2 weeks ago
17
Nobels fredspris 2025:
Hvem fortjener fredsprisen i et år preget av krig, skjøre demokratier og en nysignert fredsavtale? Fredag klokken 11 får vi svaret.
Publisert 10.10.2025 06:11
Fotolinser og TV-kameraer peker mot døren inne i Det norske Nobelinstitutt i Oslo.
Kunngjøringen alle venter på sendes direkte på TV-kanaler over hele verden. Hva har nobelkomiteen tenkt når de tildeler årets Nobels fredspris?
Flere kriger har preget det siste året. Krigen i Ukraina raser videre, Gaza ligger i ruiner og i Sudan pågår en borgerkrig og humanitær katastrofe som får lite oppmerksomhet.
Listen over kandidater er lang og variert. Noen er velkjente, mens andre har man neppe hørt om før.
– Det er en komité som har vist at de kan overraske, sier administrerende direktør i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt, til TV 2 og viser til at få gjettet fjorårets vinner fra Japan.
Sivilt fredsarbeid
– Noen som er høyt oppe på bettingbyråene er Emergency Response Rooms i Sudan, som fikk Raftoprisen i år. Det kan være en slik type aktør nobelkomiteen ser mot, sier han.
Borgerkrigen i Sudan startet opp igjen i 2023 og har kostet 150.000 mennesker livet. 30 millioner er avhengige av nødhjelp og 13 millioner er drevet på flukt.
Emergency Response Rooms (ERR) er en grasrotorganisasjon bestående av frivillige som hjelper de som rammes av krigen.
– Dette er nødhjelp nedenfra og opp. Tusenvis av frivillige koordinerer med stor risiko selvhjelpsgrupper i møte med denne brutale krigen, sier Kobbeltvedt.
«Verdens verste krise»: – Jeg føler jeg hallusinerer
Også direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio), Nina Græger, mener ERR er en aktuell prisvinner.
– Disse er en slags nabolagsgrupper, frivillige, som også viser at å arbeide for hverdagsfred, er veldig viktig, sier Græger til Reuters.
Demokrati under press
Høyt på listen over aktuelle vinnerkandidater står også flere organisasjoner som jobber med å forsvare folkeretten, ytringsfrihet, demokrati og internasjonal rettsorden.
– Det kan bli en journalistpris. Det har vært et år med rekordmange drepte journalister i Gaza. Det vil være én måte å sette søkelyset på den krigen, sier Kobbeltvedt.
Flere nevner Committee to Protect Journalists (CPJ) som en aktuell vinner.
CPJ er en USA-basert gruppe som arbeider for pressefrihet og samler bevis for angrep og drap på journalister som rapporterer fra krise- og krigsområder.
Peker på internasjonalt samarbeid
– Eventuelt kunne det gått til FN-institusjoner eller andre store institusjoner som er under press, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
– Det er noen år siden nobelkomiteen har gitt prisen til en slik institusjon. Det kan være en måte å peke på behovet for internasjonalt samarbeid, sier Kobbeltvedt.
På listen til ekspertene står også i år både Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHIR), samt Carter-senteret.
Flere FN-tilknyttede personer og institusjoner nevnes også som favoritter.
– Stikk til USA
Både FNs generalsekretær António Guterres og Francesca Albanese som er FN-spesialrapportør for menneskerettigheter i Vestbredden og Gaza, nevnes. Blir en av disse tildelt prisen, kan de få den i fellesskap med UNRWA.
– Går den til FN-domstoler som ICJ, eller til UNRWA, så ville det vært et kraftig stikk til både Israel og USA, som har gått etter disse institusjonene. Det ville vært en god pris, men man ville gått inn i et område der ansatte blir sanksjonert av USA for å jobbe i disse institusjonene, sier Kobbeltvedt.
Han påpeker at nobelkomiteen har en bred sammensetning, og at det vil reflekteres i valget.
– Det blir neppe noen pris til Trump. Men om de går i motsatt retning og kommer med stikk til den amerikanske presidenten, tviler jeg litt på. Man kan peke på andre aktører som fortjener prisen i noen av disse konfliktene, sier han.
– Dårlig for anseelsen
Få har jobbet mer intenst for å vinne Nobels fredspris enn USAs president Donald Trump. Han er nominert av blant andre Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og har gjentatte ganger selv argumentert for at han bør få prisen.
Med nyheten om Trumps fredsplan mellom Israel og Hamas, er det nok flere som tror at han faktisk kan få den, og bookmakerne har Trump inne på topp-ti-listen over favoritter.
Men ekspertene er sikre. USAs president Donald Trump vil ikke vinne Nobels fredspris som han så gjerne ønsker seg.
Alfred Nobels testamente, som fredsprisen baserer seg på, sier at prisen skal gå til den «som har gjort mest eller best for å fremme fellesskap mellom nasjoner».
– Å gi fredsprisen til Trump ville vært veldig dårlig for Nobelprisen og dens anseelse, sier Kobbeltvedt.
Græger er enig.
– Jeg tror at å gi fredsprisen til Trump ville gitt mye oppmerksomhet til selve prisen, og også til Norge. Men jeg tror at det på lang sikt virkelig ville risikere å skade omdømmet til nobelkomiteen og kanskje også Norge, fordi de to blir noen ganger koblet sammen, selv om de ikke er det, sier Græger.
Hun påpeker til Reuters at Trump har trukket USA ut av internasjonalt samarbeid. Han har trukket USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og fra Paris-avtalen om klima, og han har startet en handelskrig mot gamle venner og allierte.
– Ikke forenelig
– Trump kommer sikkert til å peke på konflikter han hevder å ha løst, men det er helheten her – angrepet på FN, angrep på demokrati i eget land, støtten til autoritære ledere, og en fiendtlig holdning til internasjonalt samarbeid – som er vanskelig å forene med en fredspris, sier Kobbeltvedt.
Nobel-historiker: – Den får han ikke
338 kandidater er nominerte til prisen i år, 244 enkeltpersoner og 94 organisasjoner, ifølge nobelkomiteen. Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.
Alle spådommer til tross – svaret vet vi ikke før komiteen kunngjør sitt valg fredag 11. oktober.
English (US) ·