Dødshjelp må utredes nå!

Stadig flere nordmenn – tre av fire – er for at dødshjelp bør være lovlig i noen situasjoner.

Et økende antall velgere i alle partier, med unntak av Kristelig Folkeparti – er for en legalisering.

Likevel er det kun Frp av partiene på Stortinget som er for, mens Venstre ønsker en utredning av dødshjelp.

I andre saker løper politikerne etter folkemeningen. I denne forholder de seg tause.

Politikerne snakker om en verdig eldreomsorg. Ingen er uenige i dette.

Mens tilhengere av dødshjelp mener det er verdighet i selv å kunne ta valg om eget liv og egen død, mener motstandere at det å bidra til avslutningen av et liv er en krenkelse av menneskeverdet.

Stadig flere leger og sykepleiere er nå for dødshjelp.

En holdningsundersøkelse viste blant annet i 2016 at over 30 prosent av legene sa seg litt eller svært enig i at aktiv dødshjelp burde være tillatt ved dødelig sykdom med kort forventet levetid.

Fortsatt har legene i sitt etiske regelverk at de ikke skal utføre dødshjelp, det vil si eutanasi eller assistert selvmord.

En rekke leger tok i 2023 til orde for at legeforeningen i stedet skal stille seg nøytrale til dette, slik flere andre lands legeforeninger har gjort. De fikk ikke gjennomslag.

En studie fra 2023 viser at 56 prosent av sykepleierne var svært enig eller litt enig i påstanden: «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid.»

Undersøkelsen viste for øvrig også at sykepleiere hadde begrenset faglig kunnskap om temaet dødshjelp og ikke minst: at det er tabu å snakke om.

https://www.vg.no/spesial/2025/valgomat/

Det er mye som er ugrei retorikk i debatten om dødshjelp.

Ett grovt eksempel er KrF-leder Dag-Inge Ulsteins kronikk i VG i juni der han spør: «Er politikere som Sylvi Listhaug, som nå argumenterer for dødshjelp, selv villige til å sette sprøyten». Å spre feil informasjon om erfaringer fra andre land, er en gjenganger.

Å karikere hva som skjer i «verstingen» Nederland eller spre halvsannheter om folks motiv for å ønske dødshjelp, hemmer muligheten til å sette seg inn i og tenke nytt om dette vanskelige temaet.

I Danmark har de allerede hatt sin utredning. I det regjeringsoppnevnte «Udvalget for en mere værdig død» anbefalte flertallet legalisering.

I sin rapport var oppgaven blant annet å «hjælpe til at nuancere regeringens beslutningsgrundlag for en dansk model for en mere værdig død».

Utvalget går gjennom flere innvendinger mot dødshjelp, blant annet fra det danske etiske råd, som i likhet med Rådet for legeetikk i her i Norge, er imot dødshjelp.

Alvorlige ulemper som normbrudd i samfunnet, ytre press for å søke dødshjelp, utglidning, eller at dødshjelp skal gå på bekostning av det palliative tilbudet finner ikke flertallet i Danmark dekning for.

De har studert erfaringer fra land Danmark, og dermed Norge – kan sammenligne seg med.

Erfaringen fra Oregon, USA, som har tillatt dødshjelp under gitte kriterier siden 1997, blir ofte brukt i debatter.

Oregon-modellen er også i Norge blitt pekt på som mulig utgangspunkt for en dødshjelpspraksis her til lands.

Å oppleve seg som en byrde for samfunnet er ikke – slik blant annet nevnte Ulstein skriver i sin kronikk – en hovedårsak til å be om dødshjelp.

De siste årene har antall dødsfall i Oregon etter den statlige, reseptbelagte dosen vært relativt stabilt.

I 2023 utgjorde det om lag 0,8 prosent av dødsfallene i delstaten. Tall fra 2023 viser – som tidligere år – at den mest vanlige årsaken til ønsket om å få dødshjelp er tap av autonomi (92 prosent), minkende mulighet til å delta i aktiviteter som gir livskvalitet (88 prosent) og tap av verdighet (64 prosent).

Andre bekymringer spiller også inn, men ovennevnte er hovedmotivene. I 2023 var 82 prosent av de som fikk assistert hjelp til å dø 65 år eller eldre, og gjennomsnittsalderen var 75 år.

Den offentlige debatten om dødshjelp blir lett en krangel preget av halvsannheter, synsing, ytterpunkter og sterke følelser, slik det gjerne blir når det er avgjørende verdier og dype tradisjoner som står på spill.

Les også: Kronikk: Uredelig debatt om aktiv dødshjelp

Nettopp derfor – og uavhengig av ens holdninger til dødshjelp – trenger vi en offentlig utredning der vi kommer til bunns i fakta, ser til andre lands gode – og mindre gode – erfaringer, og diskuterer sakens utfordringer.

Store medisinske fremskritt har forlenget livets siste fase, også der den er preget av lidelse. Det gjør at vi som fellesskap befinner oss i et nytt landskap, som krever nye tanker.

Vi må diskutere begreper som verdighet og selvbestemmelse, beslutningskompetanse, juss og etikk, hvilke kriterier som skal settes, hvor grensen skal settes, hvordan vi kan unngå ytre press, og hvordan vi skal skjerme helsepersonell som ikke ønsker å utføre eller delta i dette.

En utredning vil kunne gi oss svar på om en legalisering og/eller avkriminalisering av dødshjelp i Norge er riktig vei å gå.

Men det vil også kunne gi oss nyttig innsyn og kunnskap om de menneskelige lidelsene og det faktiske handlingsrommet vi har, slik situasjonen er i dag.

Vi ber politikerne ta folkemeningen på alvor, og nedsette et bredt sammensatt, tverrfaglig utvalg som kan gjøre oss i stand til å behandle dette vanskelige temaet grundig, kunnskapsforankret og klokt.