Dette har skjedd med de norske jordbærene

5 hours ago 5

Er du glad i smaken av norske jordbær og fløte på sommeren? Den intense sødmen, og den gode og saftige ettersmaken som får deg til å strekke etter flere?

Det norske jordbæret har en stolt historie med lokale bønder som dyrker over hele landet. Kommersiell produksjon tok fart på 1800-tallet.

I løpet av den tiden er det mye som har skjedd, ifølge Anita Sønsteby i Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

– Den teknologiske fremgangen og klimaendringer har ført til utviklingen av nye jordbærsorter, sier hun.

Betyr det at smaken vi kjenner og elsker, er i ferd med å forsvinne?

Det «originale» jordbæret

Fra 70-tallet og helt frem til rundt år 2000 var det spesielt to jordbærsorter som regjerte i Norge, ifølge Sønsteby.

Sortene heter Korona og Senga Sengana. De kan på mange måter kalles «det originale jordbæret» i Norge, og som du kanskje husker at du har gaflet i deg.

– I dag dyrkes de sjeldent fordi sortene ikke lenger er lønnsomme, sier Sønsteby.

Hun forteller at smakene var nydelige, men at det ikke tok lang tid før de første bærene begynte å mugne. Transport tålte den heller ikke særlig godt.

Derfor har Senga Sengana og Korona i stor grad måttet vike for mer hardføre jordbær.

Nå har vi et mer mangfoldig tilbud i butikkhyllene, hvor holdbarheten er lenger og smakene varierer.

– Før i tiden var det hovedsakelig 3–4 sorter som ble dyrket i mindre skala. Nå er det 10–15 sorter i produksjon, som dyrkes for å forlenge sesongen, forteller Sønsteby.

Dette er jordbærsortene i Norge

De siste årene har det kommet svært mange nye jordbærsorter. Det tar som regel åtte til ti år å utvikle en ny sort.

Sorter som finnes i Norge:

– Korona: En av hovedsortene i Norge. Det er fine bær med god kvalitet. Bærene tåler lite håndtering og blir lett stygge. Korona er populær i Norge tross den korte holdbarheten.

– Sonata: En av de populære og nye sortene på markedet. Den er stor med god smak, og egner seg i økologisk produksjon.

– Saga: En ny norsk lovende sort. Gir store friske bær med svært god smak. Plantene er store, åpne og lyse.

– Favori: Hovedsorten som dyrkes i tunnel. Bærene er faste med fin farge og tåler transport godt.

– Frida: En hardfør og kraftigvoksende sort. Bæra er relativt faste med god smak, og egner seg best til direktesalg. Sorten er sterk mot mange sykdommer.

– Polka: Modner tidlig. Bærene er store med en skinnende rød farge. Tåler høye temperaturer og er grei i smak.

– Senga Sengana: Den eldste sorten i dyrking i dag. Sorten er vinterhardfør og er sterk mot råte og mjøldogg, men på veg ut.

– Zephyr: Modnes svært tidlig. En gammel og hardfør sort. Hovedsorten i Nord-Norge på grunn av hardførheten. Smaken kan sammenlignes med markjordbær.

– Malwina: Modner sent og egner seg for å forlenge sesongen. Bæra blir mørke med svært god smak.

– Malling Centenary: Bærene blir veldig store siden det er få blomster per plante. Smaken er god med veldig god holdbarhet.

– Faith: Bæra er runde og pene, med veldig god smak. Utsatt for ujevn farge og svakt skinn. Høsteperioden er lang.

I Norge har vi veldig mange flere sorter, men dette er et utvalg av de som finnes.

Kilde: Veiledning i jordbærdyrking formgitt for Norsk Landbruksrådgivning i 2019 og 2023.

– Alle sortene har litt forskjellig utseende på bæra når det gjelder form, farge, fasthet og smak, legger hun til.

Stor nedgang

Antall jordbærbønder har rast enormt i Norge over årene. Tallet har sunket fra 2666 på tidlig 90-tallet til 269 i 2023.

Nå er det mye dyrere å ha folk i arbeid for å plukke jordbær

Audun Skjervøy er jordbærbonde i Valldal. Han forteller at yrket hans har stort frafall.

– Nå er det er mye dyrere å ha folk i arbeid for å plukke jordbær, sier Skjervøy.

– Bærplukkerlønna har økt, og det er bra. Men den har økt mer enn annen lønn, legger han til.

Videre forteller jordbærbonden fra Valldal at koronapandemien fikk flere til å kaste inn håndkleet.

– Mange jordbærbønder fikk ikke lenger arbeidskraft fra utlandet når landet stengte grensene, forteller bonden fra Valldal.

Skjervøy mener andre ga seg av økonomiske årsaker. Jordbærproduksjon var ikke lønnsomt nok.

– I tillegg er det færre lovlige tilgjengelige plantevernmidler som tar knekken på sykdom. Det gjør jordbærdyrking vanskeligere, sier han.

Risikosport under åpen himmel

Per Fredrik Saxebøl og familien har drevet jordbærbua i Drøbak i 50 år. De dyrker jordbær på friland under åpen himmel.

– Jordbærdyrking er utrolig risikofylt. Hvert år investeres det store summer, og man har rett og slett ikke råd til å mislykkes, sier Saxebøl.

– Allikevel går det som regel bra, tilføyer han.

Saxebøl forteller at hver dekar som dyrkes med jordbær koster han opptil 40.000 kroner.

Han dyrker sortene Korona, Nobel, Florence og Faith. Variasjon i bærsorten er med på å sikre høstingen.

– Jordbæret er sårbart i dyrkingsperioden. Styrtregn og kulde kan ta knekken på avlingene, forteller Saxebøl.

– Den største forandringen innen jordbærproduksjon er planter som tåler vær og vind, som ikke har problemer med sykdom og som avler godt, sier Saxebøl.

Han legger til viktigheten av å dyrke frem jordbær med fortreffelig smak, som folket vil ha.

Jordbærsortene har forskjellig smak

Årsaken til at jordbæret kanskje smaker annerledes nå enn før, er avlingen av nye bærtyper, ifølge Anita Sønsteby i NIBIO.

Hun forklarer at jordsmonn, dyrkingsmetode, vær og ulike sorter er smaksfaktorer for hvordan jordbæret du putter i munnen smaker.

– Jordbæret dyrkes på to ulike måter. Den ene er tradisjonell dyrking på friland hvor de blir eksponert for vær og vind, forteller Sønsteby.

Hun forteller at den andre måten å dyrke er i opphøyde stativer under plastdekke.

– Plasttunellene beskytter mot nedbør og vind, og gir en mer stabil produksjon og lengre sesong, sier Sønsteby.

Jordbærbøndene Skjervøy og Saxebøl mener at jordbær dyrket i tunnel kan ha dårligere smak enn frilandsjordbær, fordi de ikke eksponeres for sol og jord.

Smaker importerte jordbær likt norske?

Jordbærbonden Skjervøy mener den gode smaken er det viktigste argumentet for å velge norske jordbær.

Men kan norsk jordbær bli like på samme linje som utenlandske?

Anita Sønsteby i NIBIO forteller at flere av sortene som dyrkes i Norge, er de samme som dyrkes lenger sør i Europa.

– Dermed burde smak og utseende kunne bli mer likt. Allikevel merker man forskjell, mener Sønsteby.

– Jordbær dyrket lokalt i Norge er ferskere, og er dyrket under andre klimaforhold enn de importerte bæra, legger hun til.

Den norske jordbærsmaken blir tatt på høyeste alvor.

Sønsteby og bærforskerne på NIBIO har fått 15 millioner kroner for å optimalisere smaken av norske jordbær.

I forskningsprosjektet Jordbærsmak stiller de spørsmål om hvorfor det norske jordbæret ikke smaker like godt som før.

– Kan importerte jordbær bli lik norske jordbær på smak?

– Det er en diskusjon produsentene har hele tiden. Det er en fare for negative holdninger hvis norske jordbær smaker likt importerte, forteller jordbærbonden Skjervøy.

Han forteller at det handler om å ligge et hestehode foran for å bevare den gode norske smaken.