Dette samfunnet har kanskje det trangeste rommet for homofilt samlevende

Dette frikirkesamfunnet har kanskje det trangeste rommet for homofilt samlevende i og med at predikant- og menighetsrådet i MKN i 2004 skrev en veiledning til menighetene og gav råd om at homofilt samlevende ikke skulle opptas som medlemmer. På kommende generalforsamling i mai skal kriteriene for medlemskap diskuteres. Foreliggende forslag synes å gi en åpning ved at avgjørelsen flyttes til den enkelte menighet og omtales som et pastoralt skjønn.

Da Misjonskirken Norge ble grunnlagt i 1884 med navnet Det norske Misjonsforbund, var slagordet: «Guds barns enhet og synderes frelse». Kriteriet for medlemskap var troen på Jesus Kristus. Grunnleggeren Fredrik Franson skrev i bladet Morgenrøden i 1894: «Fordi det blant Guds folk finnes ulike syn, så stilles det bare ett spørsmål til de som ønsker opptagelse i foreningen (menigheten): Er du Guds Barn? Er du gjenfødt?» Et åpent nattverdbord har vært praktisert, ofte med innledningsordene: «For alle Guds barn, men bare for Guds barn».

Misjonskirken Norge har vært mindre opptatt av enighet i lærespørsmål enn andre kirkesamfunn. Menighetene har vært forstått som fellesskapet av troende mennesker mer enn et lærefellesskap. Det har vært samvittighetsfrihet i spørsmål som dåp, nattverd og medlemskap i statskirken helt siden oppstarten. Pastoren i Larvik Misjonskirke, Ole Riise, skrev i Misjonsbladet i 1935: «Forutsatt at et menneske er omvendt til Gud, og har liv ved troen på Guds sønn, kan det bli medlem... I motsetning til statskirken rommer vår menighet kun troende, i motsetning til andre samfunn, rommer vi alle troende... Det er ikke læren som holder Guds folk sammen, det er kjærligheten til Jesus og Guds rike som binder oss sammen».

Åpen

Misjonskirken Norge har ingen egne nedskrevne lærebøker, og Bibelen som anses som den eneste rettesnor for liv og lære. På årskonferansen i 1922 sluttet Det norske Misjonsforbund seg til den apostolske trosbekjennelse. Misjonskirken Norge har også sluttet seg til Lausannepakten fra 1974. Menighetsforståelsen innebærer at kirken er forsamlingen av alle troende. Anbefalingen om at homofilt samlevende ikke kan bli medlemmer i menigheten står i motsetning til denne forståelse.

Medlemsskap forutsetter ikke et fullkomment liv. Misjonskirken Norge har i alle år forholdt seg til mennesket som samtidig rettferdig og synder. Frelsen gis av nåde for Jesu skyld, ikke som resultat av gjerninger. Helliggjørelsen kommer i neste runde, og har ikke vært satt opp som kriterium for medlemskap. Misjonskirken Norge favner mennesker som spenner fra lutheranere til pinsevenner. Derfor finnes det nok også medlemmer som følger helliggjørelsesbevegelsen i tanken om at et menneske kan oppnå syndfrihet fra bevisste synder i dette liv. Men den offisielle teologien har aldri vært tanken om en ren menighet eller at medlemmene skulle leve fullkomne liv verken før de blir tatt opp som medlemmer eller i etterkant.

I en tid hvor de fleste mennesker strever med livene sine, og mange kjenner på at de ikke strekker til, hverken for Gud eller medmennesker, er det avgjørende viktig at evangeliske menigheter fremstår som oaser der mennesker opplever troens hvile, før de møter troens utfordring. Dette er et spørsmål om å ta nåden og dens livsforvandlende kraft på alvor. Faktorenes orden er ikke likegyldig, Dersom medlemskap knyttes til fortjeneste istedenfor nåde er det ikke bare et brudd med Misjonskirken Norges historie og tradisjon, men også med forståelsen av hva synd er og hva nåde er. Da kommer vi tett på det vi kan kalle drømmen om den rene menighet, der helligheten pålegges mennesker istedenfor nådebudskapet om at det kun er en som er hellig, og det er Gud.

På generalforsamlingen i mai samles delegater fra Misjonskirken Norges menigheter. Misjonskirken Norges ledelse har hatt samtale med lederskapet i menighetene om dette spørsmålet. Det har i liten grad vært tilrettelagt for samtaler som vanlige menighetsmedlemmer kunne delta i, lokalt eller nasjonalt. Selv om en uttalt intensjon for Misjonskirken Norge har vært å inkludere også homofilt samlevende i sine menigheter, synes det å være vanskelig å snakke om temaet. Derfor er vi en gruppe privatpersoner med lang fartstid fra Misjonskirken Norge som inviterer til en temadag i Oslo i april om hvordan også Misjonskirken Norge kan inkludere homofile i sine menigheter. Vi ønsker at denne dagen skal være en åpen og trygg arena for samtale og diskusjon. Og vi ønsker at Misjonskirken Norge skal endre bestemmelsen om at én særskilt gruppe ikke kan bli medlem i våre menigheter