– Dette er definitivt ikke en skrekkulv

– Man har ikke gjenskapt en utdødd dyreart, sier zoolog Petter Bøckmann om dyrene som har vært mye omtalt den siste tiden. 

Forskere ved Texas-baserte Colossal Biosciences sier de har skapt skrekkulvvalper av DNA som er hentet fra en 13.000 år gammel tann og et 72.000 år gammel kranium.

Resultatet av kloningen er de to seks måneder gamle valpene Romulus og Remus og en tre måneder gammel valp som har fått navnet Khaleesi.

– Modifisert ulv

Dyrene har fått stor oppmerksomhet, og overskrifter om at en utryddet art har blitt gjenopplivet, har preget nyhetene i flere land. Torsdag ble temaet diskutert på Nyhetskompaniet på TV 2.

Men ifølge den norske zoologen, er det altså ikke dette som er tilfellet. 

– Dette er definitivt ikke en skrekkulv. Det er en annen art, sier han.

For hvis man utrydder en dyreart, er det ikke så enkelt at man bare kan gjenopplive den. 

Bøckman forklarer: 

– Hvis du utrydder pingvinen, så kan du ikke bare lage en ny, sier han, og fortsetter: 

– Det vi kan gjøre, er eventuelt å modifisere en fugl til å likne. 

Petter Bøckman er en norsk zoolog og lektor ved Naturhistorisk museum. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Han sier at det er nettopp dét som har skjedd med Remus, Romulus og Khaleesi. 

– Man har tatt ulv – som for så vidt ikke er så fryktelig nært beslektet med skrekkulven – og så har man tatt DNA fra skrekkulven for å finne ut hvilke gener som er typisk for den, sier han. 

Blodceller fra en gråulv, skrekkulvens nærmeste nåværende slektning, var utgangspunktet. Genene ble manipulert med det gamle DNA-et som modell, og det genetiske materialet ble så overført til en eggecelle fra en hund og deretter til en surrogatmor som fødte valpene.

– Og så har man rett og slett forsøkt å modifisere ulv for å se ut som skrekkulv. Dét er det de har gjort, sier han.

SKREKKULV? Romulus og Remus så ikke så skrekkelige ut da de var 15 dager gamle. Foto: Colossal Biosciences / AFP / NTB

Prøver å lage mammut

Skrekkulvene opptrer ofte i fantasiforteller som «Game of Thrones» og i spill som «World of Warcraft» og «Dungeons & Dragons». Mange tror derfor de bare er fantasifostre, men de eksisterte faktisk for over 12.000 år siden.

Skrekkulver er betydelig større enn nåværende ulver, med lys, tjukk pels og kraftigere kjever.

Petter Bøckman sier at det er noe helt annet enn skrekkulv forskere egentlig har i tankene, når det gjelder å få tilbake dyrearter. 

– Det med skrekkulven er egentlig bare en «moroting». Det man egentlig har som mål i enden av tunnelen her, er å se om man får gjort noe med mammuten, sier han, og fortsetter: 

– Mammut er en annen variant av indisk elefant, og der har vi mer mulighet til å faktisk lage noe som er funksjonelt ganske likt mammuten slik den var. 

UTDØDD: En modell av en mammut på utstilling i USA. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB

– Ikke sånn verden skal se ut

En diskusjon rundt kloning av dyr, er hvorvidt mennesker bør gripe inn i naturen på en slik måte. Zoologen understreker at økosystemet vi har i dag, allerede er endret.

– Alle de svære dyra er borte, og det er ikke sånn verden faktisk skal se ut, sier han, og fortsetter:

– Egentlig skulle vi hatt mye mer dyr her, og hvis man først skal begynne å se på ansvar, så er vel dette en måte å rydde opp i gamle fadeser og få tilbake et økosystem som likner mer på det vi en gang hadde.

– Tror du at mammuten kan komme tilbake?

– Det er en lang vei frem. Og det er den andre grunnen til at de har begynt med denne skrekkulven, sier han. 

Han forklarer at en ulv har relativt kort graviditet, og at det ikke tar lang tid før den blir voksen. 

– Men en elefant har to års graviditet og de er ikke alltid så begeistret for at man driver og grafser bak i stumpen på dem, og de bruker lang tid på å bli voksne – så der ligger ting litt lenger frem i tid. 

Sibir står klart

De tre kloningene skal leve sine liv i et eget reservat på et hemmelig sted, under nøye overvåking. 

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus sier i Nyhetskompaniet at han mener prosjektet gir en følelse av gudskompleks.

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus. Foto: Mathias Moen / TV 2

– Vi har gått fra å være redd for naturen til å være forvalter av den til å plutselig bli nyskaper av den, sier han.

– Dette gir noen fantastiske ideer om hva som kan være mulig. Men jeg trodde det var slik at russiske forskere var i ferd med å starte et kloneprosjekt med tanke på mammutrevitalisering?

Bøckmann bekrefter at det ikke er forsøkene det er manko på.

– Problemet er at det er teknisk vrient. Det er først i dag vi har kommet dit at vi har en farbar vei til å gjøre det. Men det russerne har gjort, er at de har satt av et svært område i Sibir for å ta imot mammut den dagen den eventuelt kommer tuslende.