Det verste politiske forslaget du aldri har hørt om

Flere av dere som begynte å lese denne spalten har nok allerede sovnet, og det forstår jeg. Men Jan Tore Sanners forslag til budsjettprosess er en katastrofe for demokratiet, og fortjener mer debatt.

Tidligere finansminister Jan Tore Sanner har sendt inn et forslag på Stortinget om å endre måten vi vedtar budsjett på i dette landet så fundamentalt at det vil kunne påvirke norsk politikk, så mye at nesten alle debatter om budsjett i valgkampen kan bli overflødige. Ikke bare det, men det er uavgjort i Stortinget, 84 stemmer mot 84 stemmer. Så la meg forklare hva dette egentlig betyr.

Hvert år må regjeringen ha flertall for budsjettet i Stortinget. Om vi har en mindretallsregjering, som er vanlig i Norge, må den finne det flertallet sammen med samarbeidspartnere. Akkurat nå betyr det at Arbeiderpartiet ikke alene lager statsbudsjettet, men trenger støtte fra SV og Senterpartiet.

Kritikken fra Sanner og Høyre er at dette ofte blir ganske dyrt. Før budsjettforhandlinger legger alle partiene på Stortinget som ikke er en del av regjeringen, frem sine alternative forslag til budsjett, der man normalt sørger for å ikke bruke mer penger enn det regjeringen gjør, og prioritere ting både opp og ned. Noen ganger kan opposisjonen drikke litt for mye Møllers tran, fordi man ikke har de samme ressursene til å ettergå om forslagene er juridisk mulig å innføre på få måneders varsel. Generelt sett kommer partiene med budsjetter de reelt sett kunne vedtatt i morgen, ihvertfall hva gjelder bunnlinja på budsjettet. Problemet er at når partier skal forhandle i Stortinget, har man ofte vært mer opptatt av hva man skal prioritere opp enn ned. Det betyr at man øker ytelsen, men ikke skattene, kutter skattene men ikke utgiftene og så videre.

Derfor har Sanner og Høyre foreslått en løsning der alle representanter pliktes å stemme for ett av de to forslagene til budsjett med flest stemmer, dette gjør at man ikke lenger har noen forhandlinger og de to største partiene står helt fritt til å fylle budsjettene sine med kun det de ønsker, fordi de vet at alle de andre partiene MÅ stemme på ett forslag. Det betyr at alle på Stortinget nå måtte valgt mellom regjeringen (AP) og Høyre sine budsjettforslag. Det er helt tilfeldigvis også bare Arbeiderpartiet og Høyre som stemmer for forslaget til Sanner.

I en tid der vi kommer til å få mindre ekstra penger å bruke grunnet lavere oljeinntekter og en eldre befolkning, høres det jo kanskje fornuftig ut å sørge for at vi ikke får en dyr dynamikk rundt fremtidige budsjetter. Problemet er at det fundamentalt svekker demokratiet, og ikke engang løser problemet.

For det første er det en dramatisk svekkelse av demokratiet, fordi det fører til at budsjettene ikke trenger så mange velgere bak seg (ca 25 prosent). Det er en verdi i seg selv at partier som representerer så mange velgere som mulig er med å lage budsjetter, slik at man får dekket interessene til så mange som mulig. At det skaper problemer og friksjon skulle bare mangle, demokrati skaper litt problemer og friksjon.

Det er også en svekkelse for demokratiet fordi det tar oss ett steg nærmere å lage et topartisystem. For hvilket av de største partiene har lyst til å ta mindre partier inn i regjering, når de bare kan lage et budsjett som støttepartiene liker litt bedre enn forslaget til det nest største partiet? Og hvem vil egentlig stemme på et småparti når man vet de ikke kommer til å få noe makt over budsjettet?

Det er også fordummende og usant at de største partiene per definisjon er flinkere til å ikke bruke penger enn små partier. For det første faller det på sin egen urimelighet, all den tid de fleste partier ikke bruker mer oljepenger i sine alternative budsjetter, men også fordi det går ut fra et premiss om at store partier ikke har det i seg å bruke alt for mye penger i forhold til inntekter. Realiteten er jo at heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre har vært villig til å jekke ned egne prioriteringer for å bruke mindre penger. Snarere tvert imot betyr forslaget til Sanner at de to største partiene kan gå så mye i minus de bare vil for å finansierere sine kjepphester, fordi alle må stemme på en av dem.

Problemet med pengebruken er ikke at småpartier ikke prioriterer, men at norske politikere uavhengig av farge og størrelse ikke gjør det når man skal samarbeide. Det mest ironiske er at dette i aller høyeste grad gjelder partiene som støtter dette forslaget, for ikke å snakke om den originale forslagsstilleren og tidligere finansminister Jan Tore Sanner, som var en del av denne dynamikken da han var finansminister.

At politikere må prioritere fremover, er et veldig dårlig argument for at det bare er de største partiene som skal få lov til å gjøre akkurat det. Vi er et demokrati der ikke bare AP, Høyre og ett og annet valg Frps velgere skal ha sitt å si for hvordan landet drives.

Jan Tore Sanners forslag om budsjettprosess skaper kanskje den dårligste stemningen som er mulig å skape med det norske språket, men det gjør det ikke mindre udemokratisk og dumt. Derfor bør vi kjempe hardt for at det aldri blir vedtatt.