8 hours ago
3
Donald Trump har nettopp tatt USA et stort steg i autoritær retning, mener eksperter.
Publisert 29.10.2025 12:46
– Alt som står i dette memorandumet, er bekymringsfullt. Dette er oppskriften for autoritær styring, sier Eirik Løkke.
Civita-rådgiveren legger ikke inn noen støtdempende ord i omtalen av Donald Trumps «NSPM-7».
Flere tusen protester
Løkke mener at NSPM-7 er Trumps nye verktøy for å slå ned på ytringer som ikke behager USAs folkevalgte president.
– Folk blir skeptiske, og jeg får masse tilbakemeldinger fra folk som blir forbanna når jeg gjør det jeg nå skal gjøre, nemlig å si at dette er litt som Tyskland på 1930-tallet, sier Løkke til TV 2.
Han er imidlertid ikke alene om å reagere sterkt.
Ifølge Newsweek har mer enn 3000 nonprofitorganisasjoner i USA signert et opprop mot memorandumet.
Nylig demonstrerte millioner av amerikanere mot det de ser på som stadig mer autoritære tendenser i Washington, D.C.
Under parolen «No Kings» uttrykte de motstand mot at presidentens makt styrkes, mens kontrollmekanismene rundt ham svekkes.
Demonstrantene viste frem mer eller mindre kreative referanser til ICE, Jeffrey Epstein og Trumps «Big beautiful bill», men også et mer kryptisk budskap: «NSMP-7».
Den intetsigende forkortelsen står for «National Security Presidential Memorandum», et nasjonalt sikkerhetsdirektiv signert av Donald Trump for en måned siden.
Bak det tørre navnet skjuler det seg et innhold som heller bensin på bålet for «No Kings»-demonstrantene. Og som får både Eirik Løkke og professor Hilmar Mjelde til å reagere.
– Unnskyld at jeg ler
Til forskjell fra en presidentordre, vil et presidentdirektiv som NSMP-7 instruere hvordan militæret, utenrikstjenesten, etterretningstjenesten og politiet skal forholde seg i et gitt spørsmål.
I dette tilfellet sier ordlyden i direktivet at dette handler om hvordan myndighetene skal «bekjempe hjemlig terrorisme og organisert politisk vold» og «ekstremistiske syn på migrasjon, rase og kjønn».
– Ordren er ment å gå etter Trumps politiske motstandere på den aktivistiske venstresiden. Ved å stemple dem som farlige ekstremister, åpner det for straffereaksjoner fra myndighetene, sier professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet.
– Slik vil han begrense de sivile og politiske rettighetene til sine argeste kritikere, legger Mjelde til.
Løkke mener at direktivet i realiteten blir et instrument Trump kan bruke for å slå ned på ytringer han simpelthen ikke liker.
– Ja, i aller høyeste grad, sier Løkke til TV 2.
Direktivet kommer i lys av det Trump-administrasjonen beskriver som organiserte angrep på demokratiet fra ytterliggående venstreradikale.
Eksemplene som trekkes frem er blant annet attentatet på Charlie Kirk, de to mislykkede attentatforsøkene på Trump selv, samt demonstrasjoner i Los Angeles og Portland.
– For første gang i USAs historie legger myndighetene ned en felles innsats for å bekjempe venstreradikal terrorisme, sa rådgiver Stephen Miller da Trump signerte direktivet.
Løkke poengterer at det ikke eksisterer organisert venstreradikal terror, og at for eksempel drapet på Kirk ble utført av en såkalt «ensom ulv».
– Den faktuelle basisen her er bare tøv. Det eksisterer ikke en stor, venstrevridd trussel mot USA i den forstand. Unnskyld at jeg ler, men det er fullstendig latterlig, sier Løkke.
Mjelde poengterer at det er lov å slå ned mot ekstremisme.
– Det gjør vi i Europa også, ikke minst i Tyskland. Men Trump slår alle sine politiske motstandere i hartkorn og fremstiller også vanlig venstreaktivisme som radikal og farlig, sier Mjelde til TV 2.
Han ser for seg flere negative konsekvenser i praksis.
– Faren med Trumps tiltak er at de vil kunne ramme også ordinær og tillatt politisk opposisjon. Det å bli pengedonor kan fort bli suspekt. Har det dukket opp aktivister på folkemøtet ditt, blir det suspekt. Slik kaster Trump ut et garn som også fanger inn mainstream-aktivisme, forklarer Mjelde.
Skremmende parallell
Løkke påpeker at Trump-leiren allerede før gjerningsmannen bak drapet på Charlie Kirk var kjent, brukte drapet til politisk gevinst.
– Det gjorde de lenge før de visste hvem som sto bak, mener Løkke.
Stormingen av Kongressen 6. januar og drapet på to demokratiske politikere i Minnesota i juni, omtales ikke.
– Man kan jo undres over hvorfor dette ikke er med, sier Løkke, som egentlig ikke undrer.
Han mener altså at det som skjer i USA nå, har en skremmende historisk parallell til det som skjedde i Tyskland på 1930-tallet.
Han tenker spesifikt på hvordan Adolf Hitler brukte riksdagsbrannen til å gå etter politiske motstandere. Etter brannen ble partisystemet avviklet i Tyskland.
– Jeg vet at det provoserer veldig mange, og man skal ikke overdrive disse tingene, for USA i dag er absolutt ikke Tyskland på 1930-tallet, sier Løkke.
Men han har et «men»:
– Men når man ser dette memorandumet og det påskuddet Hitler brukte etter riksdagsbrannen, må man være blind på begge øynene for å ikke se parallellene.
Han advarer om at Trump ikke bør undervurderes.
– Institusjonene og motstanden i USA står mye sterkere enn de gjorde i Tyskland på 1930-tallet, men likheten er iøynefallende.
Terrortegn
NSMP-7 lanserer altså en ny nasjonal strategi for FBI, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Skatteetaten, som nå skal «etterforske, straffeforfølge og motarbeide enheter og organisasjoner involvert i politisk vold og trusler».
For å hjelpe myndighetene med å finne disse truslene, lister NSMP-7 opp en rekke «indikatorer» på at noen kan tenke seg å utøve politisk vold:
- Antiamerikanske holdninger
- Antikapitalistiske holdninger
- Antikristne holdninger
- Støtter å styrte myndighetene
- Ekstremistiske holdninger til innvandring
- Ekstremistiske holdninger til rase
- Ekstremistiske holdninger til kjønn
- Fiendtlig mot de som har tradisjonelle amerikanske holdninger til familie
- Fiendtlig mot de som har tradisjonelle amerikanske holdninger til religion
- Fiendtlig mot de som har tradisjonelle amerikanske holdninger til moral
Både jurister og borgerrettighets-organisasjoner reagerer kraftig på innholdet i NSMP-7, som åpner for å etterforske «alle deltakere i disse kriminelle og terroristiske sammensvergelsene», inkludert organisasjoner, nettverk, individer og personer som finansierer disse.
Særlig fremheves den vage og brede ordbruken i NSMP-7, hvor «antiamerikanske» og «antikristne» verdier trekkes frem som grunn til etterforskning, fremfor holdninger beskyttet av ytringsfriheten.
– Målet er å tvinge folk til taushet ved å true med konsekvenser, sa kongressrepresentant Ro Khanna til Time kort tid etter at NSMP-7 ble innført.
Hun sammenligner direktivet med amerikanske myndigheters jakt etter mistenkte kommunister på 1950-tallet.
– Dette er virkemidler fra McCarthy-æraen. Det er en reell økning i politisk vold, men angrep på ytringsfriheten er ikke svaret, lød det fra demokraten.
Det hvite hus avviser kritikken blankt:
– President Trump vet faktisk hva det vil si å bli sensurert, og en sterk tilhenger av ytringsfriheten. Alle anklager fra demokratene som påstår noe annet er så feil at det bare er latterlig, svarte Abigail Jackson, talsperson i Det hvite hus.
– Presidenten tiltak mot venstreradikal vold vil sette en stopper for all ulovlig aktivitet, konkluderte Jackson.
Hilmar Mjelde, som er professor i statsvitenskap og forsker på demokrati, forstår godt reaksjonene.
– Selv ikke autoritære ledere vil innrømme at de opptrer antidemokratisk. Derfor pakker de heller tiltakene sine inn i retorikk om at de slår ned på ekstremisme. Slik forsøker de å legitimere det som i realiteten er knebling av opposisjon, sier Mjelde til TV 2.
Han poengterer at et skille mellom demokratiske og autoritære regimer, er toleransen for politisk opposisjon.
– I autoritære regimer har den en pris. Der kriminaliserer myndighetene aktivisme som er til bry for presidenten.
English (US) ·