Det fødes færre og færre barn. I forklaringen ligger et stort paradoks.

I fattige land fødes det langt flere barn enn i Norge. Selv om vi har blant verdens beste støtteordninger.

Snittalderen for førstegangsfødende i Norge har gått fra 25,5 i 1990 til 30,4 i 2024. Nå har regjeringen fått en rekke forslag til hvordan de kan få opp fødselstallene i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Politikerne vil at vi skal få flere barn. Torsdag fikk de presentert en rekke forslag om hvordan.

Hvorfor er vi så opptatt av at dette? Her er seks spørsmål og svar.

1. Hva er situasjonen i Norge nå?

I Norge fødes det i dag 1,44 barn pr. kvinne. Det er ned fra 1,98 i 2009. Dagens tall er det laveste noensinne i Norge. De som har dårligst råd, føder minst.

Dersom nedgangen fortsetter, vil det kunne få store konsekvenser for befolkningens størrelse og sammensetning, ifølge fødselstallutvalget.

De leverte første delrapport til barne- og familieminister Lene Vågslid torsdag. Del to kommer vinteren 2026.

2. Hvorfor er fødselstallet blitt så lavt?

Flere enn før ønsker utdanning og økonomisk trygghet før de blir foreldre. Selvrealisering, sekularisering og andre sosiale og økonomiske forhold kan også spille inn, mener utvalget.

At flere er single enn før, kan også spille inn, ifølge rapporten.

I Norge får vi vårt første barn senere enn før. Det er en viktig grunn til at det fødes færre barn. Får du første barn som 20-åring, vil du ha bedre tid til å få tre barn enn om du får første barn som 31-åring.

Snittalderen for førstegangsfødende har gått fra 25,5 år i 1990 til 30,4 år i 2024.

Flere studier viser dessuten et paradoks: Jo rikere et land er, desto lavere fødselstall.

– Noen mener det handler om økonomi. Andre mener det i større grad er moralt og kulturelt motivert, som går igjen i diskusjonen om menn som ikke blir valgt, sier Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun er samfunnsøkonom, medlem av fødselsutvalget og forsker bak den nypubliserte rapporten «Vil vi ha barn?».

3. Hvorfor er vi så opptatt av fødselstall?

For få fødsler vil gi mangel på arbeidskraft i eldreomsorgen. Det vil også bli færre til å betale skatt og finansiere velferdsordningene. Det har også tidligere statsminister Erna Solberg (H) vært opptatt av.

– Det kan være utfordrende, men om det stabiliserer seg på et lavere nivå, trenger det ikke nødvendigvis å bli en utfordring, mener Eirin Pedersen.

Hun er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met.

Sara Cools peker på tre årsaker til hvorfor vi er opptatt av fødselstall:

• Vi trenger arbeidskraft til å utføre oppgaver i fremtiden.
• Fødselstallene kan si noe om hvordan vi har det i dagens samfunn og hvor optimistisk vi ser på fremtiden.
• Med færre fødsler vil vi måtte prioritere hardere for velferdsgodene. Skoler kan måtte legges ned til fordel for eldresentre, for eksempel.

4. Kan trenden snus?

Utvalget mener å se en sammenheng mellom økonomiske incentiver og velferdsordninger og økte fødselstall.

De foreslår en rekke økonomiske tiltak. For eksempel økt barnetrygd og økt støtte til studenter som får barn.

– De som ønsker det, skal kunne få barn. Det bør ikke være økonomisk motivert, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager HartRannveig Kaldager HartHun er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og seniorforsker ved FHI, i tillegg til å lede Fødselstallutvalget..

FN antar at fødsler vil øke noe i fremtiden, men forbli svært lavt i land med svært lav fruktbarhet.

5. Hva med resten av verden?

Det fødes færre og færre barn i hele verden.

Tallene vi ser i Norge, 1,4 barn pr. kvinne, gjelder for mer enn 10 prosent av landene i verden. Blant andre Kina, Korea, Singapore og Ukraina, ifølge en FN-rapport.

I rapporten slås det alarm: Flere tiår med under 1,4 fødsler pr. kvinne vil føre til at et lands befolkning raskt krymper, og det vil bli en overvekt av eldre.

Det er fortsatt en del land hvor det fødes mange barn. Særlig i Afrika. Dette er ofte fattige land med lite utviklede velferdsordninger.

6. Er det noe positivt med lave fødselstall?

Det kan være bærekraftigbærekraftigBærekraft betyr at vi tilfredsstiller menneskenes behov i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. at vi er færre. Vi har bare én felles jordklode, og den er allerede presset på naturressurser. Belastningen på klimaet er stort. Flere land over hele verden har et stort overforbruk.

Norge hadde brukt opp sin «kvote» av jordens ressurser allerede 16. april i år.

Samtidig vil flere folk kunne virke positivt på klimatilpasningen, mener Sara Cools.

– Det kan hende vi trenger flere hoder for å lage gode løsninger.