Det trenger ikke være en motsetning mellom konsert­huset og frie scener

DEBATT: Stavanger konserthus skal være en arena for mange uttrykk – et sted for både de store øyeblikkene og de smale prosjektene. Det betyr at huset noen ganger utforsker nye formater og sjangre, også der det tidligere har vært stille. Konserthuset skal romme mye – det er hele poenget.

Når Borge spør om hva konserthuset ikke skal drive med, så er det et spørsmål vi skal jobbe aktivt med å besvare året rundt i mange år, skriver konserthus-sjef Tone Grindland. Foto: Jon Ingemundsen

Jens Borge løfter i sitt leserinnlegg fram en viktig og forståelig diskusjon om hvordan de offentlige kulturinstitusjonene i Stavanger skal bruke sine mandat. Engasjementet viser at han bryr seg om byens kulturliv – og det engasjementet deler vi fullt ut.

Stavanger konserthus eies av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune, og er organisert som et interkommunalt selskap. Mandatet er tydelig: Driftsorganisasjonen skal utvikle og drive konserthuset som en kvalitetsarena for utøvere på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og fremme regionens kulturliv og den allmenne interessen for musikk og scenekunst.

Blant de overordnede målsettingene for driften er at konserthuset skal være en aktivt programmerende kulturarena med høy kvalitet og et bredt spekter av kunstneriske uttrykk. Dette skriver seg helt tilbake til planleggingen av konserthuset, da uttrykket «rock og symfoni – samtidig» ble brukt for å begrunne behovet for to saler.

Økt tilbud gir økt interesse

Gjennom å være en aktivt programmerende arena, har konserthuset gitt verdifulle oppdrag til kulturlivet og store opplevelser til publikum.

Og gjennom leie, samarbeid og langsiktige avtaler med næringslivet sikrer konserthuset kommersielle inntekter, som bidrar til kulturprogram og drift. Disse målene står i sammenheng og utgjør grunnlaget for hvordan huset forvaltes på vegne av fellesskapet.

Konserthuset rommer selvfølgelig langt mer enn klassisk musikk og coverband. Programmet inkluderer unike artister, samtidsdans, orgel og en egen serie for barn – i tillegg til prosjekter på tvers av sjangre, ofte i samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner i det regionale kulturlivet.

Det er naturlig med diskusjoner om konkurranse, roller og grenser – også i kulturlivet. Brukerundersøkelser og erfaring viser at når kulturtilbudet øker, vokser også interessen. Publikum går ikke bare ett sted – de oppsøker musikk og scenekunst på mange arenaer, store som små. Det er ikke alltid en motsetning mellom sterke institusjoner og frie scener. Heller utfyller disse hverandre, slik at tilbudet til befolkningen i regionen vår blir best mulig.

Vi ønsker å bidra positivt

Over tid har Stavanger som konsertby utviklet seg mye. Et mangfold av scener og arrangører gjør Stavanger til en levende kulturby, og konserthuset ønsker å bidra positivt til det fellesskapet.

Stavanger og regionen vår har, som Borge skriver, mange festivaler. Ingen av dem har imidlertid hatt særlig oppmerksomhet på tungrock og metal. Da konserthuset tidligere i høst arrangerte Stavanger Rockfest, var det nettopp for å fylle dette tomrommet – et ønske om å løfte fram en sjanger som fortjener plass. I dette arbeidet vil vi gjerne ha med oss flere av byens konsertarrangører for å styrke hele feltet for både arrangører, utøvere og publikum.

Så når Borge spør om hva konserthuset ikke skal drive med, så er det et spørsmål vi skal jobbe aktivt med å besvare året rundt i mange år. For konserthuset skal romme mye – det er hele poenget.