Disse e-postene er blitt vanlige – nå slås det alarm om norske barn

11. mars i år tikker det inn en e-post hos Heming IL, en stor, norsk breddeklubb.

De har en 13-åring som anses som et stort fotballtalent, og nå har denne spilleren, som er helt i startfasen av tenåringsalderen, havnet på radaren til en norsk toppklubb.

Hva Heming svarte skal vi komme tilbake til. Denne e-posten er uansett ikke uvanlig i Fotball-Norge, til tross for spillerens unge alder.

Tall NRK har fått fra Norges Fotballforbund (NFF) viser at det har vært en økning på 45 prosent siden 2010 når det gjelder antallet overganger for gutter og jenter på 12–14 år i Norge.

Dette er barn som bytter klubb og miljø i ung alder, ofte for å få en mer spisset sportslig hverdag.

Slår alarm

– Det har blitt helt «silly season» for barn fra 12-årsalderen, sier Einar Eide-Fredriksen til NRK.

Han er daglig leder i Heming IL og liker dårlig utviklingen han har sett de siste årene.

Eide-Fredriksen har en teori om hva som er en av hovedårsakene til at det er blitt vanligere for barn å bytte klubb i ung alder:

NFFs innføring av den såkalte Landslagsskolen sommeren 2015.

«Landslagsskolen har som intensjon å identifisere, stimulere og utvikle våre mest lovende 12–16-åringer», opplyser forbundet selv på egne nettsider.

Denne satsingen har fått sin del av æren for at norsk fotball har gått rett vei de siste årene på de fleste parametere.

«Et fantastisk tilbud for unge utøvere som drømmer om å bli neste generasjon av toppspillere», stemplet landslagsspiller Morten Thorsby det som i en kronikk i VG.

– Brukes som ringelister

Men Heming-lederen mener det samtidig har ført med seg noe negativt at NFF inviterer til talentsamlinger helt ned til 12-årsalder, når soneuttakene starter.

– Klubbene nominerer jo spillere. Uttaket publiseres så av fotballkretsen, og de store klubbene bruker dette som ringelister for å få tak i spillerne som er på de listene, mener han.

– Men offentlige sone- og kretslag har vært en del av norsk fotball i lang, lang tid. Hvorfor er det annerledes nå?

– Jeg tror pengene, spesielt i fotballen, er blitt mye større. Vi ser jo ikke de samme mekanismene i de andre særidrettene. For Heming, som har fotball, tennis, langrenn og alpin, ser vi at de andre idrettene jobber etter helt andre metoder, sier han.

Nylig fikk Heming-lederen selv kjenne mekanismene på kroppen.

Eide-Fredriksen fikk nemlig en aha-opplevelse da sønnen på 12 år ble tatt ut på det første trinnet i landslagsskolen, NFFs sonesamling.

– Det tok fire timer, så ringte den første klubben. En klubb som aldri hadde sett ham spille og ikke kjente ham, og som ikke ante hvem jeg var. Vi valgte å avslå tilbudet høflig, men det sier litt, mener han.

– Blir som støvsugere

I tillegg mener han innføringen av nasjonale ligaer for G14- og G15-lag har påvirket kampen om de yngste talentene.

Klubbene fra Eliteserien og 1. divisjon deltar nemlig i den såkalte Akademiklassifiseringen.

Da kan de stille lag i nasjonal liga, og hvis man deltar, utløser det pengeutbetalinger fra Norsk Toppfotball, noe Eide-Fredriksen mener gjør at klubbene prioriterer å stille.

– Så hvis en klubb rykker opp til 1. divisjon skal de plutselig stille doble lag i G14 og G15, i både nasjonal liga og serier i egen krets. De blir som støvsugere overfor små og mellomstore klubber i området, mener Heming-lederen.

Han mener unge fotballspillere dermed blir en «vare» som klubber kan selge.

NFF-topp: – Ikke noe som uroer meg

Håkon Grøttland, som er sjef for spiller og trenerutvikling i NFF, mener økningen i barneoverganger handler om en stadig økt konkurranse.

Både nasjonalt, men også fra utlandet, når det gjelder de beste norske talentene.

– Mange klubber vil nok si at, hvis ikke de går etter disse spillerne, så vil noen klubber i utlandet gjøre det. Det vi er fornøyde med i Norge, er at vi har en modell som toppklubbene slutter seg om, at vi venter med seleksjon og det å plukke spillere til året spillerne er 12. Hvis vi ser i en europeisk setting, så er det veldig spesielt, mener han.

At antallet barneoverganger øker er ikke noe som får alarmklokkene til å ringe på Ullevaal.

– Det er ikke noe som uroer meg. Vi ønsker at de største talentene våre etter hvert skal til toppklubber og bli håndtert der av profesjonelle folk. Og vi heier på toppen, bredden må heie på toppen, men toppen må også skjønne at de trenger bredden, mener Grøttland.

Er det ikke samtidig naturlig at de beste klubbene i Norge leter etter det neste supertalentet som kan gi dem både sportslig og økonomisk suksess?

Eide-Fredriksen har forståelse for det perspektivet, men sier opplevelsen hans er at de store eliteserieklubbene soper til seg så mange som mulig, så tidlig som mulig, bare for å ha et lodd i det lotteriet.

Og det er her det største problemet oppstår, i hans øyne.

Heming-lederen advarer sterkt mot at konsekvensene kan bli store for klubbene som tappes for talenter.

– Vi vet at 99 prosent av spillerne aldri kommer til å kunne leve av idretten, så det handler om å beholde miljøene der hvor de hører hjemme, og kameratskapet, så lenge som mulig. Det holder ungdommene i idretten, og det syns jeg vi skal jobbe sammen for å få til, sier han.

Han får full støtte fra forskningen.

«Mange eksempler på at hele lag rakner»

Den ferske forskningsrapporten «Idrett for alle i Oslo?» peker på det som kan være noen av hovedårsakene til frafall i idretten blant ungdom.

Forskningsrapporten, som markerer slutten på et femårig forskningsprosjekt, taler et tydelig språk:

«I forskningsprosjektet har det vært mange eksempler på at hele lag rakner når spillere bytter klubb» kan man lese i rapporten.

Funnene føyer seg i rekken av lignende funn.

Nylig gikk en gruppe forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH) gjennom all overgangsstatistikk fra Oslo fotballkrets, og i en rapport som ble publisert i 2024 slås det fast at det er lite som tyder på at det er god talentutvikling å samle de beste spillerne i de største klubbene.

Overdreven konkurranse og seriøsitet i idretten er også blant de vanligste årsakene til at ungdom velger å slutte med idrett i Oslo, slås det fast.

NFF-Grøttland har sympati med klubbene som opplever at enkeltlag rakner når de beste spillerne forsvinner.

Derfor kommer han også med en appell til klubbene som er på talentjakt.

– Målet må være at de som skal hente noen, må hente den de har aller mest tro på, ikke større grupperinger som raserer og ødelegger miljøet og klubbene der ute, formaner han.

Negativt e-post-svar

Tilbake til e-postene vi viste dere i starten av denne saken.

Hva skjer egentlig hvis en klubb prøver å gjøre motstand mot at unge spillere skal hentes ut av sine trygge hverdagsmiljøer?

Heming valgte nemlig å avslå toppklubbens ønske om å teste ut den talentfulle 13-åringen.

Det tok ikke lang tid før toppklubben, som NRK har anonymisert, svarte.

– Opptrer eksemplarisk

Det ble ikke brutt noen regler i dette tilfellet.

I NFFs overgangsreglement for spillere under 15 år heter det at «før spilleren kontaktes med tanke på overgang, skal ny klubb på etterviselig måte sende skriftlig underretning til nåværende klubb og spillerens foresatte».

– Jeg syns våre toppklubber opptrer eksemplarisk når vi ser det nasjonalt, sier Håkon Grøttland på generelt grunnlag.

Han tror det hadde vært langt verre uten landslagsskolen. Da mener Grøttland at toppklubbenes talentsanking ville startet enda tidligere.

Men NFF-sjefen maner likevel om at alle parter må ha is i magen.

– Det er blitt litt mer jag, litt mer utålmodighet fra begge parter. Både fra foresatte og spillere, som litt tidligere vil til toppklubb. Og toppklubb som litt tidligere vil ha de største talentene til seg, forteller han til NRK.

Ute på kunstgresset i Østfoldhallen er tempoet høyt.

Spillerne der er tatt ut til å delta på NFFs nasjonale talentleir i Sarpsborg sammen med andre jevnaldrende som anses som Norges mest lovende.

13-åringen August Vedde-Fjærestad Kirkenær, som spiller for Stabæk, er blant de heldige.

Han har fått plass på det såkalte «G14 Future»-laget til NFF, et slags landslag for spillere som ikke er ferdigvokst fysisk, men som forbundet mener har ferdighetene og potensialet til å bli veldig gode.

Hele uttaket, med navn og klubb, ble før samlingen publisert på fotballforbundets nettsider.

Kirkenær spilte de første barneårene for Øvrevoll Hosle IL, men valgte å bytte til Stabæk som tiåring. Da hadde han allerede blitt kjent med klubben via et FFO-opplegg.

Han forteller at det var enkelt å bli kjent med sine nye lagkamerater i Stabæk, siden laget i stor grad består av spillere som blir hentet dit fra andre og mindre klubber.

– Det var litt tøft

Overfor NRK er 13-åringen klar på at det sportslige nivået var høyere i Stabæk og passet ham bedre.

– Der kunne jeg utvikle meg. Og jeg føler at jeg er blitt mye bedre der, sier han til NRK.

– Hvis du hadde blitt i Øvrevoll Hosle, hvordan hadde det vært for deg da, tror du?

– Det hadde kanskje vært litt annerledes, siden nivået er mye høyere (i Stabæk), svarer han.

– Men for de lagkameratene dine som ble igjen på det laget, de mista jo deg, som var en god spiller. Hvordan var det for dem, tror du?

– Nei, det var litt tøft. De gjorde det ikke så bra, i hvert fall det første året. Men det gikk seg til. Nå gjør de det litt bedre, svarer han.

På samme talentleir møter vi 14-åringen Julian Breivik Elsbak, som spiller for den Bodø-baserte breddeklubben Mørkved Sportsklubb.

Da NRK spør Julian om hva han ville tenkt dersom Bodø/Glimt hadde tatt kontakt med ham i så ung alder, svarer han fort:

– Det har allerede skjedd, faktisk.

Vil kose seg med kompiser

Men Julian valgte, i motsetning til mange andre som får en slik smigrende henvendelse, å bli værende i breddeklubben.

– Jeg synes selv at det er viktigere, nå når jeg er bare 14 år, å ha det gøy med fotball så lenge som mulig og bare kose meg med kompisene mine uten at det trenger å være så altfor seriøst, forteller han til NRK.

Elsbak mener det var en ganske lett avgjørelse å bli værende i Mørkved.

– Hvis du hadde gått til Glimt, hvordan tror du laget ditt hadde merket det?

– Jeg tror de hadde merka det ganske sterkt, fordi faren min er hovedtrener på laget. Og det hadde vært en ganske stor ting å miste både han og meg. Han hadde nok ikke vært trener lenger for det kullet.

Steffen Elsbak er trener for G15-laget til Mørkved Sportsklubb i Bodø, der Julian spiller.

Han har forståelse for at sønnen ønsker å bli i det trygge miljøet med kompisene sine en stund til.

– Nå skal man kose seg lengst mulig. Han er 14 år, går på ungdomsskolen og er ikke konfirmert engang. Man skal ha tid til de rette tingene, sier han til NRK.

– Altoppslukende

Hvis Julian hadde forlatt Mørkved og gått til en større klubb med et eget og profesjonalisert akademi, hadde hverdagen fort blitt en helt annen, tror han.

– Det er jo det som kanskje er litt vanskelig med akademier, det er veldig altoppslukende. Du har ikke så mye fritid ellers, for da er det skole. Jeg tror det for Julian var ganske enkelt å være en del av det han er en del av nå. Så får vi se fremover hva som skjer, sier pappa Steffen.

Han sier han har opplevd flere ganger at gode spillere forlater klubben.

Og når man er fra et mindre sted enn de store byene, er det ikke alltid lett å forstå verdien i at røttene blir røsket opp på en slik måte.

– Det er jo greit at man får bedre treningsstruktur og kanskje høyere nivå på trening, men kamp- og turneringshverdagen er ikke så stor lenger nord. Det hender spillere tas ut av klubb, og så møter de på de samme turneringene som de klubbene de kommer ifra, forteller han.

– Det er klart det er litt utfordrende, som breddeklubb, å se spillerne sine ta neste steg, og så er de egentlig rett tilbake igjen og får samme utfordringer som de har hatt i egen klubb, legger han til.

Han svarer «helt klart» på NRKs spørsmål om han har opplevd at lag kan rakne når gode spillere forsvinner.

Norges Fotballforbund ansatte nylig Tore André Flo som ny landslagstrener for G15-G17-nivået.

På talentleiren i Sarpsborg var han en av veilederne for Norges antatt mest lovende fotballspillere.

Flo: – Kan skade utviklingen

Flo, som selv har en lang karriere bak seg som både spiller og ungdomstrener, stiller seg bak de som er kritiske til den økte overgangsaktiviteten i ung alder i Norge.

– Jeg synes generelt sett at det er litt mye skiftning av klubber litt for tidlig. Samtidig så er det veldig individuelt. Å flytte på 14-15-åringer for tidlig passer iallfall ikke for alle. Man må være sikker på at gutten og jenta er klar for det, både mentalt og på andre områder. Hvis ikke, så tror jeg det faktisk kan skade utviklingen, sier Flo til NRK.

Tilbake til Heming.

Selv om han er kritisk til utviklingen når det gjelder antallet overganger i barnefotballen, innrømmer Einar Eide-Fredriksen at de er med på den samme karusellen selv.

– Jeg skal ikke legge skjul på at vi også er del av det samme overgangsmarkedet. Vi har ambisjoner om å ha gode utviklingslag også i ungdomskullene. Det betyr at når vi mister våre spillere til eliteserieklubbene, så går jo også vi ut og sonderer og prøver å rekruttere spillere til oss, sier han.

Dette er derfor like mye et oppgjør med egen klubb som «alle andre».

– Dette er en dominoeffekt, men det er kun ved å jobbe sammen at vi kan snu den utviklingen, sier han.