Det fins positive resultater av norsk bistandspolitikk, Listhaug

FN har siden 1970 hatt et mål om at industriland skal bevilge minimum 0,7 pst. av BNP til bistand. Listhaug uttalte også i talen at FN anbefaler å gi 0,7 pst. – ikke 1 pst. som Norge har gjort i mange år. Satsen på 0,7 pst. er ment å være et minimum og ikke et tak.

Det som blir regnet inn i begrepet u-hjelp kan være veldig mye forskjellig, og det er viktig med en aktiv bistandsdebatt der mottakernes syn kommer sterkere fram enn i dag. Listhaug trekker etter mitt syn for enkelt den konklusjonen at norsk bistand generelt sett ikke fungerer.

Derfor er det interessant at det nylig er publisert to eksempler på positive resultater av norsk bistandspolitikk. NRK distribuerte en artikkel om det norske klimainvesteringsfondet Norfund, opprettet i 2022, som har investert 5,5 milliarder kroner i mellominntektsland som Sør-Afrika og India. Norfund har som oppgave å satse på fornybar energi i land med dårlig strømforsyning der det er aktuelt med større investeringer i sol- og vindkraftverk. Oppstarten har vært oppsiktsvekkende god. Ifølge Aftenposten har fondet til nå hatt en årlig avkastning på hele 20 pst. Denne avkastningen er ventet å falle noe framover, men den ventes å fortsette på et nivå som ligger over Oljefondet.

Nær 90 pst. av strømmen i Sør-Afrika blir produsert av forurensende kullkraftverk. Dette landet sliter med det samme problemet som flere fattige land i Afrika: Hyppige strømutkoplinger på grunn av mangelfull planlegging og dårlig vedlikehold av strømnettet. Dette skaper store problemer for landets industri som taper enorme beløp når strømmen i perioder kan være borte halve døgnet. Ved en satsing på fornybar energi oppnår en i tillegg også en reduksjon i klimautslippet.

Det andre eksempelet er et prosjekt som NRK og Panorama nyheter har trukket fram med noen måneders mellomrom. Utgangspunktet er et samarbeid over landegrensene. Haydom-hospitalet i Tanzania som ble grunnlagt for 70 år siden, hadde lenge norske leger, men i seinere år har også flinke, afrikanske studenter blitt oppmuntret til å studere medisin. Samtidig har det vært populært å drive forskning i området rundt Haydom, og både tanzanianske og norske medisinere har forsket på forhold som kan forbedre fødselsrutinene i u-land. I Stavanger har miljøer rundt universitetssjukehuset og universitetet vært trukket inn, og Lærdal Medical Health har utviklet både utstyr og opplæringsmidler som styrker fødsels- og opplæringsmetodikken.

De siste tre åra har instruktører fra Haydom drevet opplæring i prosjektet kalt Safer Births Bundle of Care (SBBC) ved 150 sjukehus i Tanzania i et samarbeid med de nasjonale helsemyndighetene. Resultatene ved å følge SBBC er oppsiktsvekkende gode:

• Tallet på kvinner i Tanzania som dør i forbindelse med fødsler er redusert med hele 75 pst.

• Antallet spedbarn som dør kort tid etter fødselen er blitt redusert med 40 pst.

Denne forskningen er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine. I løpet av tre år er livet til 600 barn og 400 mødre blitt reddet gjennom programmet. Det er allerede planer om å utvide SBBC-programmet til flere sjukehus i Tanzania. Med mer finansiering er det mulig å utvide opplæringsprogrammet til mange andre utviklingsland, og myndighetene i Nigeria har allerede uttrykt interesse for å starte opp med SBBC.

Jeg vil understreke at internasjonalt samarbeid er viktig både i energi- og helsesektoren. USA har inntil Trump overtok presidentstolen finansiert 50 pst. av internasjonal hjelp til Afrika. Nå har det oppstått et stort hulrom siden bistandsorganisasjonen USAid brått måtte barbere budsjettet med 83 pst. uten en planlagt nedtrappingsprosess på forhånd. Dette betyr at USAid etterlater seg mange halvferdige bygninger, utstyr og et stort antall medarbeidere som ikke har fått avsluttet arbeidskontrakten sin på en anstendig måte. Dette er ikke akkurat et godt eksempel til etterfølgelse overfor resten av verden. At Trump brått har trukket USA ut av mange prosjekter, betyr at det er viktig at andre organisasjoner om mulig kan gå inn og videreføre noen av disse prosjektene.

En uavhengig evalueringsrapport bestilt av den norske regjeringa, konkluderte nylig med at bevilgningene til klimafinansiering gjennom Norfund bør økes. Økonomiprofessor Steinar Holden, tenkesmia Agenda og partiet Venstre er bare noen av aktørene som har foreslått at Norge bør bruke mer penger på slik klimafinansiering som det er dokumentasjon på at fungerer godt.

Når Listhaug snakker om bistand, er hun ofte negativ og generaliserer med at dette er sløsing med skattebetalernes penger. Klimafinansiering gjennom Norfund har vist seg både å være økonomisk lønnsomt og fører til reelle klimakutt. Når resultatet er positivt, kan du da være med på å støtte klimafinansiering, Sylvi Listhaug?