Dette er Trumps fredsplan: – Dårlige nyheter for Israel

3 weeks ago 25

USA og Israel er svært nær enighet om Donald Trumps forslag til våpenhvileavtale for Gaza, skriver flere amerikanske medier.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er i Washington og skal møte USAs president Donald Trump. De varsler en felles pressekonferanse mandag klokken 19.15 norsk tid.

Avtalen tar utgangspunkt i en 21-punktsplan fra Trump som ble delt med en håndfull muslimske land under generalforsamlingen i FN i forrige uke. Planen er også gjengitt i flere israelske og amerikanske medier.

21-punktsplanen innebærer:

Gaza skal gjenoppbygges til fordel for lokalbefolkningen.
Ved aksept av forslaget opphører krigen umiddelbart, med IDF-tilbaketrekning.
Innen 48 timer etter israelsk aksept returneres alle gisler. Både levende og døde.
Etter gislene er i sikkerhet, frigir Israel hundrevis av palestinske fanger og leverer tilbake omkomne.
Hamas-medlemmer som forplikter seg til fredelig sameksistens får amnesti; andre kan forlate Gaza.
Nødhjelp økes til minst 600 lastebiler daglig, med gjenoppbygging av infrastruktur.
Hjelp distribueres på Gaza av FN og Røde Halvmåne uten innblanding fra partene.
Gaza administreres midlertidig av palestinske teknokrater under internasjonalt tilsyn.
En økonomisk plan utarbeides for å gjenoppbygge Gaza med internasjonal ekspertise.
En økonomisk sone etableres med reduserte tollsatser.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; retur tillates for dem som drar.
Hamas får ingen rolle i styre av Gaza. All militær infrastruktur ødelegges.
Regionale partnere garanterer for sikkerheten og hindrer Hamas' gjenoppbygging.
En internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres og trener opp palestinsk politi.
Israel okkuperer ikke Gaza og trekker seg ut etter hvert som stabilitet etableres.
Hvis Hamas avviser forslaget, implementeres punktene i områder hvor Hamas ikke har kontroll.
Israel avstår fra angrep i Qatar; Dohas meglingsrolle anerkjennes.
Gaza skal være en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør trussel mot nabolandene.
En avradikaliseringsprosess iverksettes med interreligiøs dialog.
Når gjenoppbyggingen er fremmet og reform gjennomført, kan prosessen mot å etablere en palestinsk stat påbegynnes
USA etablerer dialog mellom Israel og palestinerne om fredelig sameksistens.
Avtalen forutsetter at Hamas ikke kan ha noen form for makt i Gaza.

– Det er et tankekors at man legger fram en plan der den ene parten ikke har vært involvert. Men når det er sagt, så er hele Gazas befolkning desperate etter en stopp i krigshandlingene at enhver nyhet, uansett hvem som har forhandlet den fram, vil være velkommen, sier professor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad, til TV 2.

– De vil bare ha stopp i utsulting og bombing. På kort sikt er det positivt, på lang sikt er det utilstrekkelig. For så lenge palestinerne ikke er involvert, vil et nytt styre mangle legitimitet, påpeker professoren.

– Dårlig nytt for Israel

21-punktsplanen dreier seg ikke overraskende om retur av israelske gisler, og avmilitarisering av Hamas.

Mer oppsiktsvekkende er det at USA går bort fra de tidligere uttalelsene om å ta over Gaza og gjøre det om til en riviera – uttalelser som sendte sjokkbølger gjennom verden.

I Trumps plan oppfordrer han nå palestinerne å bli på Gaza, og vil gi de som reiser ut tillatelse til å returnere.

– Man har fryktet en fordrivelse fra Gaza, og man har fryktet at USA ikke lenger vil kalle Vestbredden for okkupert. Nå er signalene at Israel ikke kan annektere Vestbredden, og det signaliseres utsikter for en palestinsk stat på lang sikt, sier Tuastad.

– Selv om det er veldig diffust, så er dette i tråd med resten av verdens syn. Sånn sett er det dårlige nyheter for Israel, sier han.

– USA har fått nok

For presset øker på Israel. Stadig flere land anerkjenner Palestina, og i USA har angrepet Israel gjennomførte mot Qatar vekket sterke reaksjoner både hos USA-allierte Qatar, Saudi-Arabia og langt inn i Det hvite hus i USA.

– Netanyahus linje er bare en oppskrift på evig krig. Tydeligvis har man fått nok av det i USA, sier Tuastad.

Det er kortsiktige og langsiktige mål i planen. De kortsiktige må på plass før man eventuelt kan komme seg videre til de langsiktige planene som handler om palestinsk styre, palestinsk stat og sameksistens.

– På kort sikt trenger man en stabilisering. Hvis det er en stabilisering på kort sikt, kan man kanskje få et kompromiss om politisk styring på lengre sikt i fase to.

Det siste punktet i planen er å opprette en arena for dialog mellom partene for å bli enig om «en politisk horisont for fredelig sameksistens».

Mulige hindre

Tuastad er kritisk til tredjeparten som pekes på for å få til et teknokratisk overgangsstyre av Gaza.

Den tidligere britiske statsministeren, Tony Blair, har hatt flere roller i fredsprosesser i regionen, men har få resultater å vise til.

Hamas avviser Blair og betegner ham som «uønsket» og en «negativ figur». De knytter ham til Irak-krigen og mislykket fredsarbeid.

– Ideen om at Tony Blair skal styre det virker nesten surrealistisk. Han har selvfølgelig ingen legitimitet blant palestinerne, sier Tuastad.

Et annet punkt som skiller seg fra tidligere er at Hamas-ledere som ønsker å reise fra Gaza skal få fritt leide ut av Gaza. Det forutsetter at Hamas legger ned våpnene og løslater de gjenværende gislene, men Tuastad tror ikke dette er et tilbud ledelsen i Hamas vil hoppe på.

– Det ligger ikke i Hamas' DNA å forlate Gaza. De har holdt ut i to år, og innser at faren for å dø er betydelig. At de nå skal få mulighet til å forlate Gaza er ikke en gulrot for dem overhodet, sier midtøstenforskeren.

– Kan holde på kort sikt

Selv om palestinerne ikke har vært med i diskusjonene må Hamas godkjenne en avtale for å få slutt på krigen. Det innebærer å legge ned våpnene og løslate gislene.

– Hamas har signalisert at de vil kunne ha en teknokratisk styring av Gaza. Men at de helt skal gå bort fra å legge ned våpnene for evig og alltid, innebærer egentlig å legge ned hele bevegelsen. Det virker urealistisk at de faktisk vil gjøre det, selv om de nå er slått, sier Tuastad.

Han mener allikevel at Hamas kan gå med på avtalen.

– På kort sikt kan avtalen holde fordi Hamas er helt utmattet og har behov for å komme til hektene igjen. Rent taktisk vil det være i deres interesse. Men på lengre sikt må man ha en palestinsk inkludering for å unngå voldelig motstand, sier professoren.

To år med blodig krig

Krigen startet etter Hamas gjennomførte et terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Om lag 1200 personer ble drept, og 250 personer ble tatt som gisler.

150 gisler er løslatt og tilbake i Israel. Av de gjenværende regnes kun 20 for å fremdeles være i live på Gazastripen.

Mer enn 66.000 palestinere er drept i Israels krigføring på Gazastripen. Tallene er fra De palestinske helsemyndighetene, men inkluderer ikke tusenvis av savnede som fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.

Navnelister fra sykehusene viser at flertallet av ofrene er barn og kvinner.

Read Entire Article