Det finnes ingen gode løsninger for Ukraina

Det er ikke rettferdig. Men i verste fall kan titusener flere ukrainere dø for en krig som ender med et dårligere resultat enn det USAs president Donald Trump foreslår i dag.

Hans forslag tar definitivt mer hensyn til Putins interesser enn til ukrainernes.

Men Trumps tålmodighet er i ferd med å ta slutt.

– Vi kan ikke fortsette å bruke tid og ressurser på dette forsøket om det ikke fører fram, sa USAs utenriksminister Marco Rubio til TV-kanalen NBC søndag.

Han antydet at beslutningen om å gi opp Ukraina-diplomatiet kan bli tatt allerede kommende uke.

President Donald Trumps utålmodighet retter seg nå også mot Putin.

Etter et kort møte med Ukrainas president i Roma lørdag, truet han Putin med nye sanksjoner. Han viste til missilangrepet mot sivile områder i Ukraina sist uke.

– Det får meg til å tenke at han kanskje ikke ønsker å stanse krigen, han bare holder meg på gress, skrev Trump på sin meldingsapp Truth Social.

Tidligere i uka anklaget han Zelenskyj for å bidra til å forlenge dødsmarkene.

Zelenskyjs nei til Trump

– Krim vil bli hos Russland. Og Zelenskyj forstår det, sa president Trump i et intervju med Time magazine fredag.

Han spør dessuten retorisk hvorfor Ukraina ga fra seg Krim i 2014 uten å løsne et skudd.

Men Ukrainas president nekter å gi opp Krim. Det ville være i strid med den ukrainske grunnloven.

Ifølge grunnloven må enhver endring av landets territorium legges ut til en folkeavstemning. Avstemningen må få forhånd vedtas av parlamentet.

Kravet om å gi fra seg Krim er bare ett av punktene i det USA omtaler som Trumps «siste tilbud» om fred.

«Tilbudet» inneholder også et nei til ukrainsk Nato-medlemskap og en anerkjennelse av at Russland «de facto» okkuperer store deler av fire ukrainske fylker.

Det står ingenting om amerikanske sikkerhetsgarantier.

Putin gir lite

Under pressemøtet med Støre og Stoltenberg i Det hvite hus sist torsdag ble Trump spurt om Russland hadde gitt noen konsesjoner.

De har gitt en «ganske stor konsesjon» ved å la være å ta hele landet, svart USAs president.

Trump ser ikke engang ut til å vite at både USA og Russland er med i internasjonale avtaler som garanterer staters territorielle enhet og suverenitet.

Putin krever dessuten at USA hjelper Russland med adgang til det internasjonale betalingssystemet SWIFT. Det blir ingen våpenhvile uten, ifølge sjefen i Kreml.

Det er et krav USA ikke kan innfri. EU vil ikke tillate det uten som del av en større fredsavtale.

Derimot er mulig at Russland er villig til å gi opp kravet om full demilitarisering av Ukraina. USAs holdning skal være at Putin må gi seg i det spørsmålet. Men det er ikke kjent om Russland krever at det settes et tak på størrelsen av landets væpnede styrker.

Og Trump har så langt ikke vist noen tegn til at han vil gjøre alvor av truslene om nye sanksjoner mot Russland.

Derimot lover han å heve alle økonomiske sanksjoner hvis Putin godtar forslaget.

Et splittet og svakt Europa

President Zelenskyjs problem er at han risikerer å stå ganske alene igjen om han avviser Trumps ydmykende fredsforslag.

For hva sitter han igjen med om USA gir opp å få til en fredsavtale?

Det er svært sannsynlig at amerikanerne samtidig stanser våpenleveranser til Ukraina. Kanskje sier de også nei til å dele etterretningsinformasjon.

Planene om en europeisk «koalisjon av villige» kan ende på tegnebrettet. For det vil ta lang tid å stable på beina alternativer til etterretningsdata fra amerikanske satellitter.

Flere Nato-land er imot å hjelpe Ukraina militært. Det er derfor lite trolig at en slik koalisjon får bruke Natos militære ressurser.

En europeisk styrke i Ukraina kan både være soldater på bakken, fly og sjøstridskrefter. Men hva skal de i praksis gjøre?

Utenriksminister Sergej Lavrov sa allerede i februar at Russland utelukker enhver form for europeiske fredsbevarende styrker i Ukraina.

Dessuten:

• Uten amerikansk ryggdekning vil de ikke kunne virke avskrekkende. Putin har veldig liten respekt for europeere. Uten USA er det ikke en motstander med den troverdigheten som trengs.
• Europeiske soldater kan ikke opptre som «fredsbevarende». Da kan de fort bli utfordret av russiske styrker og i praksis være i krig med Russland.
• De kan observere på avstand, gi fagmilitære råd og opptre i støttefunksjoner for ukrainerne. Men Ukraina har i over tre år hatt fagmilitær støtte fra et amerikansk hovedkvarter i Wiesbaden i Tyskland. Det har ikke vært nok til å drive russerne tilbake.

Putin har bedre tid enn Trump

Putin har fire ganger større befolkning enn Ukraina å hente soldater fra. Økonomien er omstilt for krig.

Russland sliter både med inflasjon, høy rente og stadig mer treffsikre sanksjoner.

Men Putin har i stor grad lyktes med å framstille krigen som et spørsmål om Russlands overlevelse. Unge russere utsetter både barn og boligkjøp for den saken.

Beinhard overvåking og store straffer lukker munnen på de fleste som er imot krigen.

Trumps utålmodighet er dessuten Putins ressurs.

Han jatter med når spesialutsending Steve Witkoff kommer til Kreml. Det kan til og med hende han godtar en våpenhvile. Særlig om den følges av lettelser i amerikanske sanksjoner og samarbeid om energi og industri.

For det er «Art of the Deal» – sjefen hans Trump veldig interessert i.

Zelenskyj under press

Zelenskyj står overfor flere dilemmaer.

Han kan godta Trumps forslag. Men da mister Ukraina trolig for godt nær en femdel av sitt territorium. For verken han eller europeiske styrker har kraft til å ta de okkuperte områdene tilbake.

Det innebærer høyst sannsynlig også at han må undertegne «mineralavtalen». Den gir USA adgang til en stor del av inntektene fra utvinning av Ukrainas naturressurser.

Han kan fortsette forsvarskrigen, men uten amerikansk støtte. Putin kan sitte som president til 2036. Betingelsene for en fredsavtale vil neppe bli bedre med årene.

Men dersom han godtar Trumps forslag, risikerer han samtidig at økt motstand hjemme. I verste fall kan han bli avsatt, på lovlig eller formelt ulovlig vis.

Et amerikansk farvel til Ukraina vil også kunne få store og langsiktige konsekvenser for Nato. Men det er, som det heter, «en annen historie».