Dette ligner mer på nettmobbing enn konstruktiv politisk debatt

Hvorfor skjedde dette? Hvorfor oss? Hvorfor akkurat nå? Det er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å akseptere.

Å forstå avgjørelsen er både smertefullt og krevende.

Som mor og ansatt i skolen er en av våre viktigste oppgaver å lære barna hvordan de håndterer motgang, hvordan de behandler hverandre med respekt, og hvordan vi alle skal møte mennesker med verdighet.

Derfor er det vondt å se hvordan debatten etter avgjørelsen har utviklet seg. Jeg leser innlegg og kommentarfelt der enkeltpersoner blir utsatt for personlige angrep, der harde ord kastes frem og tilbake. Kjære politikere – spesielt dere som deltar i denne debatten – jeg må si at måten dere kommuniserer med hverandre på, overrasker meg. Jeg hadde forventet en mer voksen og respektfull tone. Dere er våre folkevalgte, våre representanter. Jobben deres er å arbeide for fellesskapet, å trygge oss, men også å ta vanskelige avgjørelser. Men måten dere håndterer uenighet på i offentligheten, gir meg verken trygghet eller tillit. Slike ordutvekslinger hører hjemme i lukkede rom – i møter, på telefon eller i direkte samtaler – ikke i det offentlige rom der de bidrar til splid og utrygghet. Dette ligner dessverre mer på nettmobbing enn konstruktiv politisk debatt.

Jeg er dypt skuffet over vedtaket om å legge ned Rosseland skole. Jeg er sint, lei meg og frustrert over at dere ikke ser verdien av den skolen vi har kjempet for. Jeg er spesielt skuffet over den som lo etter avstemningen – det føltes respektløst. Samtidig vil jeg rette en takk til dere som sto opp for oss, som hadde tro på oss og støttet oss gjennom denne prosessen. Og en spesiell takk til den som tok seg tid til å si «beklager» på vei ut av bystyresalen – det betyr mer enn dere kanskje tror.

Til slutt: Vi må kunne være enige om at vi er uenige. Det gjelder også i denne saken – både for politikere og innbyggere. Respekt for hverandre må være grunnmuren i enhver debatt, uansett hvor vanskelig saken måtte være.