Dette fikk byen til å steile

1 day ago 6

Tømmerbygget skiller seg tydelig ut der inne i skogholtet – med gullkupler, knallblå tak og høye tårn.

Rundt hele området står solide metallgjerder. Skilt advarer om kameraovervåking – og «vokt deg for hunden».

Det er overraskende kaldt denne tidlige vårdagen. Vi forsøker å vinke til oss en kvinne som kommer ut av kirken. Hun stanser og ser litt på oss, før hun forsvinner inn døren til nabobygget.

I flere dager har vi forsøkt å få tak i kirkens ledelse – uten å lykkes.

Når en bil ankommer kirken, glir metallporten sakte opp.

TV 2 går inn.

Komplekset er stort. Flere bygg omkranser den staselige kirken med det høyeste tårnet.

Plutselig åpnes en dør. En kvinne kommer ut på kirketrappen.

– Jeg har ikke tid. Jeg er så lei av dere journalister. Legg ned kamera, sier hun.

Ber om drastisk tiltak

Her i Västerås, halvannen time vest for Stockholm, ligger kirken som har havnet på bordet til den svenske regjeringen.

Saken har skapt sterke reaksjoner – og tydeliggjør et skille mellom Norge og Sverige:

Mens Sverige har valgt én linje, har Norge valgt en helt annen.

Bygget med gullkuplene stod ferdig i 2023. En mektig metropolitt (erkebiskop) kom fra Moskva for å innvie den.

Byggetillatelsen ble gitt allerede i 2011, ifølge ordføreren. Men etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, endret stemningen seg.

I lokalmiljøet begynte spørsmålene å melde seg: Var det riktig å si ja til denne kirken – akkurat her?

– Den skulle aldri vært bygget her, sier kommunestyrerepresentanten Elisabeth Unnel.

– Det gjør folk bekymret.

Årsaken ligger like bak skogholtet.

Putins lojale støttespiller

Den russisk-ortodokse kirken ledes av patriark Kirill, som er en nær og lojal alliert av Russlands president Vladimir Putin.

Patriark Kirill er en av de fremste støttespillerne for Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Dette la svenske myndigheter merke til.

I 2023 ba de derfor etterretningstjenesten om en vurdering av de svenske menighetene under Kirill og Moskvapatriarkatet.

Dette er Moskvapatriarkatet:

Patriarkat er et kirkesamfunn i de ortodokse kirker. Patriarkatet er hovedsetet til den øverste lederen, patriarken. For eksempel leder patriarken i den russisk-ortodokse kirke sin kirke fra patriarkatet i Moskva. Der har han sitt religiøse og administrative senter. Det er her han og hans stab utøver sin kirkelige styringsrett (jurisdiksjon) over troende bosatt på kirkens territorium.

Kilde: snl.no

Säkerhetspolisen (Säpo), Sveriges svar på PST, var tydelige i sitt svar:

«Vår vurdering er at den russisk-ortodokse kirken under Moskvapatriarkatet utgjør en plattform for den russiske staten til å drive etterretningsinnsamling og påvirkning.»

Dette bekrefter Säpo også til TV 2.

Kirkens representanter i Sverige har avvist påstandene på det sterkeste. Men etter den klare beskjeden fra Säpo, valgte svenske myndigheter å stanse statsstøtten fra 2024. Den er fortsatt ikke gjeninnført, opplyser svenske myndigheter til TV 2.

Men i Norge har tilskuddene fortsatt – og øker stadig.

Den russisk-ortodokse kirken i Norge skriver på sine nettsider at alle menighetene befinner seg under ledelse av patriark Kirill.

Kirken oppgir navn på fire menigheter som TV 2 finner igjen på listen over trossamfunn som får statsstøtte.

Summen på den norske støtten vekker reaksjoner.

Vil rive kirken

I den svenske byen Västerås har de gått uvanlig hardt til verks. Kommuneledelsen mente det ikke var nok å stanse statsstøtten.

Komplekset med de høye gjerdene har nemlig en helt spesiell beliggenhet.

Bare noen få hundre meter unna ligger Stockholm – Västerås flyplass.

– Betydningen for denne flyplassen i militært øyemed kommer til å øke fremover, sier ordfører Staffan Jansson i Västerås kommune.

Han synes det er alvorlig at den russisk-ortodokse kirken ligger rett ved siden av.

– Det er ubehagelig. Når forbindelsen til den russiske staten med finansieringen av kirken er tydelig, da blir bekymringen mye større.

Ifølge svenske medier, ble det meste av kirkekomplekset betalt av det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom, som også driver med atomvåpen.

Kirkekomplekset kostet rundt 37 millioner kroner, det skriver svenske medier.

Kommunens ordfører forteller til TV 2 at de har tatt et drastisk grep:

De har vedtatt å ekspropriere tomten – og rive kirken.

– Vi vet at det er en betydelig kostnad å rive kirken. Men av sikkerhetspolitiske hensyn mener vi det er verdt det, sier ordføreren.

Kirken avviser påstandene

TV 2 forsøkte å kontakte kirkens ledelse både på mail og telefon i uken før vi besøkte stedet, uten å lykkes. Det var heller ikke mulig å få kontakt på stedet.

I etterkant har menigheten svart på epost, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Menigheten har tidligere avvist all kritikk, og har sagt til svenske SVT at det vil være umulig å tvangsinnløse kirken.

Men i kommunen var det bred enighet om tiltaket, forteller lokalpolitiker Unnel, som først tok initiativ til ekspropriasjonen.

– Men er det ikke synd på alle de som går her og mister en nesten helt ny kirke?

– Men da får vi finne andre løsninger. Det er jo plasseringen som utgjør den store risikoen.

Kommunens forslag om å ta tomten tilbake ligger nå til vurdering hos den svenske regjeringen.

Det er i utgangspunktet svært vanskelig å ta over en privat eiendom – og det gjøres sjeldent. Likevel mener ordføreren at situasjonen er så alvorlig at det må gjøres.

– Av sikkerhetspolitiske årsaker synes vi det er verdt det, sier Jansson.

Norge gir over ti millioner

Mens Sverige altså valgte å stanse statstilskuddene for over to år siden, fortsetter støtten i Norge å øke.

Fire russisk-ortodokse menigheter fikk til sammen over ti millioner kroner i fjor.

10.059.032 kroner for å være nøyaktig. Det viser tall fra statsforvalteren. Tilskuddene regnes ut basert på antall medlemmer.

Den svenske ordføreren hever øyenbrynene over totalsummen.

– Oi, utbryter han.

– Jeg oppfordrer Norge til å følge etter Sverige og bli mer nøye på å kontrollere kirkelig virksomhet.

Se hva menighetene i Norge svarer lenger nede.

– Direkte upassende

Men hvor tette bånd er det egentlig mellom den russisk-ortodokse kirken og etterretningen i Moskva?

Ekspertene er klare i talen.

– Det er egentlig ikke mulig å si hvor det ene starter og hvor det andre slutter, sier den svenske sikkerhetseksperten Patrik Oksanen.

Han har skrevet bok om den russiske hybridkrigføringen mot Sverige, og han sier kirken er et av verktøyene som Russland bruker.

– Moskvapatriarkatet er ikke underlagt sanksjoner. Dermed er dette en organisasjon som de fortsatt kan bruke på en mye friere måte i Vesten. På den måten blir kirken veldig nyttig, sier Oksanen.

Professor i russisk historie ved UiT, Kari Aga Myklebost, sier at Putin har systematisk bygget ned sivilsamfunnet.

– Å bruke sivile institusjoner og organisasjoner som dekke for etterretningsaktivitet og militære formål er en integrert del av den russiske statens sammensatte virkemiddelbruk, sier professoren til TV 2.

Hun understreker at kirken har nære bånd til det russiske militæret og utenlandsetterretningen.

– Det vi i Norge oppfatter som sivile organisasjoner er i mange tilfeller infiltrert av statlige interesser. Den russisk-ortodokse kirken er et tydelig eksempel på dette, sier Aga Myklebost.

Oksanen stemmer i:

– Når vi tenker på en kirke, tenker vi på snille prester som ønsker fred på jorden. Dette er noe annet, sier han.

– Dette er en kirke ledet av en patriark som snakker om en hellig krig i Ukraina, som vasker bort syndene dine hvis du dør.

Sikkerhetseksperten er kritisk til at norske myndigheter gir mange millioner hvert år.

– Det minste vi kan gjøre er vel å ikke finansiere våre motstandere med skattepengene våre, sier Oksanen.

– Jeg mener det er direkte upassende for Norge å finansiere russiske aktiviteter som er så nært knyttet til Kreml og etterretningstjenestene. Det er dårlig for norsk sikkerhet.

Professor Aga Myklebost er enig:

– Også i Norge bør forholde oss til den sikkerhetspolitiske utfordringen som den russisk-ortodokse kirken representerer. Å diskutere statsstøtte kan være et bra sted å begynne.

– Trist og uheldig

Kritikken rettes mot institusjonen Moskvapatriarkatet, og ikke mot konkrete menigheter i Norge eller Sverige.

TV 2 har tatt kontakt med de fire menighetene som står oppgitt på kirkens nettsider her til lands. Den største, Hellige Olga i Oslo, sier de ikke kan stille til intervju, men svarer skriftlig:

«Å frata ortodokse kristne tilskudd som trossamfunn, slik det er forankret i Grunnloven, ville ikke bare være svært trist for oss som opplever oss som lovlydige og redelige borgere – det ville også kunne være et tegn på en uheldig utvikling i samfunnet.»

Menigheten i Rogaland, Hellige Irina, sier at selv om de har patriark Kirill som overhode, betyr det ikke at de støtter hans eller Russlands politikk.

De skriver videre:

«Vi har ingen konkrete opplysninger som gjelder mistanker om at russiske kirker blir brukt eller kan bli brukt for etterretning eller propaganda til russisk stat.»

To menigheter svarer

TV 2 har fått skriftlig svar fra to russisk-ortodokse menigheter i Norge. Vi gjengir dem her.

Hellige Olga i Oslo:

Takk for melding - og tilbudet om å stille til intervju.

Jeg ønsker imidlertid ikke å gå veldig dypt i dette myrlandskapet - medieoppmerksomheten blir dessverre ofte lite informativ og svært polemisk. Dessuten har jeg allerede tidligere uttalt meg om både mine egne og menighetens holdninger. Kjærlighetsbudet og Kristus står fortsatt sentralt.

Dersom noen mener at Hellige Olga menighet brukes i etterretnings- eller påvirkningsoperasjoner, bør dette konkretiseres og deles med menighetens ledelse – både hvordan dette eventuelt foregår og hvem som står bak – slik at vi kan bidra til å motvirke det.

Hvis det foregår ulovligheter, må de ansvarlige naturligvis politianmeldes. Det er ikke sunt med insinuasjoner og fordomsstempling i media uten dokumentasjon.

Hellige Olga menighet er et trossamfunn i Norge og forholder seg til norsk lov. Menigheten består av mange nordmenn, samt mange som aktivt har valgt å bosette seg i Norge, ofte i håp om å leve i et samfunn preget av frihet, respekt for individet og retten til å utøve sin tro.

Å frata ortodokse kristne tilskudd som trossamfunn, slik det er forankret i Grunnloven, ville ikke bare være svært trist for oss som opplever oss som lovlydige og redelige borgere – det ville også kunne være et tegn på en uheldig utvikling i samfunnet.

Skal staten begynne å definere hvilke trossamfunn som er ønskede og uønskede, legitime og illegitime? Og kanskje gradere sine egne medborgere? Historien viser at slike mekanismer hører hjemme i totalitære regimer. Jeg håper ikke Norge er på vei i en slik retning.

Hellige Irina i Rogaland (tilsvar noe forkortet):

Først og fremst vil jeg understreke at menigheten vår – Hellige Irina Menighet – er en helt selvstendig og selvstyrt menighet som lever og utfører religiøs virksomhet i det norske juridiske feltet.

1. Menigheten vår tilhører Den russiske ortodokse kirken som har overhode patriark Kirill.

2. Det betyr at vi minner patriark Kirill som patriarken vår i løpet av Gudstjeneste. Det betyr ikke at vi lever etter befalinger fra Moskva. Det betyr bare at vi har en kanonisk forbindelse med Den russiske ortodokse kirken.

3. Det betyr ikke at vi støtter politikken til Russland eller patriark Kirill i forhold til Ukraina eller i noe annet forhold.

4. Jeg støtter ikke denne politikken og har undertegnet et åpent brev mot krigen i Ukraina. Det var et åpent brev til cirka 300 russiske prester som ble publisert 1. mars 2022.

5. Vi har ingen konkrete opplysninger som gjelder mistanker om at russiske kirker blir brukt eller kan bli brukt for etterretning eller propaganda til russisk stat.

6. Vi har ikke noe forhold eller noen forbindelse med russiske spesielle tjenester og får ikke noen kommando fra Moskva.

7. Vi har ikke noe finansielt forhold til Moskva eller Russland. Alle inntektene våre har norske kilder – statstilskudd og donasjoner til sognebarn.

8. Menigheten vår er et multikulturelt og multispråklig samfunn. Medlemmene våre kommer fra 20 forskjellige land. Vi holder Gudstjenester på kirkeslavisk, norsk og gresk for at alle sognebarna forstår hva som sies i Gudstjeneste.

9. Vi driver ikke med propaganda for «russisk verden» eller noe slikt. Og det er helt umulig og helt utenkelig i en denne typen menighet. Det er det som bringer meg glede.

10. Vi er åpne for alle og alle er velkomne i menigheten vår uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, hudfarge osv.

Også den russiske ambassaden i Norge avviser alle anklager mot den russisk-ortodokse kirken som grunnløse beskyldninger.

Svar fra den russiske ambassaden i Norge

Vi gjør oppmerksom på de ensidige artiklene som med jevne mellomrom publiseres i norske medier og spres av såkalte «eksperter» med grunnløse beskyldninger mot menighetene til Den russisk-ortodokse kirke i Norge.

Vi anser disse publikasjonene som en målrettet kampanje for å diskreditere de ortodokse menighetenes aktiviteter og oppmuntre til hat på grunnlag av religion og nasjonalitet. Disse uttalelsene er et slående eksempel på det antirussiske hysteriet som har feid over Norge og Vesten generelt de siste årene.

Det bør bemerkes at den russisk-ortodokse kirken i Norge ikke bare spiller en åndelig og humanitær rolle, men også en samlende rolle – mennesker av forskjellige nasjonaliteter som bor i dette landet deltar i dens gudstjenester.

For vår del anser vi det som viktig at menighetsmedlemmer i den russisk-ortodokse kirken har rett til religionsfrihet og at det vises religiøs toleranse i samfunnet.

Vanskelig å få svar

Det øverste ansvaret for statsstøtten i Norge ligger hos Barne- og familiedepartementet. De ønsker ikke å stille til intervju.

De viser i stedet til statsforvalterne – som behandler søknadene om statsstøtte.

Ansvaret er delt mellom statsforvalteren i Agder og statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Statsforvalterne peker på at de kun forvalter regelverket, og at Barne- og familiedepartementet er overordnet myndighet.

De ønsker heller ikke å stille til intervju, men svarer skriftlig at registrerte trossamfunn i utgangspunktet har krav på støtte, basert på medlemstall.

Støtten kan bare stanses i særskilte tilfeller.

Viser til sikkerhetsmyndighetene

– Hvis vi mottar konkrete bekymringsmeldinger eller varsler, vurderer vi om det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser, skriver avdelingsdirektør Hege Skaanes Nyhus hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

– Hvis Statsforvalteren i Agder blir kjent med opplysninger som bør meldes til sikkerhetsmyndighetene, gjør vi det.

De ønsker ikke å utdype.

– Spørsmål som sikkerhetsmyndighetene har ansvar for, må rettes til dem, skriver avdelingsdirektør Kari Schjelderup hos Statsforvalteren i Agder.

TV 2 ba PST om deres vurdering, men de ønsker ikke å kommentere saken.

TV 2 har dermed ikke fått noen konkrete svar på hvorfor Norge vurderer situasjonen ulikt enn vårt naboland.