DNA-test viste 55 prosent hund

5 days ago 16

Saken oppsummert

Ti personer er tiltalt for ulovlig ulvejakt i Eidskog.
De krever DNA-testing for å bekrefte om dyrene er rene ulver.
DNA-prøver viser at ulvemøkk fra området inneholder 55 prosent gener fra hund.
Saken er ennå ikke berammet for retten.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

De ti som er tiltalt etter mafiaparagrafen for ulovlig å ha skutt fredet rovvilt i Eidskog i januar i fjor, har mottat DNA-svar fra møkkprøver som er sendt til det rettsmedisinske instituttet ForGen i Tyskland. Her er prøvene sammenlignet med databaser over kjente ulve- og hybrid-stammer.

– Prøvene viser 55 prosent hund. I tillegg sier rapporten at det er en morslinje som kommer fra en østeuropeisk hybridlinje, står det klart i teksten, viser en av mennene.

TV 2 møter fem av de tiltalte i Bøndenes hus i Eidskog.

Ti personer tiltalt for ulovlig jakt på ulv og gaupe

De tiltalte har ikke testet DNA fra de faktisk felte dyrene, men mener resultatet fra møkkprøvene i området viser at de kan så tvil om også de er ekte ulver.

De mener de ikke kan tiltales for ulovlig ulvejakt dersom dyrene som er skutt også viser seg å være en blanding mellom hund og ulv.

– Er ulv fra den skandiaviske ulvestammen

Økokrim på sin side har testet DNA fra de aktuelle felte ulvene hos norske laboratorier og er klar i sin oppfatning av at det virkelig dreier seg om ekte skandinavisk ulv.

– Vi har foretatt DNA-analyse av disse prøvene via norske laboratorier. Og vi forholder oss nå til at dette er ulv. Og det går jo også frem av tiltalebeslutningen. Dette er ulv fra den skandinaviske ulvebestanden, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim til TV 2.

– Ulvene er ikke hybrider og vi vet hvor de er fra

– Vi forholder oss konkret til denne saken vi nå har tatt ut tiltale i. Og i den saken er det ikke tvil om at dette er ulv fra den skandinaviske ulvestammen, slår han fast.

Avviste DNA-prøver

Flere av de ti tiltalte i ulvejaktsaken fra Eidskog har i lengre tid hevdet at de norske databasene har DNA-referanser fra ulver som allerede inneholder en andel hund. De krever at Økokrim skal DNA-teste dyrene som er felt mot internasjonale databaser for å avklare om de er en blanding mellom hund og ulv.

Og Økokrim sendte i fjor høst inn prøver til det samme tyske rettsmedisinske instituttet, ForGen i Tyskland, for å sammenligne DNA-et med databaser over kjente ulve- og hybrid-stammer. Men etter det TV 2 erfarer kunne ikke disse prøvene analyseres.

– ForGen har valgt å ikke ta på seg oppdraget med å analysere prøver. Det har de som en privat aktør alle muligheter til. Vi har ikke noen klar tilbakemelding om hvorfor de ikke ønsket det og velger å heller ikke spekulere i deres beveggrunner, sier Høviskeland.

– Vil gjøre alt for å få det klarlagt

Trygve Staff er forsvarer for én av de tiltalte. Han har engasjert seg for å få klarlagt om de felte dyrene kan være hybrider.

– Da er det i hvert falt ikke felt dyr som er fredet etter mitt syn. Grunnlagsbeskrivelsen i tiltalen vil ikke være oppfylt, sier Staff.

Han ønsker ikke å kommentere om han stoler på DNA-grunnlaget norske myndigheter bruker for å avgjøre om et dyr er ren skandinavisk ulv.

– Det som er helt sikkert, er at vi kommer til å gjøre alt for å få dette klarlagt så grundig og ordentlig som mulig. Høyst sannsynlig må vi utenlands, til Tyskland eller Finland, for å finne ordentlig svar på dette.

– Det kan ikke henge noen ting svevende til dette helt avgjørende spørsmålet avslutter han.

Nekter for å ha skutt ulv

Samtlige av de tiltalte TV 2 har snakket med nekter for å ha vært med på noen form for organisert ulovlig ulvejakt.

En av de ti tiltalte i ulvejaktsaken, viser TV 2 området i Eidskog der Økokrim mener han felte en av de to ulvene som ble skutt 6. og 7. januar i fjor.

Han ønsker ikke å stå fram med navn, fordi det har vært mye hets mot de tiltalte i sosiale medier.

Han sier Økokrim fant blod og litt pels i snøen og at stedsdata fra telefonen hans viste at han hadde vært der i samme tidsrom som ulven ble felt.

Selv nekter han for å ha noe med det å gjøre.

– Jeg har aldri skutt ulv.

– Du har ikke vært med på lisensjakt heller?

– Jeg har ikke vært med på lisensjakt engang.

Han forteller at han bor i området og ferdes der flere ganger i uka.

– Hvor ofte ser dere spor etter ulv innover her?

– Det er veldig ofte. Opptil flere ganger i måneden. Men det varierer, sier han.

– Og det er jo de samme dyra som går igjen. Det viser jo både viltkamerabilder og synsobservasjoner. Det er mange rare farger på disse og ganske lett gjenkjennelige.

– Ingenting å skjule

En av de andre tiltalte, kommunestyremedlem Kjell Magne Tråstadkjølen i Senterpartiet i Eidskog, velger å stå fram med fullt navn og bilde.

– Jeg har ingenting å skjule, jeg har ikke gjort noe galt, sier han.

Økokrim har tiltalt ham for å ha skaffet viltkameraer til flere av de andre tiltalte – og også for selv å ha delt informasjon til de andre med formål om å skyte ulv.

I tiltalen står det:

«I perioden like forut for 16. desember 2024 til 7. januar 2025 i Eidskog, deltok han i aktivitetene til gruppen som beskrevet i post I, grunnlag a, ved å samle og dele informasjon om bevegelsene til ulver i området ved bruk av viltkameraer, rekognosering på vei og sporing.»

Også han nekter for å ha deltatt i ulovlig jakt.

– Hadde jeg enda hatt noe med det å gjøre, så skulle jeg aldri ha sagt noe. En del av greia er at jeg har fraktet viltkameraer, sier han.

– Jeg tok med noen kameraer, som ble byttet ut på grunn av en reklamasjon, fra en butikk på Gjøvik siden jeg skulle samme veien. Hadde de blitt sendt i posten, direkte fra butikken til kunden, hadde jeg ikke blitt innblandet.

– Så du har ikke vært med og jaktet på ulv?

– Nei, jeg har kun vært med på lisensjakt, og det er lovlig, jeg har løst alle papirer, alt har vært i henhold til reglene, for det blir jo kontrollert.

Økokrim har også tiltalt ham for å ha oppbevart en pistol for en venn i en safe i stedet for i våpenskapet.

– Det er et våpen en venn hadde arvet, han lot meg oppbevare det med utlånsærklæring mens han ventet på å få egen våpenlisens.

– Jeg mente det var langt sikrere å oppbevare det i safen enn i våpenskapet.

– Organisert kriminell gruppe

Økokrim har tiltalt de ti etter mafiaparagrafen for å ha deltatt i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

– Det skyldes at dette er flere personer som i samarbeid har drevet med jakt med hensikt å ta ut rovvilt, herunder ulv, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

– De har drevet på under en lengre periode med sporing, utveksling av informasjon om hvor det finnes ulv, satt ut viltkamera også videre. Og da blir dette organisert, mener vi.

Ikke mafia

Tråstadkjølen hevder den utstrakte bruken av viltkameraer i skogen for å spore ulv skyldes at de ikke vil slippe jakthundene sine når ulven er der.

– Det at man setter ut disse kameraene i skogen, hva er årsaken til det?

– De kameraene jeg har, det er for at jeg er over middels interessert i jakt. Jeg jakter elg, hare og rev, sier Tråstadkjølen.

– Og så har jeg hunder, da. Du slipper ikke dyra dine, for det er jo et familiemedlem, rett i glefsa på den såkalte ulven, som de kaller det.

Trygve Staff forsvarer en av de ti. Han er sterkt uenig i mafiabeskrivelsen.

– Intet er vel mer fjernt fra det man i vanlig språkbruk oppfatter som en organisert kriminell gruppe enn disse. I hvert fall så langt jeg kjenner min mann, sier Staff til TV 2.

– En skogens mann med hud og hår, som har jaktet fra han var en neve stor og så fredsæl og ordentlig som man egentlig kan være i det hele tatt. Og så putter Økokrim ham inn i en gruppe som hevdes å være mafiaparagrafen, det er nesten ikke til å tro.

Lokalpolitikeren Tråstadkjølen mener Økokrim har sviktet i oppgaven de har i forhold til å sikre en bærekraftig stamme av norsk ulv fordi de har latt hybrider spre seg i de norske skogene.

Men den rene norske ulven mener han er umulig å få tilbake.

– Det går jo ikke an. For den ble jo utskutt, den ble jo tatt ut i Norge. Og slik jeg forstår det, så er det den som står på Skogsbruksmuseet i Elverum som er den siste reinraseulven som var i Norge.

– Hva tenker Økokrim om å sikre en bærekraftig stamme av norsk ulv og hindre uønskede arter i å spre seg i norsk natur?

– Det er demokratiet i Norge som setter rammene for norsk rovdyrpolitikk og det er forvaltningen som utøver den politikken, sier Høviskeland.

– Økokrims rolle er å sørge for at de vedtatte reglene følges ved å etterforske og iretteføre straffbare overtredelser av regelverket.

Det er ennå ikke klart når saken kommer for retten.