3 days ago
15
Kun én person har blitt dømt for spionasje i Norge de siste 40 årene. Likevel peker PST på flere tilfeller som ikke lar seg stanse. Nå vil Høyre, Sentepartiet og Venstre ha endringer i lovverket.
Publisert 12.04.2026 12:18 Sist oppdatert 28 minutter siden
– Dette er helt uholdbart. Vi må oppdatere regelverket for å sørge for at vi er trygge, sier justispolitisk talsperson i Høyre Mari Holm Lønseth til TV 2.
Hun reagerer kraftig på det som nylig kom frem i et intervju TV 2.
PST advarte mot at dagens lovverk i praksis tillater spionasje i Norge.
– Det kan være lovlig, avhengig av hva slags type informasjon man deler, sa Vegard Rødås som leder etterforsknings- og påtaleavdelingen til PST.
Han sa PST ser flere eksempler på aktivitet som er problematisk for Norges sikkerhet, men som ikke kan fremmes for retten fordi det havner under terskelen for hva som er straffbart.
Nå krever flere partier at regjeringen tar grep om lovverket.
– En alvorlig bekymring
Ett av dem er Venstre, med partileder Guri Melby i spissen.
– Det er en alvorlig bekymring PST kommer med, som vi politikere må ta på alvor, sier hun.
Venstre har ingen konkrete lovendringsforslag selv, fordi de mener regjeringen må ta ansvar for et slikt arbeid.
Likevel har partilederen en klar formening om hva som bør bli tema i en politisk debatt.
– Vi er nødt til å se på hva som skal være ulovlig å samle inn. At det ikke skal kunne begrenses til hemmelig, mener jeg er noe vi må diskutere, sier Melby.
Les hva Justis- og beredskapsdepartementet svarer lenger ned i saken.
Gammelt regelverk
For å bli dømt for etterretningsvirksomhet i Norge i dag, må informasjonen man skaffer være en «hemmelig opplysning» som kan «skade grunnleggende nasjonale interesser», ifølge straffelovens paragraf 121.
Det er kravet om at opplysningen må kunne defineres som hemmelig, både PST og opposisjonen nå reagerer på.
Etterretningslovverket i Norge har vært nærmest uendret de siste hundre årene, ifølge en jussekspert. I mellomtiden har trusselbildet endret seg, særlig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Både Danmark og Storbritannia har et mer oppdatert regelverk enn Norge, ifølge PST.
– Danmark har en ganske ny bestemmelse som sier at hvis du lar fremmed etterretning virke på dansk jord, så kan de straffes for det. Da er det mer uavhengig av hva slags type informasjon du gir. De kriminaliserer bare det å la fremmed etterretning få gjøre jobben sin på dansk jord, sa Rødas i intervjuet med TV 2.
Ønsker nytt lovforslag før jul
Den siste rettskraftige dommen for spionasje i Norge er mot Arne Treholt, tilbake i 1985. Siden har det kommet én spiondom til, men denne er anket.
Høyre mener det er på høy tid å ta grep om lovverket.
– Vi trenger et moderne regelverk, og det haster å få på plass. Regjeringen burde få dette fremmet for Stortinget. Hvis ikke regjeringen kommer med lovforslag, vil Høyre ta initiativ for å få dette opp i Stortinget, sier justispolitisk talsperson Lønseth.
Partiet mener i likhet med Venstre at kravet om at opplysningene som deles må være hemmelige for at det skal kunne straffes er en del av problemet.
– Det er den type formuleringer vi mener det må ses nærmere på, sånn at man i større grad rammer det å dele opplysninger mer generelt, sier Lønseth, som i tillegg mener regjeringen bør se til Danmark for inspirasjon.
– Hvor lenge kan dere vente før dere fremmer et forslag?
– Vi vil nok ikke ha så veldig stor tålmodighet med dette. Vi vil iallfall få behandlet noe før jul, hvis ikke regjeringen kommer med det, sier hun.
Forventer avklaring
Senterpartiet ønsker seg også oppdatert lovgivning i tråd med hvordan utenlandsk etterretning opererer i dag.
– Det er ikke bare det hemmelige som kan skade Norges sikkerhet, men også kanskje begrenset informasjon som i noen grad kan skade Norges sikkerhet, sier justispolitisk talsperson Bent-Joakim Bentzen (Sp).
Han har en klar oppfordring til Arbeiderpartiet:
– Jeg forventer at regjeringen kommer til Stortinget så snart som overhodet mulig med en oppdatering, og jeg forventer at Astrid Aas Hansen avklarer når det kommer et forslag til Stortinget.
Sa de skulle se på det
Til tross for at de tar opp kampen nå, valgte verken Høyre eller Senterpartiet å skrote hemmelighetsvilkåret da de selv satt i regjering.
– Nå er vi i en helt annen situasjon, hvor vi trenger et annet tempo og en helt annen handlekraft enn det Arbeiderpartiet klarer å levere i regjering, svarer Lønseth på spørsmål om hvorfor de ikke tok grep i løpet av sin regjeringstid fra 2013 til 2021.
I løpet av Senterpartiets regjeringstid med Arbeiderpartiet fra 2021 til januar 2025, fikk de allerede i 2022 spørsmål om etterretningslovverket av NRK. Den gang svarte en Senterparti-statssekretær at de skulle se nærmere på lovverket.
– Jeg satt ikke i departementet da, så det må du nesten spørre regjeringen om, svarer Bentzen på spørsmål om Sp i maktposisjon vurderte å endre hemmelighetsvilkåret.
Vurderer å senke terskelen
Da PST påpekte problemet ovenfor TV 2 i januar, svarte Justis- og beredskapsdepartementet at de jobbet med å se på regelverket.
De sa blant annet at de holdt på å vurdere om straffansvaret for ulovlig etterretningsaktivitet i Norge skal utvides.
Nå forteller statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet, Kristine Joy Nordenson Kallset (Ap), at de også diskuterer hemmelighetsvilkåret.
– Vi vurderer nå om det er riktig at det bare er høyt sikkerhetsgradert informasjon, altså det som heter stemplet hemmelig per i dag, som skal omfattes. Eller om det også er andre typer opplysninger som skader våre sikkerhetsinteresser, sier Kallset.
Samtidig innrømmer statssekretæren at dagens regelverk kanskje ikke er optimalt.
– Bakteppet når vi sier vi skal gå gjennom og se, er at vi ser at vi kanskje ikke i dag tar høyde for alt det vi ser i trusselbildet der ute. Det peker vel på at det kan være nødvendig å gjøre noen endringer, sier hun.
Statssekretæren svarer ikke konkret på spørsmål om hvilke vurderinger de har gjort så langt, men er tydelig på at de ser en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn før.
– Da kan det hende det er behov for å senke terskelen noe for hva vi oppfatter som ulovlig innsamling av informasjon, sier Kallset.
Vil ikke love endring
Som svar på Høyres ønske om et forslag før jul, og Sps ønske om en avklaring fra justisministeren, har politikeren følgende svar:
– Hvis vi får spørsmål fra Stortinget om fremdrift, skal vi svare på det. Men jeg har ikke noen dato i dag på når vi er endelig klare med de vurderingene, dessverre, svarer Kallset.
– Hvis vi finner ut at vi skal fremme en lovendring på dette, vil det komme på høring først, og så vil det komme til Stortinget etter det, sier Kallset.
På spørsmål om hvilke vurderinger som ble gjort i departementet da hemmelighetsvilkåret ble tatt opp i media allerede i 2022, svarer statssekretæren at hun ikke jobbet der da.
– Hvilke vurderinger de gjorde tilbake i 2022, kan jeg dessverre ikke svare for. Men jeg vet at diskusjonen om hvilken grense som er riktig å sette er en viktig del av vurderingen vi gjør nå.
Noe som gjør vurderingen tidkrevende er, ifølge Kallset, at man må finne en balanse mellom muligheten til å kunne utveksle informasjon, og grensene som må settes for å verne om sikkerheten.
– Tar dere selvkritikk for at prosessen har tatt tid?
– Vi jobber med mange viktige problemstillinger så raskt som mulig for å få til disse vanskelige avveiningene. Dette er blant tingene som står på blokka i 2026, sier Kallset.
English (US)