Dette er fremtiden

Johannes Høsflot Klæbo mottar en av sine fem gullmedaljer. Lørdag kommer hans sjette mulighet. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Klæbo ble historisk. Italia skapte idrettsfest. Og nå nærmer vi oss vel noe Norge kan godta?

Det var ikke særlig til OL-stemning da vi ankom Italia for snart tre uker siden.

Torbjørn Heggem, Italia-proffen som holder til et par timers kjøretur unna OL-anleggene, hadde faktisk ikke hørt noe snakk om at det snart var olympiske leker da vi pratet med ham noen dager før åpningsseremonien.

Avisene her nede i Italia skrev om fotball.

Avisene hjemme i Norge skrev om Epstein, Mette-Marit, Rød-Larsen, Grønland, Marius Borg Høiby og Donald Trump.

Vanligvis kommer OL-feberen så fort lekene blir satt i gang, men noen garanti fantes jo ikke.

Paris-OL i 2024 var det første på europeisk jord siden London-lekene tolv år tidligere.

Etter flere store mesterskap, både OL og fotball-VM i antidemokratiske land, der idretten er blitt brukt for å avlede oppmerksomheten fra kritikkverdige forhold i regimet, ga Paris-lekene optimisme med tanke på fremtiden.

Franskmennene var ikke nødvendigvis positive til et slikt gigantarrangement i forkant. Men da lekene ble satt i gang, sydet byen. Paris-OL begeistret og skapte stolthet hos i utgangspunktet skeptiske parisere. Kjente attraksjoner ble brukt som kulisser for konkurransene og bidro til fantastiske bilder.

Kunne Italia skape noe lignende?

Fra da publikum buet mot J. D. Vance under åpningsseremonien, har vinter-OL dominert norske medier, akkurat slik det normalt bruker å være.

Johannes Høsflot Klæbo innfridde fra første stavtak og har aldri sett seg tilbake. Måten han har kapret et nytt marked på de siste to ukene forteller én side av kraften til de olympiske leker.

Diskusjonen og interessen for Sturla Holm Lægreids sjokkerende intervju, da han satte både gullvinneren og alt annet i skyggen ved å fortelle om sin egen utroskapshistorie, løftet OL-feberen ytterligere et hakk opp fra et norsk ståsted.

Hele verden har fått et innblikk i livet til skøytestjernen Jutta Leerdam og hennes kjæreste Jake Paul. Vi har hatt den sedvanlige kritikken av IOC-toppene, denne gangen fordi den ukrainske skeleton-utøveren Vladyslav Heraskevytsj ble diskvalifisert for å ha brukt en hjelm med bilder av ukrainske krigsofre.

I Italia er sportsavisene snudd opp ned. Nå er det vintersport som dominerer. Fotballen blir henvist til de bakerste sidene.

Det skal sies at den magiske stemningen vi opplevde i Paris finnes ikke, men det er det naturlige årsaker til.

Kun et knippe idretter holder til i storbyen Milano. I Val di Fiemme, der de nordiske øvelsene arrangeres, minner landsbyene om et tradisjonelt ski-VM. Det er nordmenn på tribunene, på restaurantene og på barene.

I Anterselva foregår skiskyting. Alpint er fordelt mellom Bormio og Cortina.

Alt dette er godt kjente navn for alle som følger vinteridrett. Mesterskapet er basert på gjenbruk, i sterk kontrast til for eksempel lekene i Russland i 2014 og Sør-Korea fire år senere.

Og selv om det er lange avstander, ingen tradisjonell OL-følelse der utøvere fra alle grener bor sammen i en OL-landsby, så tror jeg vi kan fastslå at det har fungert.

Og at dette er fremtiden.

Nettopp det gjør ideen om et norsk vinter-OL både langt mer aktuelt og spiselig.

Se Adressa-fotograf Richard Sagens beste bilder fra OL i Italia:

Høyres Ola Svenneby gikk tidligere i februar ut med et forslag om igjen å søke om et OL på norsk jord.

Han ønsker et desentralisert OL med fokus på gjenbruk, slik vi opplever i Italia.

Første mulighet er i 2038. Frankrike er vertsnasjon i 2030, mens USA er tildelt lekene i 2034.

– Det har ikke vært et eneste stort mesterskap de siste årene som Norge ikke har tatt til orde for å boikotte eller stille seg kritiske til – det være seg fotball-VM eller OL. Jeg syns ikke Norge skal være et land som går og retter pekefingeren mot alle andre land som faktisk er villige til å arrangere store mesterskap, uttalte han til TV 2.

Han har helt rett.

Italia har vist hva som er mulig. I et desentralisert OL bør Trondheim sikte seg inn på de nordiske grenene med gjenbruk av VM-anlegget i Granåsen.

Johannes Høsflot Klæbo vil være 41 år i 2038. Det kunne ha blitt den perfekte karriereavslutningen for en av de aller største idrettsutøverne verden har sett.

Han beviste sin styrke for en hel skiverden under VM på hjemmebane i fjor.

I Italia-OL har Klæbo også nådd ut til resten av verden, inkludert Amerika.

Og Donald Trump?

Det har vært usedvanlig stille fra ham de siste tre ukene.

Torsdag dukket han opp igjen, med sitt «Board of Peace»-utspill.

Det er kanskje et tegn på at OL snart er over og at hverdagen nærmer seg.