På listen finnes blant annet ett selskap Oljefondet nylig solgte seg ut av.
Publisert: 25.08.2025 19:27
Kortversjonen
- SV, LO og Rødt ønsker at Oljefondet selger seg ut av selskaper de anser som støttespillere til Israels handlinger mot Gaza.
- Pensjonssparing for ansatte i SV og LO er investert i noen av disse selskapene via Sparebank 1, noe de nå ønsker å undersøke nærmere.
- Rødt krever også at deres pensjoner skilles fra selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, ifølge Gjensidige.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Forrige uke stilte SV et ultimatum til Støre og Stoltenberg. Da krevde de at Oljefondet selger seg ut av en lang rekke selskaper, partiet mener bidrar til «Israels folkerettsstridige krigføring på Gaza».
Dersom det ikke skjer, vil partiet hverken forhandle med Ap om regjeringsplattform eller statsbudsjett etter valget.
Siden nyheten om Oljefondets investeringer i Israel ble kjent, har det solgt seg ut av en rekke selskaper.
Nå viser en gjennomgang Dagens Næringsliv og Bloomberg har gjort at fondene SVs ansatte plasserer pensjonssparing i, er investert i syv selskaper de krever at Oljefondet selger seg ut av. Plasseringene blir gjort via en hybridpensjonsavtale partiet har med Sparebank 1.
Ansattes pensjonsinnskudd blir investert videre i enkeltselskaper av fond. De ansatte har ikke mulighet til å gjøre egne investeringsvalg.
Blant selskapene er den tyske våpenprodusenten Rheinmetall. På listen er også Tami Levy Chain Stores, ett av selskapene Oljefondet nylig solgte seg ut av.
Audun Herning (SV) sier til DN at de har bedt om en ny oversikt over selskaper i porteføljen for å sikre at de ikke har pensjonssparing i selskaper som bidrar til Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord.
– Våre ansatte skal ikke tjene penger på et pågående folkemord. Om Sparebank1 ikke kan garantere at pensjonssparingen for våre ansatte ikke er investert i noen av disse selskapene, vil vi ta konsekvensen av det.
LO også investert
I gjennomgangen ble det også avdekket at LO-ansattes pensjonssparing blir plassert i en rekke selskaper de selv har krevd at Oljefondet selger seg ut av. Under LO-kongressen i mai, la de frem en liste på 47 selskaper de mener fondet bør selge seg ut av.
Men LO-medlemmenes sparepenger blir plassert i 25 av disse, gjennom en hybridpensjonsavtale hos Sparebank 1. Rami Levy Chain Stores er også blant disse.
Leder for avdeling og virksomhetsstyring i LO, Siv Schou, sier at de kontinuerlig jobber med å oppdage uønskede selskaper i fondene de er investert i.
– Vi skal ikke underslå at dette er komplekse utfordringer, og vi følger med kontinuerlig for å unngå treff på selskaper som er forbundet med risiko i forhold til brudd på våre retningslinjer. Disse treffene er selvfølgelig ikke valgt aktivt inn i porteføljen, sier hun til avisen.
Hverken SV eller LO-ansatte har mulighet til å flytte pensjonen sin til andre fond, slik som for vanlig innskuddspensjon, bekrefter Sparebank 1. Det er fordi hybridpensjonsavtaler har kollektiv forvaltning.
Rødt flagg
Også partiet Rødts ansatte er investert i en rekke selskaper gjennom pensjonssparing. Det er Gjensidige som forvalter deres penger. Fire av fem fond Rødt-ansatte er investert i, står på svartelisten.
Totalt finner DN 17 selskaper partiet krever at Oljefondet selger seg ut av.
– Rødt mener at både Oljefondet og andre norske finansinstitusjoner og selskaper skal ut av selskaper som bidrar til den israelske okkupasjonen, folkerettsbrudd og folkemord, sier partileder Marie Sneve Martinussen.
Ifølge henne har Gjensidige sagt at de har gjort aktsomhetsvurderinger etter invasjonen av Gaza og at selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten skal være ekskludert.
– Hvis det stemmer at Gjensidige ikke lever opp til disse standardene og ikke umiddelbart viser vilje til å innrette seg, må vi si opp avtalen og se oss om etter et annet alternativ som oppfyller dette.
Kommunikasjonssjef i Gjensidige Christian Haraldsen svarer at de sksla førge for at selskapene de investerer i, ikke skal være medskyldige i alvorlige menneskerettighetsbrudd. Men eksklusjon baseres på en konkret vurdering av hvert enkelt selskaps bidrag til menneskerettighetsbrudd.