I Utgårdskilen ligger den største fiskerihavnen øst for Lindesnes.
Her er reketrålere og båter som driver brislingfiske
og hummerfiske med teiner, del av en tradisjonsrik kystkultur som har pågått i området siden slutten av 1800-tallet.Det er kraftige vindkast og store bølger da VG møter fiskerne utenfor tråleverkstedet i Utgårdskilen. Selv som landkrabber står de støtt på kaia.
– De ødelegger en hel kystkultur. Hvordan de kan avvikle en næring uten å se på hva som er årsaken ... Det er for meg et mysterium.
Det sier Thoralf Huth, som driver Skjærhalden fiskemottak.
Han er fortørnet over regjeringens vedtak om nullfiskeområder i Oslofjorden, som ble presentert tidligere i sommer:
– Nå har jeg
ikke noe annet
alternativ
enn NAV.
Med innføringen av fiskeforbudet fra 1. januar 2026 er det hovedsakelig yrkesfiskerne på de minste fiskebåtene i Utgårdskilen som blir rammet.
Det gjelder blant annet Frank Yngvar Askeli, som har en båt på under 10 meter.
For han blir det ikke optimale fiskeforhold lenger ut i fjorden, der yrkesfiskerne fremdeles får lov til å fiske.
Nullfiskeområder i Oslofjorden
Fra 1. januar 2026, innføres tre store nullfiskeområder i Oslofjorden, i indre fjord og ved nasjonalparkene i ytre fjord på Færder og Ytre Hvaler.
- I nullfiskeområdene blir alt fiske forbudt, både yrkesfiske og fritidsfiske.
- Krabbefiske med snøre for barn vil fortsatt være tillatt, og det kan bli gitt dispensasjon til forsknings- og undervisningsaktiviteter.
- Det vil også være mulig å søke om dispensasjon til aktiviteter som formidler kystkultur.
Også redskapsbegrensninger i yrkesfisket vil bli innført, for å redusere bifangst av blant annet torsk til et minimum.
- Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk blir forbudt. Det samme blir bruk av oppsamlingspose i fisket etter reker med reketrål. Fisket etter kreps med krepsetrål blir forbudt.
- Adgangen til å gi dispensasjoner fra den forrige tiltakspakken blir fjernet, og aktive dispensasjoner blir trukket tilbake. Dette gjelder dispensasjoner fra forbudet mot å fiske i gytefelt, forbudet mot bunnsatte garn, og fra påbudet om å bruke sorteringsrist.
Regjeringen vil også utrede om det skal innføres egen kvote for brisling i Oslofjorden, og om det bør bli innført en vektbegrensning på trålredskaper.
Kilde: Regjeringen.
– Torsken de vil redde, vil ikke bo der. Det hjelper ikke å plante poteter i Sahara, for å si det sånn, sier Askeli.
Han og yrkesfiskerne på Hvaler mener at nullfiskeområdene hverken vil gjøre Oslofjorden «renere» eller bedre levevilkårene for torsken, som regjeringen er særlig opptatt av å redde.
– Vi var klare over at vi måtte ofre noe, men vi har allerede tilpasset oss, påpeker fiskerne når VG møter dem i trålverkstedet i Utgårdskilen.
Det er allerede forbud mot torskefiske i store deler av Oslofjorden. Og rekefiskerne bruker sorteringsrist for å hindre bifangst.
Det er også satt begrensninger på kvoten, og fiskerne bruker mer moderne utstyr i båtene enn tidligere. Det skal bidra til å hindre slitasje på havbunnen.
– Kloakk og alt spyr ut søppel i fjorden, begynner Thoralf Huth:
– Så skal rekefiskerne
på Hvaler få skylda
for det som går gærent?
I tillegg til fiskeri slår regjeringen fast at de største påvirkningene på Oslofjorden kommer fra avløp og jordbruk.
For å hindre utslipp av nitrogen, er det satt begrensninger på pløying, og flere nærliggende kommuner er nå i gang med arbeidet om å få på plass renseanlegg.
– Vi mener det ikke finnes relevant forskning fra våre områder på at et totalvern med null fiske er det som hjelper på situasjonen.
Foto: Jan-Erik Indrestrand
Det sier Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag. Som fiskerne i Utgårdskilen er han «fryktelig skuffet» over vedtaket.
Heggebø sier fiskarlaget har stilt seg bak forbudet om torskefiske.
Men han peker på at det er faglige uenigheter knyttet til hva slags effekt reketråling vil ha for å bedre forholdene i Oslofjorden.
– I disse områdene har det vært tråling i over 100 år. Menneskelig aktivitet vil alltid påvirke naturen, og med økende global oppvarming må vi spørre oss om det er levedyktig for torsken i det hele tatt, sier Heggebø.
Bunntråling og effekt på havbunnen
Med tråling, ledes fisk og skalldyr inn i en traktformet pose som så slepes etter fiskefartøyet (som kalles tråler).
I en artikkel publisert av Havforskningsinstituttet fra 2023, diskuteres bunntrålingens effekt på havbunnen:
- Artikkelen påpeker at bunntråling kan føre til skader på koraller og organismer i havet, og at det også kan føre til færre bunndyr. Men effekten varierer fra område til område, viser forskningen.
- Bunntråling fører til at sedimenter på havbunnen blir virvlet opp. Det kan frigjøre karbon, som igjen kan komme ut i havet. En andel av karbonet kan ende opp i atmosfæren som CO₂, men hvor mye det er snakk om, og derav hva slags effekt bunntråling har på klimaet, er usikkert.
- Hvor lang tid et havområde trenger på å «hente seg inn igjen» etter bunntråling, kan variere ut fra hvor mye området har blitt trålet, og over hvor lang tid.
- Det er utført få studier av hvordan norske trålfiskerier påvirker havbunnen og livet der, og det er store kunnskapshull om effektene av bunntråling på ulike dyr og økosystemer på havbunnen.
- Forskere peker på behov for flere storskala undersøkelser der man sammenligner ulike bunntyper og ser på uberørte havområder.
Tiltak innen landbruk og renseanlegg vil bedre forholdene i Oslofjorden mest, påpeker marinbiolog Henning Røed i Oslofjordens friluftsråd, som har bidratt til høringsnotatet om nullfiskeområdene.
Foto: Eirik Fjeld
Men også forbudet mot fiske i de angitte områdene vil gi effekt, mener han.
– Rekefiskerne sier de allerede har tilpasset seg?
– Rekefiskerne gjør mye bra, og det er ikke dem som har skapt forurensningen i Oslofjorden. Men flere ville ikke være med på torskefredningen
og ville ikke bruke sorteringsrist, sier marinbiologen.Kontroller i Oslofjorden viser at også de som bruker sorteringsrist, regelmessig fisker småtorsk, selv om det er totalforbud, mener Røed:
– Da er man ikke 100
prosent med på
torskefredningen.
– Men blir det riktig å si at rekefiskerne fisker torsk, dersom torsk blir fanget i sorteringsristen?
– Rekefiskerne fanger reker, men de fanger også noe småtorsk. Det vil de fortsette med ved å fiske utenom fredningsområdene, og da bidrar de til fortsatt torskedød.
Reglene for kontrollen av bifangst er strengere i Nord-Norge, påpeker Røed.
– I Oslofjorden og særlig i områdene der det blir fiskeforbud, er trålerne små. Det er ikke sikkert det ville vært mulig å kontrollere mer enn vi gjør i dag.
Røed har forståelse for at fiskerne på de båtene som blir rammet av fredningen, føler seg utsatt, og håper de får økonomisk kompensasjon for tapt fangst.
– Men fiskerne må ikke late som at det er bare dem tiltak går utover. Kommunene i Østfold bruker nå over fem milliarder på nye renseanlegg.
Røed stiller også spørsmål ved om fiskerne opplyste om tilstanden på torskebestanden i fjorden.
– De er førstelinjen. De må jo ha sett at torsken var i ferd med å forsvinne?
– Men blir det riktig at fiskerne på reketråler skal følge med på torsken?
– Alle som er del av en næring som bruker av fellesskapets ressurser, har en plikt til å si fra, sier Røed.
Rekefisker Roar Bekkevik (61) er klar i sin tale:
– Vi har jo lyst
til å jobbe, fortsette
å fiske og «serve
folk med reker».
Båten hans «Victhor» er ikke av den aller minste sorten.
Men Bekkevik kan likevel få dårligere fangst og mer konkurranse fra større båter, når det blir forbudt å fiske i de kystnære områdene innerst i Oslofjorden
– Forbudet vil ikke føre til mindre fangst av hverken reker eller bifangst. Kvotene vil bestå, og de større båtene vil ta over, sier han.
Yrkesfiskerne har ikke troen på at fiske med de minste båtene vil videreføres etter stans i en periode på ti år.
– Det er utopi å tro at det vil gjenoppstå, sier Thoralf Huth på fiskemottaket i Skjærhalden.
– Hva mer frykter dere blir følgene av fiskeforbudet?
– Det kan bli lengre dager, mer jobbing og mindre inntekt. Det er jo ikke det man ser for seg når man er fylt 60. Da vil man heller trappe ned, sier Roar Bekkevik.
Flere av fiskerne på de minste båtene nærmer seg pensjonsalder. Men selv om de snart skulle ha gitt seg på grunn av alder, er de opptatt av at den yngre generasjonen skal ta over en dag.
I Utgårdskilen har flere av fiskerne med lærlinger fra fiske- og fangstlinjen ut på havet.
Roar Bekkevik kjenner seg ikke igjen i marinbiolog Henning Røeds utsagn om at rekefiskerne regelmessig fisker, eller fanger opp, småtorsk.
– Det er ikke tilfelle for Ytre Hvaler Nasjonalpark i hvert fall, sier Bekkevik, og legger til:
– Og det med at fiskerne burde følge med på torskebestanden ... Allerede på slutten av 1990-tallet, så vi at torsken var i ferd med å forsvinne. Men vi fiskerne blir ikke alltid hørt eller tatt på alvor, sier han.
Hvaler-ordfører Mona Vauger (Ap) merker at hun «argende forbannet» over beslutningen partiet hennes har tatt:
– Vi er alle opptatt av
å redde Oslofjorden,
men dette er som
å gå baklengs
inn i fremtiden.
– Det er så viktig å bevare den kystnære fiskerinæringen, for rekruttering og for å få mer kunnskap om fjorden. Fiskerne kan være en ressurs til det, sier ordføreren.
Den røde rosen på T-skjorten hennes dekkes over med en hånd.
– Nå var det nesten så jeg fikk lyst til å ta på meg jakken, sier hun.
Vedtaket om nullfiskeområdene er «et løftebrudd forkledd som et kompromiss», mener Vauger.
– Jeg tror det er skjedd en misforståelse. Både klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren har vært her. De har lovet oss at fiskeriet på Hvaler skal bestå.
– Men fiskeriet vil jo fortsette, bare ikke for de minste båtene?
– For oss her på Hvaler er det de små båtene som er hele vår fiskeriflåte. Det må heller åpnes opp for å gi dispensasjoner og sette krav til vekt og innovative løsninger, sier Vauger.
Både ordføreren og yrkesfiskerne håper regjeringen vil snu om på vedtaket.
– Tiltakene på fiskeriet veier ikke opp ulempen ved å legge ned hele næringen. Bøndene og jordbruket blir ikke utryddet, og ingen av oss må slutte å gå på toalettet, sier Vauger.
Samme dag som hun snakker med fiskerne i Utgårdskilen, møter hun også Jonas Gahr Støre på et folkemøte i Fredrikstad.
– Jeg forstår reaksjonene til en ordfører som vil alt vel for sin kommune,sier Støre til VG:
– Jeg deler bekymringen hennes. Dette er ikke det eneste tiltaket som skal til for å redde fjorden, men denne saken krever handling og jeg har det på samvittigheten.
– Vil det bli økonomisk kompensasjon eller dispensasjoner gitt til fiskerne?
– Vi skal ha dialog. Jeg går ikke inn på detaljer nå, sier statsministeren.
Å avvikle den småskala fiskenæringen, får ringvirkninger, fremhever Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag
– Jeg synes politikerne tar veldig lett på at de tar næringsgrunnlaget fra 200 personer som livnærer seg av fiskeri i dette området, sier han:
– Med bare noen få større trålere igjen, er det ikke grunnlag for å ha trålverksted, og ikke lokalt mottak hvor folk kan kjøpe reker. Det er ikke kjempeviktig i det store bildet, men her er det tross alt verdiskapning på rundt en milliard per år.
– Spørsmålet blir: Skal alt som er kystnært, fordrives – er det det vi ønsker? Ut av synet, ut av sinn. Da er det greit? sier Heggebø.
«Som en fisker på tråleverkstedet i Utgårdskilen sa: — Dette er begynnelsen på slutten»
Nora Holm Aftret
Journalist
Fredrik Solstad
Journalist