Diskriminering i Norge er vanlig

Diskriminering basert på etnisitet og kultur er vanlig når folk søker jobber. Forskning fra ulike land over mange tiår viser at etniske minoriteter ofte møter hindringer når de søker jobb. Diskriminering varierer litt mellom land, men er ganske lik over tid. Ikke-hvite og muslimer er spesielt utsatt. I Norge er slik diskriminering også godt dokumentert. Studier viser at ulike etniske grupper vurderes forskjellig ut fra sin sosiale posisjon og kultur.

Rangering etter tilhørighet

Mange studier viser at det finnes en slags rangordning i Norge. Spørreundersøkelser viser at erfaringer med diskriminering varierer mye mellom ulike grupper. Samtaler med arbeidsgivere tyder på at de ofte har stereotyper som påvirker hvordan de vurderer kandidater. Eksperimentelle studier viser også at nordmenn har ulike syn på forskjellige innvandrergrupper, noe som bidrar til å skape en sosial rangordning i samfunnet.

Svensker oppfattes som "lik" og mindre truende, mens folk fra Afrika og Midtøsten ofte vurderes lavest. Dette viser hvordan kultur og hudfarge markerer avstand.

Studien i Norge

Artikkelen bruker data fra et stort eksperiment fra fem europeiske land (2016–2018), inkludert Norge. I Norge ble 2779 falske søknader sendt til jobber. Søkerne hadde like kvalifikasjoner, men navn som viste forskjellige bakgrunner fra 37 land samt Norge. Halvparten av søkerne var født i Norge, andre halvparten hadde immigrert som barn (6 år gamle). Resultatene viste at søkere med utenlandske navn hadde 20–40 % lavere sjanse for intervju enn de med norske navn. Dette tilsvarer å måtte sende mange flere søknader eller "arbeide lengre dager for samme lønn".

Diskriminering i teori

Diskriminering skjer når noen behandles dårligere på grunn av etnisitet, hudfarge, religion, kjønn eller lignende. Forskere snakker om direkte diskriminering, indirekte diskriminering, fordomsbasert diskriminering.

Statistisk diskriminering

Stereotyper fungerer som hjelpemidler som gjør komplekse situasjoner enklere, men de kan også være skadelige.

La oss se på et eksempel: Mohammed Salih Alrawi, 33 år, fra Midtøsten. Han er i en minoritetsgruppe etnisk, kulturelt og religiøst. Hvis en søknad fra en etnisk norsk person, "Ola", har X % sjanse for positiv respons, er min sjanse mindre: 16 % for syrisk bakgrunn, 16–20 % for navnet "Mohammed" (islamtilknytning).

Totalt har jeg omtrent 36 % mindre sjanse for positiv respons. Hvis Ola får svar på hver 100. søknad, må jeg sende 150 søknader for samme resultat. Dette er bekreftet av forskning. Diskriminering i Norge er vanlig. Diskriminering på etnisk grunnlag skjer i norske ansettelsesprosesser. Dette er ikke bare en antakelse, men et faktum.

Forskningsfunn er tydelige:

Navn, hudfarge og religion påvirker hvorvidt man blir ansett som en god kandidat. Slike forskjeller har vært til stede lenge, til tross for bedre utdanning og mer integrasjon. Den skjulte rangordningen fortsetter—ikke fordi det er lov, men fordi vår oppfatning av hvem som passer hvor er inngrodd i samfunnet.

Så nå er det ikke skjult lenger for deg og meg!