vel ikke miste boken helt av syne». Men det lille vi får som alibi for en anmeldelse, er overfladisk og ubegrunnet.

Med referanse til ledere som Tangen har latt seg inspirere av – blant annet Elon Musk, Mark Zuckerberg og Daniel Ek – nøyer anmelderen seg med å skrive at «de to første taler for seg».

Er det åpenbart for anmelderen at hverken Tangen eller andre kan inspireres og lære noe av de personene som har ledet verdens mest innflytelsesrike teknologiselskaper og i stor grad påvirket verdensutviklingen de siste 15 årene?

Løsrevet fra kontekst

Anmelderen insinuerer at Tangen har et lettbent forhold til fakta og forskning, og viser til hans karakteristikker av akademia og pressen som «kjedelige». Men sitatet løsrives fra kontekst, og det drøftes ikke om kritikken gjelder form og formidling snarere enn innhold.

Sett i lys av Tangens engasjement for åpenhet og formidling kan man forstå at han ønsker klar og engasjerende kommunikasjon – ikke mindre kunnskap. Uten å vise hvordan boken faktisk undergraver faglighet, er kritikken løs og lite underbygget.

Mener anmelderen at det er oppstått en mangel på bruk av «tall og tekstbokser» i de siste rapportene fra Norges Bank Investment Management?

Det er fullt mulig å mene at Tangens bok er «komplett idiotisk». Men det krever en vurdering av boken. Aftenpostens dekning av fondets investeringer gir innsikt til en viktig debatt. Avisen bør også kunne gi innsikt i bøkene den anmelder.