NRK åpnet Arendalsuka med partilederdebatt mandag.
Men hvordan klarte politikerne seg?
Dette er TV 2-kommentator Aslak Matre Eriksruds spontane vurdering av politikernes innsats i debatten, og han har som prinsipp å bruke hele skalaen.
Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet)
Får mer taletid fordi borgerlig side har to statsministerkandidater som bytter på å angripe han. Og han bruker tiden godt.
Virker litt fintet ut i starten med utfordringen om hva han vil gjøre med de såkalte arbeidende fattige. Men redder seg inn med et pedagogisk forsvar for universelle velferdsordninger.
Treg start i duellen med Vedum om Oslo skal vokse eller ikke, men glimter til med et ektefølt forsvar av byen han er født og oppvokst i.
Hever seg litt over skattedebatten ved å invitere til et bredt skatteforlik. Er godt forberedt i og balanserer mellom egen politikk og angrep på motstanderne.
Presses hardt på at oljefondets investeringer i israelske selskaper kan ha bidratt til folkerettsbrudd. Det er en krevende sak å balansere for Støre, og han blir litt forsiktig. Men på slutten fr han satt skapet på plass med et lynraskt foredrag om norsk utenrikspolitikk og belønnes med anerkjennende blikk fra Erna Solberg. Debattens vinner.
Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet)
Står klippefast i spagaten om å dreie fokus vekk fra sin person i statsminister-diskusjonen, men samtidig insistere på at det største partiet skal ha statsministeren. Lykkes godt. Blir debattens naturlige utfordrer til Støre.
Hun holder på suksessoppskriften sin. Er god på problembeskrivelser, som nok mange borgerlig anlagte velgere nikker anerkjennende til. Er veldig prinsipiell i sitt forsvar av skattelettelser.
Erkjenner at hun nok ikke vil klare å innfri alle valgløftene i løpet av en fireårsperiode, og svarer til slutt også på hvilke saker hun vil prioritere.
Har en unik evne til å holde resonnementene gående på inn- og utpust i minutt etter minutt. Snakker rett til kjernevelgerne, spesielt i duellen mot Erna Solberg
Erna Solberg (Høyre)
En god debatt av Erna Solberg. Klarer å løfte seg etter en litt treg start og fremstår langt mer statsministeraktig enn Sylvi Listhaug. Blir litt omstendelig når han skal forklare Høyres grep for å bedre barnefamilienes økonomi. Bruker duellen mot Sylvi Listhaug godt. Fremhever egen politikk i begynnelsen av duellen, men avslutter med å belære Listhaug om ansvarlig økonomisk politikk.
Viser et dypt engasjement i skattedebatten, når hun snakker om vekstkraft og risikoen for å svikte våre barn om ikke formuesskatten fjernes. Hun forsøker å balansere ut «milliardene» i skattekutt med å snakke om «mennesker». Kan virke som om hun er like interessert i å hente velgere tilbake fra Frp som fra Ap.
Er god og gjenkjennelig når hun snakker om hva vi må lære av oljefondets investeringer i Israel.
Marie Sneve Martinussen (Rødt)
Var på hugget. Er god på å beskrive hverdagsproblemer som mange lavtlønte sliter med, og får presentert flere av Rødts alternativer før hun svarer på angrep og utfordringer.
Har et smittende humør og viser et sterkt engasjement. Treffer nok venstreside-velgerne godt. Bruker duellen mot Støre til å snakke til sine egne.
Er god i sesjonen med kjappe spørsmål da sykelønn kom opp.
Kirsti Bergstø (Sosialistisk Venstreparti)
Virker litt snurt over at hun får ordet farlig sent i debatten. Men får hamret ut SVs langsiktige plan for gratis tannhelse, gratis SFO og gratis barnehager. Blir til tider veldig ideologisk, kanskje litt vel høytflyvende?
Er uheldig med valg av duell-motstander og -tema. Duellen om strømpriser mellom MDG og SV funket dårlig. Men hun klarer seg klart best av de to.
Men får vist et sterkt engasjement og løfter seg i diskusjonen om oljefondet og Gaza. Her treffer hun garantert velgerne på venstresiden.
Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet)
Kommer bedre i gang i denne debatten enn valgkampens første. Fortsetter å bruke rekvisitter, denne gang en melkekartong for å beskrive Høyres avgiftspolitikk. Debatten viser at han sliter litt med å finne rollen sin, i en valgkamp hvor han har vært ansvarlig finansminister i tre og et halvt å og nå skal være en slags kritisk, men konstruktiv samarbeidspartner til den regjeringen han har forlatt.
Sliter litt med å skape avstand mellom seg og Støre i duellen om Oslo bør vokse som by eller ikke. Men prøver vel å treffe en mulig Oslo-irritasjonen som kanskje finnes i deler av distriktsnorge.
Er rolig og behersket, men er han ikke nesten litt for rolig? Fremstår derfor litt resignert ved siden av en engasjert statsminister. Forsvinner helt i deler av debatten.

Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
Dag Inge Ulstein (Kristelig Folkeparti)
Sistemann som får ordet, over en halvtime ut i debatten og pakker nok litt mye inn i pølsa når han først får ordet. Blir litt omstendelig. Fremstår rolig og selvsikker. Men forsvinner helt i resten av debatten..
Redder stumpene ved å få Melby til å akseptere Pride-flagget som tema i duellen. Et favorittema for KrF. Her skiller de seg ut i en ekstremt kontroversiell sak som flere velgere er enige med han i - blir veldig omstendelig i duellen, nesten litt tvilende på egen politikk før han de siste 30 sekundene river proppen ut av øret og viser engasjement. Men alt i alt en svak debatt.
Guri Melby (Venstre)
Fremstår med rolig og rutinert. Griper sjansen godt når hun får ordet. Er god i sine angrep på regjeringen, men kunne i større grad ha fremsnakket egne politiske løsninger mer.
Er effektiv og god i beskrivelsen av formuesskattens negative konsekvenser for små vekstbedrifter. Snakker godt til liberale kjernevelgere i duellen om Pride-flagget. Vinner duellen, selv om de to egentlig bare snakket forbi hverandre.
Arild Hermstad (Miljøpartiet de Grønne)
Jeg kjenner på en gjennomgripende dårlig samvittighet over å gi Hermstad nok en 1-er på terningen. Men min 1-er er egentlig kun en poengtering av at han var debattens svakeste.
Han er ingen dårlig politiker, men han sliter med å finne ut av dette debattformatet. Han har forberedt seg godt med å trekke frem en gulrot fra innerlomma, for å vise at han også vil ha gulrøtter for å få folk til å velge grønt, men det blir litt enkelt.
MDG har i dette valget valgt side. De peker på Støre som statsminister. Da er det smått utrolig at han ikke klarer å hamre inn et budskap om at MDGs kamp mot sperregrensa kan avgjøre valget i rødgrønn favør. Han burde ha fridd hemningsløst til potensielle taktiske velgere på rødgrøn side. En tapt mulighet i denne debatten.
Sliter i duellen med Bergstø. Hva er det egentlig MDGs politikk for å hjelpe husholdninger som sliter med strømprisene? Havner i et krevende forsvar for det som for mange fremstår som et dysfunksjonelt strømmarked.