Nyheten om pave Frans sin bortgang har sendt sjokkbølger gjennom den katolske verden.
Prest i den katolske kirke, Pål Bratbak fikk en litt annen start på 2. påskedag enn forventet.
Han var i full gang med forberedelsene til messe i St. Svithun katolske menighet i Stavanger, da han fikk beskjeden.
– Dette var et sjokk. Selv om han har vært syk lenge nå og har jo ikke sett veldig god ut, så kom det virkelig som et sjokk.

En pave for alle
Dødsbudskapet fra Vatikanet kom midt i den helligste påskefeiringen.
Pave Frans ble 88 år gammel.
– Hvordan vil du beskrive pave Frans?
– Han var en mann som virkelig ville nå alle. Han strakte hendene ut og var mest opptatt av de som var lengst unna.
Bratbak legger til at paven ønsket å vise at dørene var åpne for alle. Og at han ville vise at han var en pave for alle, uansett hvor i verden.
Søster Anne Bente Hadland beskriver pave Frans som en viktig symbolfigur.
– Det er jo alltid et lite sjokk når en pave dør, uansett hvor forventet det er, sier Hadland.
Hun påpeker at selv om paven var syk i lang tid, brukte han den siste tiden til å møte folk.
Ville skape fred
– Han var også svært opptatt av de tingene som nå preger verden. Blant annet Midtøsten-konflikten og det som skjer i Ukraina. Han har vært tett på de virkelig store dramatiske hendelsene, forteller Bratbak.
Presten forteller at paven også har vært tydelig i hva han har ment.
– Pavens budskap har stort sett vært å skape fred. Krig fører ikke noe godt med seg.

Fred har vært et sentralt tema for mange paver, og Hadland mener Frans hadde et ekstra sterkt fokus på dette. Hun påpeker at pavens ord har vekt, men at hans handlinger ofte er like viktige.
– Han har satt dype spor. Blant annet ved at han la vekt på perifere steder og prioritert marginaliserte grupper.
Hun trekker frem hans første besøk til Lampedusa for å møte fattige mennesker.
Samtidig erkjenner hun at Frans' utspill har vært omdiskutert, blant annet hans håndtering av situasjonen i Ukraina og avtalen med Kina.
«Usedvanlig kirkeleder»
Pave Frans inspirerte folk over hele verden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse til NTB.
– Pave Frans var en viktig og klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet. Han utfordret både politikere og samfunn til å ta større ansvar for de mest sårbare og bygget broer i en verden preget av splittelse, sier Støre.
Han legger til at paven hadde et stort engasjement for klima, nedrustning og solidaritet med verdens fattige. Og at han har inspirert folk over hele verden, ikke bare katolikker.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, beskriver pave Frans som en «usedvanlig kirkeleder».
– Pave Frans har vært en usedvanlig kirkeleder, med stort mot og mye kjærlighet til Gud og mennesker han møtte. Han utfordret og inspirerte kristne i alle kirker til å være frimodige i vår tro og ydmyke i vårt møte med andre, sier Fykse Tveit.
Han trekker også frem pave Frans sitt engasjement for fred.
Også USAs president Donald Trump skrev tidligere i dag om pavens bortgang på Truth Social:
– Hvil i fred. Måtte Gud velsigne ham og alle som elsket.
Russlands president Vladimir Putin hyller pave Frans og omtaler ham som en klok «forsvarer av humanisme og rettferdighet».
– I løpet av tiden som pave fremmet han aktivt dialog mellom den russisk-ortodokse og romersk-katolske kirke, samt et konstruktivt samarbeid mellom Russland og Vatikanet, skriver Putin i et kondolansebrev.

– I denne triste stund vil jeg formidle ord om sympati og støtte til deg og hele det katolske presteskapet, skriver Putin videre.
Siste opptreden
Ifølge Bratbak har pave Frans gjort ting litt annerledes enn tidligere paver.
– Jeg tror han har ønsket at man skal tenke litt nytt. Han valgte jo allerede da han kom ut på Petersplassen, å gå enklere kledd enn paver tidligere har gjort.
Noe av det siste han gjorde, søndag 20. april, var å hilse folket på Petersplassen i Vatikanet. Han kom ut på slutten til stor begeistring for alle de frammøtte.
– Det er veldig spesielt at dette var noe av det siste han gjorde. Akkurat idet vi feirer oppstandelsen og livets seier over døden, så går paven selv inn i evigheten.
– At han klarte å være på balkongen foran Peterskirken i går er jo utrolig.
Hadland peker også på pavens siste offentlige opptreden på Petersplassen som symbolsk og viktig.
– Det er fantastisk. Og på akkurat påskedagen, som jo er den største og viktigste dagen i kirkeåret. Det ble et verdig punktum.
Ny pave
Nå starter prosessen med å velge en ny pave. Men først må katolikker verden over sørge for den gamle pavens bortgang.
– Nå vil jo kardinalene bli innkalt til Roma så fort som mulig. Og etter en sørgetid, etter begravelsen, så går de i gang.
Hadland forteller at kardinalene vil diskutere hvilke behov en ny pave må tilgodese før de forsøker å enes om en kandidat.